Mobbing (valdressaken, men allikevel ikke Vsldressaken)

[Anonym bruker]

"Denne artikkelen gir jo et inntrykk av en veldig bekymret og innvolvert mor og et skolemiljø som ikke er preget av mobbing og utestegning slik mor hevder. Har i mine år som pedagog møtt noen få foreldre som dette som overbeskytter eget barn og tolker små hendelser de aller fleste vil anse som bagatellmessige og slikt som hender barn imellom"

 

Jeg likte ikke dette utsagnet. Jeg er opprørt over det utsagnet. At det kommer fra noen som gor seg ut for å være skolepedagog gjør meg enda mer opprørt.

Det er en kjent sak at skoler og skolepersonell bagatelliserer og underkjenner mobbing. Det krever innsikt og ressurser å forebygge og løse mobbing, som skolene ikke alltid har. Slik flytter de ansvaret for mobbingen over på det utsatte barnet. 

Når en leser avisartiklene til naboer og foreldre til de barna som sto for utestenging og utenforskap, så er jo det helt tydelig en forsvarstale. Budskapet er vi er involverte og engasjerte foreldre, med snille, greie og inkluderende barn. Det er ikke vårt, eller våre barns ansvar. Vi prøvde å hjelpe, det fikk vi ikke til, det var den ubrukelige mors som ødela datteren sin. 

 

Ikke vet jeg, det er meget godt mulig at mora har vært den sterkeste destruktive kraft, kanskje det også er mest sannsynlig. Det som gjør det mindre sannsynlig er den hårreisende forsvarstale til bygdedyret i avisa, som går rett hjem hos pedagogen på DIB, og desverre hod mange, mange andre, som ikke evner å ta innover seg mobbingens dynamikk. 

Det er temmelig sannsynlig at den jenta har kjent på en endeløs følelse av utenforskap i sitt nærmiljø. Ingenting i "forsvarstalen" fikk meg til å tvile på det. 

 

Vi har hatt en mobbesak her hos oss. Fy søren hvor ille mobbing kan være. Der har det vært skolepedagoger som forfekter tilsvarende syn som i det innlegget i den andre tråden, og slik "kastet skitt" på offeret, og priset mobbere og deres foreldre. Heldigvis har mitt barn det hatt en veldig perifer rolle, både som mobber, offer og bivåner.

Mobbing er gruppedynamikker som får fortsette pga voksne som forsterker problemer blandt barna. Det er ikke enkelthandlinger mellom enkelt elever, hvor en objektivt kan måle. 

 

Uffa meg, dette ble langt, måtte bare få det ut. 

Anonymkode: 34df6...7ba

[Anonym bruker]

Jeg følger deg helt, Hi. Jeg reagerte på den samme uttalelsen i den andre tråden. I tidligere tråder om denne saken har jeg også ment at man her skal være forsiktig å gjøre bare moren til syndebukk, for dette er en så kompleks sak, og det har vært så mange medvirkende årsaker til jentas problemer - også skolen og miljø der - at det blir veldig feil å bagatellisere andre faktorer.

Som en generell uttalelse - ikke spesielt knyttet til denne saken - det er dessverre mange som fremdeles mener at noen som bli mobbet må ha mye av skylden selv. Dette er ikke tilfelle, i hvert fall ikke i de fleste tilfeller. Jeg fikk for en del år siden se en lignende sak på nært hold. Hvor mange ganger mor der hadde bedt om hjelp, kranglet for å få hjelp og tryglet for å få hjelp, det var ikke få. Skolen og nærmiljøet bagatelliserte det og la all skyld på mor og barnet. De flyttet, men "ryktet" fulgte dem og barn hørte av voksne hva som hadde skjedd der de bodde tidligere - og barnet opplevde å gå fra å fungere på det nye stedet og være glad og ha nye venner til å på nytt oppleve mobbing. Grov mobbing, både fysisk og psykisk. Skole og lokalmiljø gjorde ikke noe. Til slutt ble barnet alvorlig fysisk syk pga. all mobbingen, og barnet utviklet også alvorlig spiseforstyrrelse pga. mobbingen. Dette var et barn som var svært intelligent og skoleflink (men var for beskjeden til å skryte av noe), som var svært flink i ulike idretter, som var vennlig og oppførte seg, hadde stor empati for andre - kanskje det var for mye å misunne med dette barnet? Den saken kunne fort ha utviklet seg til samme tragedie som valdressaken. Mor hadde kjempet mot alle etater og helsevesen for å få hjelp i flere år uten at de ble tatt på alvor noe sted. Ikke før barnet var så sykt at det kollapset og da endelig fikk bli innlagt på sykehus. Mor hadde heldigvis en familie som hadde støttet henne hele tiden, men hun sa det også, at hvis hun hadde hatt noen andre problemer selv i denne perioden så var hun redd for at hun på et punkt kunne gitt opp å kjempe videre for barnet. Jeg tror ikke noen fullt ut kan forstå hvor ekstremt tøft det kan være å leve i en slik situasjon hvor man er maktesløs og ikke får hjelp, og når man da også sliter i møte med helsevesen, skole, etater, lokalmiljø, da kan man faktisk forstå at man til slutt kanskje ikke lenger greier å tenke klart. Dette er også en situasjon som gjør de nærmeste syk! Om det da foreligger fysisk eller psykisk sykdom hos foreldrene så er det ikke sikkert de har personlige ressurser til å kjempe "till the end", men da er også det noe helsevesenet burde fanget opp etter år med kontakt. Skole burde fanget det opp og sendt bekymringsmelding til barnevernet,  barnevernet burde tatt det på alvor. Når det ikke skjer er det dessverre oppskriften på tragedie.

Jeg tror det er altfor lett å gjøre denne moren til eneste syndebukk, da er det letter å tenke at det hender ikke meg eller noen jeg kjenner, og da trenger man ikke ta "den lille mobbesaken" hvor egne barn deltar på alvor...

Anonymkode: e0289...4c0

[Anonym bruker]

Takk. Det betydde mye for meg. 

I eget lokalmiljø har jeg følt meg alene, og vært på nippet til å følge strømmen. Det hadde vært enklere for meg, og kanskje til og med for mine. 

Anonymkode: 34df6...7ba

[Nyttårs barn]

Jeg leser artikkelen på en helt annen måte. Tror for å være ærlig at det er mor som ved sin overbeskyttende væremåte har forsterket vanlig omgang blant barn og gjort det til et problem det ikke hadde trengt å bli.

Selvfølgelig er det noen som blir mobbet og utestengt og klart vi skal ta det alvorlig på alle måter.

Men alle barn er fullstendig prisgitt sine foreldre og det er slett ikke alle foreldre som i like stor grad klarer å ruste barna sine til å lære seg å få venner, beholde vennskap osv

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk. Det betydde mye for meg. 

I eget lokalmiljø har jeg følt meg alene, og vært på nippet til å følge strømmen. Det hadde vært enklere for meg, og kanskje til og med for mine. 

Anonymkode: 34df6...7ba

Jeg tror det er der det ofte ligger, det er enklere å ikke ta innover seg at mobbing foreligger, spesielt hvis det er slik at egne barn kanskje også er inkludert. Og så er det vel også foreldre som har skylapper og virkelig tror at egne barn ikke kan være med på å mobbe andre. Fordi det ofte er så vanskelige saker å gjøre noe med så kvier vel alle involverte seg også fordi det er lett å føle seg makteløs. Da er det nok enklere å skylde på andre og frita seg selv eller andre for skyld og dermed også ansvar for å gjøre noe med saken.

Håper det ordner seg der du bor!

Anonymkode: e0289...4c0

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Nyttårs barn skrev:

Jeg leser artikkelen på en helt annen måte. Tror for å være ærlig at det er mor som ved sin overbeskyttende væremåte har forsterket vanlig omgang blant barn og gjort det til et problem det ikke hadde trengt å bli.

Selvfølgelig er det noen som blir mobbet og utestengt og klart vi skal ta det alvorlig på alle måter.

Men alle barn er fullstendig prisgitt sine foreldre og det er slett ikke alle foreldre som i like stor grad klarer å ruste barna sine til å lære seg å få venner, beholde vennskap osv

Det er mulig at mors væremåte har trigget mobbing og det at det har vært vanskelig for jenta å ha vanlig omgang med andre barn. Men uansett årsak så er mobbingen isolert sett like alvorlig.

Enig med deg ellers, og siden det ikke er slik at man velger sine foreldre, så er man dessverre prisgitt de foreldrene man får så lenge lokalmiljøet, barnehage/skole og helsevesen ikke fanger det opp og gjør noe med det.

Anonymkode: e0289...4c0

[Nyttårs barn]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Det er mulig at mors væremåte har trigget mobbing og det at det har vært vanskelig for jenta å ha vanlig omgang med andre barn. Men uansett årsak så er mobbingen isolert sett like alvorlig.

Enig med deg ellers, og siden det ikke er slik at man velger sine foreldre, så er man dessverre prisgitt de foreldrene man får så lenge lokalmiljøet, barnehage/skole og helsevesen ikke fanger det opp og gjør noe med det.

Anonymkode: e0289...4c0

Hvis jeg skulle ha forfulgt enhver bemerkning, utakt i utvikling, hastighet folk går i på skoleveien, valg av venner osv som mine barn opplever i sine liv så ville jeg ødelegge masse for dem.

Barn må få lære å omgås andre, en mor kan ikke gå inn å kontrollere barnas venner, at de kun skal leke med hennes barn og den slags. Det som skjer da er at andre trekker seg unna, blir usikre osv  Vi kan ikke overtolke alt som skjer med barna våre i verst mulig mening.

Klart at i det store bildet så er det et mye større problem at barn opplever mobbing og at skolen ikke tar dette seriøst nok, mange lider under dette og det er ikke greit.

Men slik jeg leser denne saken så er det ikke slik at ikke ting er tatt alvorlig. Det hjelper ikke å sette inn tiltak på skolen hvis det er i hjemmet problemene ligger.

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Nyttårs barn skrev:

Hvis jeg skulle ha forfulgt enhver bemerkning, utakt i utvikling, hastighet folk går i på skoleveien, valg av venner osv som mine barn opplever i sine liv så ville jeg ødelegge masse for dem.

Barn må få lære å omgås andre, en mor kan ikke gå inn å kontrollere barnas venner, at de kun skal leke med hennes barn og den slags. Det som skjer da er at andre trekker seg unna, blir usikre osv  Vi kan ikke overtolke alt som skjer med barna våre i verst mulig mening.

Klart at i det store bildet så er det et mye større problem at barn opplever mobbing og at skolen ikke tar dette seriøst nok, mange lider under dette og det er ikke greit.

Men slik jeg leser denne saken så er det ikke slik at ikke ting er tatt alvorlig. Det hjelper ikke å sette inn tiltak på skolen hvis det er i hjemmet problemene ligger.

Men skolen har også et ansvar for å ta saken videre til barnevernet om foreldre påvirker barns situasjon så negativt at andre trekker seg unna. Og da har man igjen barnevern og helsevesen som også burde tatt tak i saken etter kontakt med mor og barn og ikke minst etter bekymringsmeldinger.

Anonymkode: e0289...4c0

[Nyttårs barn]

Det har skolen absolutt, og omgivelsene også!

Det har vel og noe med hva vi gjerne oppfatter som omsorgssvikt. Vi ser vel gjerne etter barn som lever under andre typer forhold når vi tenker på å sende en bekymringsmelding.

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Nyttårs barn skrev:

Det har skolen absolutt, og omgivelsene også!

Det har vel og noe med hva vi gjerne oppfatter som omsorgssvikt. Vi ser vel gjerne etter barn som lever under andre typer forhold når vi tenker på å sende en bekymringsmelding.

Du har sikkert rett i det. Vi ser det jo bare her inne stadig vekk, noen skriver om forhold som er bekymringsverdige og blir likevel har av mange frarådet å sende en melding til barnevernet. Ofte er det da helt klare bekymringsverdige forhold, men kanskje ikke av typen mange har som stereotype på omsorgssvikt. Det er jo også vist at jo mer "oppegående" foreldre tilsynelatende er, jo mer ressurssterke de er materielt, jo sjeldnere blir nødvendige tilfeller meldt til barnevernet. Hadde noen f.eks. skrevet en tråd her inne som fortalte de var bekymret for denne jenta, da ville de trolig fått høre ting som "tror du ikke moren selv ser hvor tynn hun er og har tatt tak i det??" eller "selvfølgelig får hun oppfølging av helsevesenet, så ikke gjør situasjonen enda verre med å gi mor bekymringer for barnevernet også"... Det er nettopp slike holdninger som gjør at mange saker som er avgjørende å gjøre barnevernet oppmerksom på aldri kommer dem for øret :/

Så om ikke for noe annet så kanskje det kan komme noe godt ut av den tragiske valdressaken, at flere blir oppmerksom på andre typer bekymringsverdige forhold som må meldes barnevernet.

Anonymkode: e0289...4c0

[Anonym bruker]

Akkurat i valdressaken ble det meldt til barnevernet flere ganger, men mer flyttet på seg flere ganger i samme periode. 

Anonymkode: ea912...04d

[Nyttårs barn]

Poenget er at det ble meldt for sent. Det ble meldt når hun var begynt å flytte rundt, ta barnet ut av skolen osv.

Her burde nabolag, venner og skole meldt inn når barnet var i småskolealder. Dette er et usunt forhold mellom mor og barn. Ingen tvil om at mor levde og åndet for jenta si, men det kan gå for langt slik at barnet lider under det.