Hypersensetive barn?

[Cersei Lannister]

Noen som har erfaringer med barn som er hypersensetiv og kan opplyse meg? 

PPT mener datteren min faller under den kategorien (ikke diagnostisert det)

[Anonym bruker]

Ikke for å være frekk,men er det høysensitiv du mener? Når jeg googler hypersensitv virker det mer som en allergidiagnose? https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hypersensitivitet

 

Anonymkode: c2b08...63c

[Cersei Lannister]

Også kjent som orkidebarn fant jeg ut og... Kjært barn har mange navn tydeligvis

Men ja er nok det jeg mener

[Anonym bruker]

Det er masse å lese på nett om du googler, ingen vits at jeg ramser opp det.

Men det som er viktig er å ikke sykeliggjøre det, å være høysensitiv er ikke en diagnose/sykdom, det er et personlighetstrekk.

Jeg er sensitiv selv, og har et barn som er det. Jeg har også et barn som ikke er det. Det er virkelig ingen big deal. Noen hensyn er greit å ta, lære barnet å lytte til seg selv og sine egne tålegrenser, men ikke dill og bygg oppunder. 

Min datter er nå 10 år, og vi har alltid måtte skjerme henne for for mange inntrykk. Hun blir veldig ute av seg om hun blir utslitt, så det å ta med venner rett hjem fra barnehage og nå skole er f.eks ikke noe for henne. Hun fungerer like godt som alle andre gjennom skoledagen, men så trenger hun litt tid alene på rommet sitt for å hente seg inn før hun igjen er klar for lek, venner, lyd og spetakkel. Jeg har automatisk lagt til rette så hun får disse små time-outene sine alene, det er igrunn de hensynene vi tar i hverdagen. Jeg ser når hun blir sliten, og ferier, fornøyelsesparker osv blir fort litt mye om vi ikke legger inn gode pauser, men sånn er jo jeg også så det går fint.

Hun liker overhodet ikke idrettshaller, kjøpesentere og slike steder med mye mennesker, mye lyd, mye inntrykk, men det er jo ikke ting man kan slippe helt unna så vi har prøvd å balansere dette. Vil hun ha en ny bukse får hun være med på kjøpesenteret og finne en, men vi trenger ikke vandre rundt der i timevis bare for å se når hun mistrives så veldig der.

Vi må alle tilpasse oss samfunnet vi lever i, men det er fint å ha en forståelse for personligheten til barna sine og ta litt hensyn til det i oppdragelsen. Om barnet er impulsivt, sjenert, hypersosialt, engstelig av seg, helt propell og full av krutt, høysensitivt eller hva det måtte være så må jo vi lære dem å ta hensyn både til seg selv, til andre og å tilpasse seg samfunnet rundt seg.

Anonymkode: 19143...2b9

[Anonym bruker]

Det er ikke en diagnose, men personlighetstrekk. 

Jeg er det selv, og det samme er sønnen min. Jo eldre man blir, jo enklere er det å ta hensyn til fordi man vet selv hva som funker og ikke - det tok meg ca. tjue år. Sønnen min på seks har behov for timeout, gjerne i selskaper/skolesammenheng eller plasser hvor det er mye støy/bråk og/eller mye informasjon og inntrykk. Han takler dårlig større sammenkomster, byturer etc. Men man legger jo tilrette for det uansett. 

Jeg jobber i barnehage og det går helt greit.

Anonymkode: c0176...091

[Merdee]

Det du skal frem til er sikkert sensorisk overfølsomhet eller sensorisk prosesseringsvanske, og ikke høysensitivitet. Sensorisk overfølsomhet er veldokumentert..

Ca 5- 15% av barn har dette, enten alene, eller i kombinasjon med diagnoser. Noen har det på mange områder, og andre igjen bare på noen få.

http://www.abup.no/sensoriske-prosesseringsvanske-linke-til-film/

http://innsikt.org/index.asp?id=32151

Endret 28. april 2017 av Winterlady.