jeg jobber i bolig med atferdsproblematikk

[Anonym bruker]

De fleste av beboerne er utviklingshemmet.

Jeg har en kollega som har jobbet med disse brukerne lengre enn jeg har, og det er derfor vanskelig å prøve å veilede henne.

Dette gjelder en beboer, en mann som har historie med mye utagerende atferd og også har en utviklingshemming som tilsvarer en forståelse som en 7-10 åring.

Denne mannen får vite hvem som kommer til han 2 vakter etter, f. eks får han vite om morgenen hvem som kommer til han på kveldsvakt og på nattevakt.

Han pleier å si fra hvis det skal komme ansatte til han som han ikke ønsker at skal komme, uten at han har noen påvirkningskraft på dette. Han har så lenge jeg har kjent han (i mer enn 10 år) alltid sagt dette om en kollega, en voksen dame med helse og sosialfaglig utdannelse. Jeg ser nå når vi sitter sammen på fellesarealet at denne kollegaen min er veldig negativ mot han, sier at nå må du slutte å mase, og når du slutter å være så sur så....

I mitt hode, så tenker jeg at ingen liker å få høre at de er sure, man blir i allefall ikke blidere av den grunn, man liker heller ikke å høre at man maser når man kun ønsker å få en bekreftelse, og slike mennesker trenger bekreftelse.

Men mitt spørsmål er hvordan kan jeg veilede min kollega uten at det blir helt feil, jeg har ingen problemer med å veilede kollegaer som er yngre enn meg, og nettop har begynt å jobbe der. Må legge til at jeg har også tatt utdannelse mens jeg har jobbet i boligen, noe som en periode gjorde meg ganske upopulær når jeg "vokste forbi" mine kollegaer. Jeg måtte plutselig ta avgjørelser som ikke var like populære hos alle. Dette er noen år siden og det er på en måte blitt normalt nå.

Anonymkode: a7e24...350

[Anonym bruker]

Dette er ikke noe du kan opp med en avdelingsleder da? At det kan gå via henne? Eller ta det opp i form av en etiskrefleksjon på et personalmøte, da ueten å direkte ta henne for det, men sette det i en generellgreie, for å så se om hun tar det til seg neste gang ho jobber med han?

Anonymkode: 219cf...6ed

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dette er ikke noe du kan opp med en avdelingsleder da? At det kan gå via henne? Eller ta det opp i form av en etiskrefleksjon på et personalmøte, da ueten å direkte ta henne for det, men sette det i en generellgreie, for å så se om hun tar det til seg neste gang ho jobber med han?

Anonymkode: 219cf...6ed

jo, kan gå til leder, men synes på en måte det blir som å gå bak ryggen på henne. etisk refleksjon var lurt. Skal også minne leder på at å reflektere over etiske dilemma er noe vi bør gjøre oftere.

Anonymkode: a7e24...350

[Anonym bruker]

Dette bør du ta med deres felles leder. 

Anonymkode: fb2d6...6ee

[Anonym bruker]

Jeg synes dette er noe du må ta med leder, selv om du føler du går bak denne kollegaens rygg.

Dette er tross alt denne beboerens hjem. Og i ti år (!) har han forsøkt å si fra på sin måte hver eneste gang før denne ansatte kommer, at han ikke blir bra behandlet av henne. Da bør hun faktisk ikke lenger jobbe med ham, etter min mening. Om hun er så negativ til ham at han hver eneste gang før hun skal jobbe sier fra til andre, da er det dere andres plikt å ta saken videre på hans vegne!

Du går ikke bak din kollegas rygg, du sikrer beboerens rettigheter, en som ikke kan si fra på annen måte enn det han prøver på hver eneste gang hun skal jobbe. Om ledelsen gir henne veiledning så kan hun kanskje fortsette å jobbe med ham, om hun snur om i sin måte å behandle ham og snakke med ham på. Hvis ikke så bør han faktisk slippe å få en så negativ person inn i det som tross alt er hans hjem. Han har rett på å ikke bli dårlig behandlet i eget hjem!

Og du, HI, har ansvar for å bringe videre til ledelse som er de som kan gjøre noe med dette. Det å veilede denne kollegaen indirekte når hun i mer enn ti år (!) har vært så negativ mor denne beboeren, det tror jeg blir vanskelig. Hennes væremåte mot denne beboeren må snakkes tydelig om, da kan man også gjøre noe mer konstruktivt med det. Enten godtar hun veiledning, eller så har hun ikke noe med å jobbe med ham lenger.

Anonymkode: adbc2...844

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg synes dette er noe du må ta med leder, selv om du føler du går bak denne kollegaens rygg.

Dette er tross alt denne beboerens hjem. Og i ti år (!) har han forsøkt å si fra på sin måte hver eneste gang før denne ansatte kommer, at han ikke blir bra behandlet av henne. Da bør hun faktisk ikke lenger jobbe med ham, etter min mening. Om hun er så negativ til ham at han hver eneste gang før hun skal jobbe sier fra til andre, da er det dere andres plikt å ta saken videre på hans vegne!

Du går ikke bak din kollegas rygg, du sikrer beboerens rettigheter, en som ikke kan si fra på annen måte enn det han prøver på hver eneste gang hun skal jobbe. Om ledelsen gir henne veiledning så kan hun kanskje fortsette å jobbe med ham, om hun snur om i sin måte å behandle ham og snakke med ham på. Hvis ikke så bør han faktisk slippe å få en så negativ person inn i det som tross alt er hans hjem. Han har rett på å ikke bli dårlig behandlet i eget hjem!

Og du, HI, har ansvar for å bringe videre til ledelse som er de som kan gjøre noe med dette. Det å veilede denne kollegaen indirekte når hun i mer enn ti år (!) har vært så negativ mor denne beboeren, det tror jeg blir vanskelig. Hennes væremåte mot denne beboeren må snakkes tydelig om, da kan man også gjøre noe mer konstruktivt med det. Enten godtar hun veiledning, eller så har hun ikke noe med å jobbe med ham lenger.

Anonymkode: adbc2...844

Jeg er helt enig med deg, det er ikke sånn man skal bli behandlet i sitt hjem.
Det er flere han stadig sier at han ikke vil at skal komme, uten at jeg klarer å fange opp hva de gjør galt. Jeg har sagt til mine kollegaer at dersom beboeren sier at han ikke vil at jeg skal komme, så ønsker jeg å vite det, da jeg kanskje kan gjøre noe annerledes, eller tenke over hva jeg gjorde sist jeg var sammen med han som var negativt.
Ledelsen (fagansvarlig) har bestemt at vi ikke skal fortelle kollegaer hvis han sier at han ikke vil at de skal komme til han, da dette kan gjøre at vi gruer oss til å komme på jobb.  Dette er noe også alle er enig om, det er kun jeg som er uenig i det, og mener at vi må gå inn i oss selv for å se hva vi gjør feil, for å kunne forbedre oss.
Det er nok også vanskelig for leder å veilede, da leder og ansatt er venner. Det er nok også vanskelig å trekke min kollega ut fra han, da hun i tillegg er primærkontakt, og den som "kjenner han best". (utfra hennes og ledelsens perspektiv)

Anonymkode: a7e24...350

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er helt enig med deg, det er ikke sånn man skal bli behandlet i sitt hjem.
Det er flere han stadig sier at han ikke vil at skal komme, uten at jeg klarer å fange opp hva de gjør galt. Jeg har sagt til mine kollegaer at dersom beboeren sier at han ikke vil at jeg skal komme, så ønsker jeg å vite det, da jeg kanskje kan gjøre noe annerledes, eller tenke over hva jeg gjorde sist jeg var sammen med han som var negativt.
Ledelsen (fagansvarlig) har bestemt at vi ikke skal fortelle kollegaer hvis han sier at han ikke vil at de skal komme til han, da dette kan gjøre at vi gruer oss til å komme på jobb.  Dette er noe også alle er enig om, det er kun jeg som er uenig i det, og mener at vi må gå inn i oss selv for å se hva vi gjør feil, for å kunne forbedre oss.
Det er nok også vanskelig for leder å veilede, da leder og ansatt er venner. Det er nok også vanskelig å trekke min kollega ut fra han, da hun i tillegg er primærkontakt, og den som "kjenner han best". (utfra hennes og ledelsens perspektiv)

Anonymkode: a7e24...350

Dvs. du jobber et sted som er uinteressert i å forbedre seg. De ønsker ikke å vite det når de ev. gjør en dårlig jobb, for det er jo så ubehagelig å høre at man ikke gjør en god nok jobb. Eller om man skulle endre seg, så hadde det faktisk krevd noe av dem.

Når det er flere han sier det om, da burde det være mulig å snakke om det som et mer generelt problem. Jeg ville tatt det opp på et felles fagmøte. Noe i denne duren: "Vi vet jo alle at Per sliter med å forholde seg til noen av oss, men ikke til andre. Jeg ser at dette stresser Per hver gang noen som ikke går like bra sammen med ham skal komme på jobb. Jeg lurer på om vi kan ha et prosjekt hvor vi kan prøve å finne ut hvorfor noen fungerer bedre sammen med ham enn andre, og hva vi kan lære av hverandre. Dette er Pers hjem, og vi er jo her for å gjøre det best mulig for ham." Og så ville jeg slengt på noe faglig etter det om hvordan dette ev. kan gjøres?

Men det er ganske håpløst når både ledelsen og fagansvarlig ikke er interessert i forbedringer, når det er for tette vennskapsbånd mellom leder og de som ikke er gode nok i jobben, og når du i tillegg kanskje blir sett negativt på fordi du har tatt mer utdannning :/

Det er tydelig at dette er noe du bryr deg om, og at du ser at "Per" sliter med det også. Er det mulig å ev. gå over nærmeste leder om denne først ikke vil ta tak i det? Eller kanskje det kan være en løsning at dere bytter slik at andre blir primærkontakt for ham? Det er jo temmelig håpløst at hans primærkontakt er så negativ til ham, da er hun i beste fall kanskje "mettet" på å forholde seg til ham, og kunne hatt godt av å slippe det ansvaret.

Jeg har en helt annen helseutdanning, men tok en del ekstravakter i lignende boliger. Var dessverre noe av det samme der, og selv om jeg egentlig kunne tenkt meg å jobbe der videre så orket jeg ikke lenger se det som ikke fungerte. Ga tilbakemeldinger, men ledelsen var overhodet ikke lydhør, og jeg endte med å slutte av den grunn. Jeg orket ikke lenger se på alt som burde vært bedre uten at det ble tatt tak i. Jeg snakket også med leder over boligleder, men det var jo han over som faktisk var hovedproblemet, viste det seg, så det var ingenting jeg kunne få gjort. Jeg syntes det var vondt å se på at beboerne kunne hatt det bedre med små grep.

Anonymkode: adbc2...844

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dvs. du jobber et sted som er uinteressert i å forbedre seg. De ønsker ikke å vite det når de ev. gjør en dårlig jobb, for det er jo så ubehagelig å høre at man ikke gjør en god nok jobb. Eller om man skulle endre seg, så hadde det faktisk krevd noe av dem.

Når det er flere han sier det om, da burde det være mulig å snakke om det som et mer generelt problem. Jeg ville tatt det opp på et felles fagmøte. Noe i denne duren: "Vi vet jo alle at Per sliter med å forholde seg til noen av oss, men ikke til andre. Jeg ser at dette stresser Per hver gang noen som ikke går like bra sammen med ham skal komme på jobb. Jeg lurer på om vi kan ha et prosjekt hvor vi kan prøve å finne ut hvorfor noen fungerer bedre sammen med ham enn andre, og hva vi kan lære av hverandre. Dette er Pers hjem, og vi er jo her for å gjøre det best mulig for ham." Og så ville jeg slengt på noe faglig etter det om hvordan dette ev. kan gjøres?

Men det er ganske håpløst når både ledelsen og fagansvarlig ikke er interessert i forbedringer, når det er for tette vennskapsbånd mellom leder og de som ikke er gode nok i jobben, og når du i tillegg kanskje blir sett negativt på fordi du har tatt mer utdannning :/

Det er tydelig at dette er noe du bryr deg om, og at du ser at "Per" sliter med det også. Er det mulig å ev. gå over nærmeste leder om denne først ikke vil ta tak i det? Eller kanskje det kan være en løsning at dere bytter slik at andre blir primærkontakt for ham? Det er jo temmelig håpløst at hans primærkontakt er så negativ til ham, da er hun i beste fall kanskje "mettet" på å forholde seg til ham, og kunne hatt godt av å slippe det ansvaret.

Jeg har en helt annen helseutdanning, men tok en del ekstravakter i lignende boliger. Var dessverre noe av det samme der, og selv om jeg egentlig kunne tenkt meg å jobbe der videre så orket jeg ikke lenger se det som ikke fungerte. Ga tilbakemeldinger, men ledelsen var overhodet ikke lydhør, og jeg endte med å slutte av den grunn. Jeg orket ikke lenger se på alt som burde vært bedre uten at det ble tatt tak i. Jeg snakket også med leder over boligleder, men det var jo han over som faktisk var hovedproblemet, viste det seg, så det var ingenting jeg kunne få gjort. Jeg syntes det var vondt å se på at beboerne kunne hatt det bedre med små grep.

Anonymkode: adbc2...844

Åh, tusen takk for nydelig svar. Der satt du ord på akkurat det jeg tenkte.

Jeg blir ikke sett negativt på fordi jeg har tatt utdanning, men i begynnelsen var det vanskelig for de som hadde fortalt meg hva som var rett plutselig skulle måtte høre meg fortelle dem hva som var rett. Nå går det bedre, er 2 år siden jeg var ferdig utdannet.

Jeg har også tatt opp dette med å kalle det han sier for mas, for det var det mange som gjorde. Dette var noe jeg lærte på skolen, og noe jeg tok opp da. Han er kun interessert i å få bekreftelser, når han får det så slutter han jo å mase. Noe må han kanskje ha bekreftet flere ganger. Det ble litt bedre etter jeg tok det opp, noen klarte å se det litt annerledes da.

Ja, jeg bryr meg virkelig om hvordan de har det, og jeg vet at flere av beboerne foretrekker meg. Dette er også noe som gjør det vanskelig å ta opp disse tingene fordi det kan virke som jeg sier at jeg er bedre enn de andre, og det er jo ikke slik jeg ønsker å fremstille det.

Anonymkode: a7e24...350

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Åh, tusen takk for nydelig svar. Der satt du ord på akkurat det jeg tenkte.

Jeg blir ikke sett negativt på fordi jeg har tatt utdanning, men i begynnelsen var det vanskelig for de som hadde fortalt meg hva som var rett plutselig skulle måtte høre meg fortelle dem hva som var rett. Nå går det bedre, er 2 år siden jeg var ferdig utdannet.

Jeg har også tatt opp dette med å kalle det han sier for mas, for det var det mange som gjorde. Dette var noe jeg lærte på skolen, og noe jeg tok opp da. Han er kun interessert i å få bekreftelser, når han får det så slutter han jo å mase. Noe må han kanskje ha bekreftet flere ganger. Det ble litt bedre etter jeg tok det opp, noen klarte å se det litt annerledes da.

Ja, jeg bryr meg virkelig om hvordan de har det, og jeg vet at flere av beboerne foretrekker meg. Dette er også noe som gjør det vanskelig å ta opp disse tingene fordi det kan virke som jeg sier at jeg er bedre enn de andre, og det er jo ikke slik jeg ønsker å fremstille det.

Anonymkode: a7e24...350

Kanskje veien å gå da er å ta opp igjen det du har tatt opp tidligere, det ang. mas? Si at du har inntrykk av at ting er blitt bedre, men at det tydeligvis fremdeles er et problem for "Per" og at du tror dere alle kan ha nytte av å jobbe mer med den siden, at det da blir hyggeligere for både dere og "Per".

Kanskje dere kan gi hverandre i oppgave til neste fagmøte der igjen å komme med eksempel fra vakter med "Per", hvor han har "mast" og hvordan dere i plenum kan snakke om episodene og lære av hverandre hvordan dere kan bli mer positiv overfor "Per"?

Jeg vet ikke, tenker egentlig bare høyt med deg Det er tydelig at du virkelig bryr deg om beboerne, og da er de heldige som har deg

Anonymkode: adbc2...844