Tospråklig

[Anonym bruker]

Jeg er tospråklig og snakker alltid spansk til mine barn slik at de skal lære det. Pappaen til barna er spansk. De lærer norsk på skolen og selv om de kun svarer meg på norsk så er det viktig for meg å holde språket for dem slik at de i hvert fall kan forstå. 

Min nye kjæreste snakker bare norsk og kan ikke noe særlig med språk.  Han ytterligere frampå at han føler seg utafor når jeg prater til mine barn på spansk. Jeg legger om til norsk om vi er alle samlet,  men om jeg kun skal si noe til dem eller snakke til dem om noe så går det i spansk. 

Hva mener dere om hans holdning ? Jeg føler jo at jeg utelukker han når jeg slår over til spansk men jeg kan jo ikke slutte med det. 

Anonymkode: f7011...eb0

[Anonym bruker]

Jeg synes det er frekt å snakker et annet språk når noen andre er til stede. Jeg var på en helgetur en gang og der snakket en mor på polsk til barnet sitt hele tiden. Man blir usikker og hun kan jo baksnakke meg eller være skikkelig ufin mot datteren uten at jeg visste det.  Jeg ville ha snakket norsk når han er til stede. Hvis du synes det blir for lite, sett av tid og informer om det.

Anonymkode: 0add7...04b

[Anonym bruker]

Mine barn er tospråklig. Pappaen er fra et annet land. Han snakker bare på sitt morsmål til barna og jeg synes det er viktig. Jeg forstår ikke alt, men føler meg ikke utenfor for det. Tenker at det er viktig at de lærer pappaens språk. Det gjør det lettere å ha relasjoner til farssiden av slekten når de kan snakke sammen og forstå hverandre når de møtes.

Synes du skal fortsette å snakke spansk til barna dine uavhengig av hva andre synes.

Anonymkode: a96c7...4d1

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg synes det er frekt å snakker et annet språk når noen andre er til stede. Jeg var på en helgetur en gang og der snakket en mor på polsk til barnet sitt hele tiden. Man blir usikker og hun kan jo baksnakke meg eller være skikkelig ufin mot datteren uten at jeg visste det.  Jeg ville ha snakket norsk når han er til stede. Hvis du synes det blir for lite, sett av tid og informer om det.

Anonymkode: 0add7...04b

Hvorfor tror du at du blir baksnakket? Jeg tror han også føler det....men jeg har da mange muligheter å baksnakke han når han ikke er til stede.  Hvis jeg hadde ønsket å baksnakke han da. Ser ikke noe grunn til å baksnakke han til barna mine, hva sier det om han om han skulle tro at jeg gjør det? Dårlig selvtillit ? 

Det er jo en grunn til at jeg snakker spansk, jeg gjør det jo for dem. Jeg skjønner at det kan være plagsomt å ikke forstå men han visste jo dette før vi ble sammen.  Han kan jo også lære seg spansk om han har lyst. 

Jeg synes det er dårlig gjort av han. Nå går jeg rundt og må passe på og oversette til han for at han ikke skal føle dette. Dobbelt slitsomt.

Anonymkode: f7011...eb0

[Anonym bruker]

Jeg vi si det kommer an på om du faktisk er tospråklig. Er ditt morsmål spansk, og har du vokst opp med to språk? Da er det viktig at du bruker det med barna dine. Om du mener du er tospråklig i den forstand at du lærte spansk av å være sammen med barnas far, så er ikke det du gjør riktig for barnas språklæring. Uansett hvor flink en er i et andrespråk, så har en ikke et vokabular og nyanse i språket på samme måte som med morsmålet. Foreldre er barnas fremste språkmodeller, så ved å bruke et språk som ikke er ens eget morsmål med dem, frarøver en den den beste språklige grunnmuren de kan få i morsmålet. Profesjonelle anbefaler alle foreldre å bruke eget morsmål med barna, så om spansk er ditt andrespråk bør du bruke norsk og heller sørge for at de hører spansk rundt seg fra både far og tv, lydbøker og lignende. 

 

Anonymkode: 7f44e...327

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vi si det kommer an på om du faktisk er tospråklig. Er ditt morsmål spansk, og har du vokst opp med to språk? Da er det viktig at du bruker det med barna dine. Om du mener du er tospråklig i den forstand at du lærte spansk av å være sammen med barnas far, så er ikke det du gjør riktig for barnas språklæring. Uansett hvor flink en er i et andrespråk, så har en ikke et vokabular og nyanse i språket på samme måte som med morsmålet. Foreldre er barnas fremste språkmodeller, så ved å bruke et språk som ikke er ens eget morsmål med dem, frarøver en den den beste språklige grunnmuren de kan få i morsmålet. Profesjonelle anbefaler alle foreldre å bruke eget morsmål med barna, så om spansk er ditt andrespråk bør du bruke norsk og heller sørge for at de hører spansk rundt seg fra både far og tv, lydbøker og lignende. 

 

Anonymkode: 7f44e...327

hi

Jeg vokste opp i Spania med spansk far og norsk mor, flyttet til Norge senere. Hadde jeg bodd i Spania så hadde jeg snakket norsk til de, men siden vi alltid snakket spansk med min eks så er det helt naturlig for meg å fortsette med det. Og viktig for meg. Og for barna. Det er min nye kjæreste som er norsk.

Anonymkode: f7011...eb0

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

hi

Jeg vokste opp i Spania med spansk far og norsk mor, flyttet til Norge senere. Hadde jeg bodd i Spania så hadde jeg snakket norsk til de, men siden vi alltid snakket spansk med min eks så er det helt naturlig for meg å fortsette med det. Og viktig for meg. Og for barna. Det er min nye kjæreste som er norsk.

Anonymkode: f7011...eb0

Da syns jeg du skal stå på ditt og kanskje heller oversette litt for ham om det blir mye spansk. 

Anonymkode: 7f44e...327

[Anonym bruker]

Det er uhøflig av deg å snakke et språk han ikke forstår, når han er tilstede. Du kan snakke spansk til barna når han ikke er der. Forstår han godt! 

Anonymkode: f22f0...22c

[Anonym bruker]

Du bør snakke ditt morsmål med dine barn, uavhengig av hva kjæresten din mener om det. Det er også det forskning sier. Han får heller lære seg litt spansk.

Anonymkode: 7da7e...ccf

[Anonym bruker]

Det kommer jo an på hvor mye han er hos dere. Dersom han stadig er der eller bor der, vil du jo nesten ikke ha muligheten til å snakke spansk med barna dersom du skal ta hensyn til ham hele tiden.

Anonymkode: 16f8f...42c

[Anonym bruker]

Vi snakker samisk hjemme, men er vi sammen med eller har besøk av folk som ikke snakker samisk så snakker vi selvsagt norsk sammen. For meg er det uhøflig å snakke et språk som ikke alle forstår

Anonymkode: e4ac1...197

[Anonym bruker]

For barnas skyld er det flott at du holder spansk ved like for dem. For forholdet er dette antakelig veldig dårlig, for det er fryktelig ekskluderende når folk kommuniserer på et språk man ikke forstår. Tror ikke jeg ville orket et privatliv der jeg følte meg utenfor pga språk. Du må antakelig velge hva som er viktigst for deg, barnas tospråklighet eller kjæresten.

Anonymkode: c36ad...8e3

[Yellow Brick Road]

Jeg har også tospråklige barn, selv om vi begge er norske. Vi snakket konsekvent norsk til barna da vi bodde i utlandet, men var vi sammen med andre som ikke snakket norsk, snakket vi til barna på det språket som alle skjønte. Det er ubehagelig når noen snakker et språk du ikke skjønner over hodet på deg.

Jeg mener at du må ballansere dette her, for jeg skjønner din nye kjæreste godt. Skal du gi barna en beskjed, sitter du sammen med dem for dere selv og snakker om noe så kan du godt snakke spansk med dem. Men skal dere føre en samtale rundt middagsbordet eller når dere er samlet til noe felles, bør du snakke norsk. Ungene klarer fint å skille mellom det og blir ikke noe dårlige i spansk selv om du snakker norsk med dem når det passer best. Jeg regner med at du ikke sitter og snakker spansk med ungene sammen med andre norske?

[Yellow Brick Road]

Det handler forresten ikke om å føle at man blir baksnakket, selv om det sikkert finnes en og annen som vil velge å oppfatte det sånn. Det handler om å bli utestengt og ikke få være med. 

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Yellow Brick Road skrev:

Jeg har også tospråklige barn, selv om vi begge er norske. Vi snakket konsekvent norsk til barna da vi bodde i utlandet, men var vi sammen med andre som ikke snakket norsk, snakket vi til barna på det språket som alle skjønte. Det er ubehagelig når noen snakker et språk du ikke skjønner over hodet på deg.

Jeg mener at du må ballansere dette her, for jeg skjønner din nye kjæreste godt. Skal du gi barna en beskjed, sitter du sammen med dem for dere selv og snakker om noe så kan du godt snakke spansk med dem. Men skal dere føre en samtale rundt middagsbordet eller når dere er samlet til noe felles, bør du snakke norsk. Ungene klarer fint å skille mellom det og blir ikke noe dårlige i spansk selv om du snakker norsk med dem når det passer best. Jeg regner med at du ikke sitter og snakker spansk med ungene sammen med andre norske?

Hi

Som jeg nevnte, alt som foregår i fellesskap tar vi nå på norsk. Men det hender jeg gir beskjeder, eller snakker om ting som omhandler kun dem (selv om han sitter i stua når vi snakker om det f.eks), evt når jeg tar de litt fatt og "kjefter" på dem for noe de skulle ha gjort eller når de krangler eller annet - da går det i spansk. Men det er i samtaler hvor han ikke er en del av samtalen nødvendigvis, hvor han heller ikke ville ha sagt noe eller blandet seg inn. Det er viktig for meg å beholde en del av språket i våre samtaler og jeg ser jo ungene mindre og mindre da de er mye på skolen, på aktiviteter eller ute med venner. Derfor må jeg plotte det inn når de er hjemme og da hender det jo at han er der. Men jeg gjør det jo aldri om vi er ute på tur f.eks. Annet enn kanskje i små setninger her og der.

Anonymkode: f7011...eb0

[Anonym bruker]

Barna mine er tospråklige. Mannen min snakker fransk. 
Jeg kan ikke så veldig mye fransk, så det er da ting iblant som jeg ikke forstår. 
Men jeg spør av og til hva det er de snakker om. Men etter 7 år sammen med han nå, så forstår jeg såpass at jeg iallfall ofte får med meg hva som er tema, selv om jeg ikke forstår alt han sier. 

Det hender han sier ting på norsk når de ikke forstår hva han sier. Jeg syns det bare er bra at han snakker fransk med de. Barna snakker bare norsk, og svarer også far på nesten bare norsk. Men de forstår iallfall veldig mye fransk. 

Jeg tenker slik at om jeg føler meg utenfor, så er det fordi jeg ikke har jobbet nok med å lære meg fransk. 

Men det hadde kanskje vært annerledes om barna også snakket fransk med far, og de hadde sittet og hatt lange samtaler der jeg da ikke ble inkludert pga språket. Jeg vet ikke hvordan det er hos dere? Blir han utelatt fra samtalene pga språket?

Anonymkode: 8b8bf...0a5