er dette sosial angst?

[Anonym bruker]

Flere ganger har jeg gledet meg veldig til noe. Jobbreise, sommerfest, konserter osv. I siste øyeblikk, samme dagen eller dagen før vil jeg ikke gå. Da vil jeg helst være hjemme på sofaen med familien min, se TV, trene eller slappe av i stedet. Har avlyst mange ting jeg skulle på i siste liten. 

Noe av dette har jeg presset meg selv til, eller samboeren min har presset meg, og da har jeg hatt det gøy. Drukket litt mye da, men dog.

i dag har det skjedd igjen. Gledet meg til en stor konsert som har vært utsolgt lenge. Men ligger i sengen, ikke stått opp enda, tenker det er bedre å ikke gå. Har ikke noe å ha på meg, føler de andre egentlig ikke vil jeg skal komme, tenker alt jeg burde gjøre her hjemme i stedet, har et sykt barn, har 1000 unnskyldninger nå for å ikke gå. 

Jeg var ikke sånn tidligere. Da var jeg med på alt. Er det noen som har det på samme måte? Er det en type angst som kicker inn? Hmm...erfaringer mottas gjerne.

Anonymkode: 7c051...d4e

[Anonym bruker]

Latskap og det å overhodet ikke anstrenge seg er ingen sykdom. 

Anonymkode: 5fa20...416

[Anonym bruker]

Sosial angst er redselen for å dumme seg ut, frykt for at andre ikke liker en. Så ja..kan vel si du har noen trekk.

Jeg kan like å være alene/hjemme, men det handler mer om at jeg samler energi av å pusle med familien. Jeg er typisk introvert 

Anonymkode: 910da...8a4

[Anonym bruker]

Høres mer ut som du er litt lat, giddalaus og ikke har energi. Det kan skje med oss alle uten at vi trenger å diagnostisere det

Anonymkode: ad26e...2a5

[Pobie]

Dette kalles front door syndrome og er veldig vanlig. Det er bare lettere å ligge på sofaen enn å orke og komme seg ut døra.

[Anonym bruker]

Nei. Sosialangst er når du har gledet deg noe men så plutselig kjenner du angst for å møte andre mennesker. 

Det du beskriver er nok mangel på energi,er ofte selv sånn når jeg først har barnefri og har gledet meg til noe,men ender opp med å være hjemme istedet fordi jeg er sliten.

Anonymkode: f9a5a...735

[Anonym bruker]

Jeg har overhodet ikke mangel på energi. Trener og går fjellturer flere ganger i uken, jobber og studerer. Følger opp unger med aktiviteter og lekser. Jeg er verken lat eller har mangel på energi.

 

hi

Anonymkode: 7c051...d4e

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har overhodet ikke mangel på energi. Trener og går fjellturer flere ganger i uken, jobber og studerer. Følger opp unger med aktiviteter og lekser. Jeg er verken lat eller har mangel på energi.

 

hi

Anonymkode: 7c051...d4e

Da har du iallfall ikke sosial angst

 

Anonymkode: ad26e...2a5

[Anonym bruker]

Jeg har sosial angst, og de definisjonene her stemmer ikke helt. 

Det du har minner litt om min variasjon av sosial angst, og det er rett før vi skal på noe at det er verst.

Snakk med legen din eller finn ut mer på nett. Selv slutter jeg aldri å utfordre meg selv, men noen ting er mye verre enn andre. Tilstelninger med mange takler jeg mye dårligere enn opplegg med færre mennesker, men sånt må en finne ut av selv.

Klem,

 

Anonymkode: 87a04...5a4

[Anonym bruker]

Kanskje du bare er introvert? Mannen min er som deg. Han har det alltid gøy, men må tvinges ut av huset.

Anonymkode: f79f4...0ad

[Mummy79]

Noe unnvikende trekk, det du beskriver er ikke direkte angst, mer unnskyldninger

[Anonym bruker]

Jeg har det som deg. Men tror selv det skyldes mer at jeg er introvert enn at jeg har sosial angst. Jeg må liksom manne meg skikkelig opp, og ta på "utadvendt-maska"mi når jeg skal være sosial med andre enn nær familie og noen få nære venner.  

Jeg har det (stort sett) alltid kjekt når jeg kommer meg avgårde, men rett før jeg går føles det som å stå på et høyt stupebrett og nøle før hoppet. Når jeg kommer meg avgårde er jeg forøvrig helt normalt pratsom, og temmelig kvikk i replikken, så det er ikke noe som holder meg mer tilbake enn det er å komme over den svært lange dørstokkmila.

Jeg var ikke slik i tenåra, men hadde det også slik som barn.

Anonymkode: 227c5...af5