Anonym bruker Skrevet 2. mai 2017 #1 Skrevet 2. mai 2017 Mannen og jeg har bodd sammen i 8 år, gift i 6. Vi har to barn sammen og jeg har ett barn fra før med 100 % omsorg for. De siste 3 årene har vi slitt på grunn av mannens depresjon, langvarig fysisk og emosjonell utroskap og virkninger av hans depresjon (totalfravær av libido, intet bidrag til husarbeid eller daglige gjøremål med fellesbarna og lignende). Nå har vi fått oppsving i forholdet, han er ute av depresjonen, deltar mye mer både i husarbeid og gjøremål med alle barna, både felles og mitt særkullsbarn. Men alt av følelser fra min side har dødd, særlig når han fortsatt ikke gir meg noe oppmerksomhet verken seksuelt, som kjæreste eller venn/samtalepartner. Samtalen går tregt og han foretrekker WOW og besøk fremfor å SNAKKE med meg (vi har kjærestetid der vi sitter og glaner i en skjerm, spiser eller gjør annet som innebærer null prating). Nå har jeg blitt forelsket i en annen. Det er en mann som jeg nesten faller i gulvet bare av å se på - karismatisk, rolig, smilende og sympatisk. Det er ikke noe mellom oss og kommer aldri til å bli (jeg er ikke en utro type, mest sannsynlig ikke hans type og han ønsker mest sannsynlig ikke ei som har småbarn siden han er ferdig med sånt). Jeg treffer han kanskje 2-3 ganger i måneden i forbindelse med jobb (ikke jobbturer, men på kontoret) og vi har heller ikke kontakt på Facebook eller andre medier. Likevel går jeg og dagdrømmer om hva som kunne ha vært, oppmerksomhet han kunne ha gitt meg, kjenner på spenningen jeg føler hver gang jeg snakker med ham. Jeg vil ikke ha det sånn fordi jeg er gift og har faktisk akseptert å ha et liv uten begjær og nærhet, siden vi nå fungerer kjempefint som venner, foreldre og samarbeidspartnere, han deltar og bidrar. Hvordan bli kvitt forelskelsen? Synes den rett og slett er plagsom, og en påminnelse om mitt eget kjipe forhold. Noen med erfaring? Anonymkode: 4aaa6...589
Anonym bruker Skrevet 3. mai 2017 #3 Skrevet 3. mai 2017 Se for deg hverdagen sammen med ham, at han også blir sliten, smatter når han spiser, klør seg i skrittet i sofaen og slenger skitne sokker fra seg over alt 🙄🙄 Anonymkode: f0aab...3e1
Anonym bruker Skrevet 3. mai 2017 #4 Skrevet 3. mai 2017 7 minutter siden, Anonym bruker skrev: Se for deg hverdagen sammen med ham, at han også blir sliten, smatter når han spiser, klør seg i skrittet i sofaen og slenger skitne sokker fra seg over alt 🙄🙄 Anonymkode: f0aab...3e1 Problemet er jo at ikke alle menn er slik som klør seg overalt og strør om seg med skitne sokker Men jeg forstår poenget. Skal prøve det. Men flerårig mangel på sex overstyrer de skitne sokkene ser det ut som :S Anonymkode: 4aaa6...589
Anonym bruker Skrevet 3. mai 2017 #5 Skrevet 3. mai 2017 5 minutter siden, Anonym bruker skrev: Problemet er jo at ikke alle menn er slik som klør seg overalt og strør om seg med skitne sokker Men jeg forstår poenget. Skal prøve det. Men flerårig mangel på sex overstyrer de skitne sokkene ser det ut som :S Anonymkode: 4aaa6...589 Det er sant, men hverdagen kommer for de aller fleste, og da krymper både sommerfugler og forelskelse, i hvert fall i perioder... Anonymkode: f0aab...3e1
Anonym bruker Skrevet 3. mai 2017 #6 Skrevet 3. mai 2017 Det høres ut som om din aksept av " å ha et liv uten begjær og nærhet" er mer av teoretisk enn av praktisk art... Anonymkode: 29f2f...423
Anonym bruker Skrevet 3. mai 2017 #7 Skrevet 3. mai 2017 Jeg syns ikke man skal måtte leve uten sex og begjær. Hva med et åpent forhold? Eller innrømmer jeg gladelig at jeg ville ha vært utro om situasjonen var slik du beskriver. Anonymkode: 0f773...92e
Anonym bruker Skrevet 3. mai 2017 #8 Skrevet 3. mai 2017 Kan du ikke bare nyte forelskelsen da? Antagelig går det over av seg selv. Har hatt lignende forelskelser et par ganger i løpet av mitt nåværende forhold og synes det er spennende og oppløftende, vet at går over etter en stund likevel. Anonymkode: 680d1...e27
Anonym bruker Skrevet 3. mai 2017 #9 Skrevet 3. mai 2017 24 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg syns ikke man skal måtte leve uten sex og begjær. Hva med et åpent forhold? Eller innrømmer jeg gladelig at jeg ville ha vært utro om situasjonen var slik du beskriver. Anonymkode: 0f773...92e Mannen ønsker ikke åpent forhold, det har vi tatt opp flere ganger, i og utenfor familieterapien. Anonymkode: 4aaa6...589
Anonym bruker Skrevet 3. mai 2017 #10 Skrevet 3. mai 2017 Akkurat nå, Anonym bruker skrev: Mannen ønsker ikke åpent forhold, det har vi tatt opp flere ganger, i og utenfor familieterapien. Anonymkode: 4aaa6...589 Nei, men da må han ha sex. Vil han ikke det ville jeg ha funnet en elsker. Nok av gifte menn i tilsvarende situasjon som ønsker en hemmelig elskerinne og som har like mye å tape som deg på at det blir oppdaget. Jeg kunne ikke levd uten sex. Anonymkode: 0f773...92e
Anonym bruker Skrevet 3. mai 2017 #11 Skrevet 3. mai 2017 3 minutter siden, Anonym bruker skrev: Nei, men da må han ha sex. Vil han ikke det ville jeg ha funnet en elsker. Nok av gifte menn i tilsvarende situasjon som ønsker en hemmelig elskerinne og som har like mye å tape som deg på at det blir oppdaget. Jeg kunne ikke levd uten sex. Anonymkode: 0f773...92e Han jeg dagdrømmer om virker veldig redelig, og jeg tror ikke at han hadde gått med på å være sammen med en gift kvinne. Og jeg ønsker SELVFØLGELIG ikke å være sammen med en gift mann, slik at jeg ødelegger hans familie i tillegg til min egen!!! Anonymkode: 4aaa6...589
Anonym bruker Skrevet 3. mai 2017 #12 Skrevet 3. mai 2017 2 minutter siden, Anonym bruker skrev: Han jeg dagdrømmer om virker veldig redelig, og jeg tror ikke at han hadde gått med på å være sammen med en gift kvinne. Og jeg ønsker SELVFØLGELIG ikke å være sammen med en gift mann, slik at jeg ødelegger hans familie i tillegg til min egen!!! Anonymkode: 4aaa6...589 Når man ikke har sex med den man bor med er det man selv som ødelegger ekteskapet. Ikke den andre som da velger å få dette behovet oppfylt et annet sted. Anonymkode: 0f773...92e
Anonym bruker Skrevet 4. mai 2017 #13 Skrevet 4. mai 2017 Det du beskriver hadde ikke funket for meg. Jeg hadde gått. Du skjønner at du uansett ikke kommer til å holde ut dette resten av livet? Man har bare ett liv:) Anonymkode: 38ae7...d3e
Anonym bruker Skrevet 8. mai 2017 #14 Skrevet 8. mai 2017 På 03.05.2017 den 10.20, Anonym bruker skrev: Nei, men da må han ha sex. Vil han ikke det ville jeg ha funnet en elsker. Nok av gifte menn i tilsvarende situasjon som ønsker en hemmelig elskerinne og som har like mye å tape som deg på at det blir oppdaget. Jeg kunne ikke levd uten sex. Anonymkode: 0f773...92e Enig med denne, men det er veldig ofte 2 sider av saken.. hva med å utfordre mannen med litt sexleker og la han prøve nye ting sammen med deg før du går og finner en elsker. vibrator, analdildo osv:) mye gøy man kan ha. Anonymkode: ba16d...386
Anonym bruker Skrevet 8. mai 2017 #15 Skrevet 8. mai 2017 Jeg er i en lignende situasjon selv. (Bortsett fra at han jeg lever med er en fantastisk mann jeg elsker over alt på jord.) Likevel dagdrømmer jeg om en mann jeg kunne ha fått for noen år siden. En nydelig, kjekk, deilig mann. Og jeg nører oppunder denne dagdrømmingen og forelskelsen bevisst ved å tenke på ham jevnlig. Men du. So what? Hvis du er som meg, og ikke har tenkt til å agere på disse følelsene, hvorfor ikke bare nyte dem? Jeg elsker denne situasjonen, den gir meg deilige sommerfugler og gode tanker. De gangene jeg har sex med mannen min, har det forekommet at jeg har drømt om at det er denne andre mannen, og det gjør sexen litt mer spennende. Bra for meg, bra for mannen min. Jeg vet også at en eventuell hverdag med flammen hadde blitt til skitne sokker og kjedelig sex etterhvert, sånn er dessverre livet. Derfor nyter jeg dagdrømmingen og forelskelsen uten dårlig samvittighet. Anonymkode: d4518...b22
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå