Å be alle, unntatt en....

[Anonym bruker]

Vi er alle enige i at det ikke er greit blant barn. Men hva med voksne? 

En kollega fyller 40 og har bedt hele avdelingen - 8 stk. Men ikke meg. 

Jeg er sjefen. 

Er det egentlig greit? Bare fordi jeg er et hakk over i jobbsammenheng? Jeg har aldri bedt noen i min bursdag men det er fordi jeg mener jeg som leder skal distansere meg litt og ikke vil trenge meg på privat, men nå kjenner jeg veldig på at alle andre med ektefeller er bedt men ikke jeg. På jobb har alle en god tone, også jeg. 

 

Noe sier meg at jeg skal heve meg over men det er litt sårt... 

Anonymkode: 5b123...136

[Anonym bruker]

Nei, jeg synes ikke det er greit.

Anonymkode: 2f0d5...e6e

[Anonym bruker]

Ville bare tenkt på dette som sjef/ansatt-skillet. Mest sannsynlig er det at å invitere sjefen kan sette "begrensninger" på hvordan man føler man kan oppføre seg. 

Anonymkode: 62c63...3de

[Anonym bruker]

Ikke greit 

Anonymkode: ce9bb...9e1

[Evablaum]

Du vil ikke invitere noen, men forventer å bli invitert selv? Eh.... Fint det! 

[Anonym bruker]

Synes det er "greit" siden du er sjefen. Nå ville ikke jeg invitert alle mine kollegaer, ville føltes naturlig å be 5 av 13. Uansett hvor god tone jeg har med sjefen har jeg hverken et venninneforhold eller et så vennskapelig forhold at det er naturlig å be henne. 

Sjefen min er en god leder, en fin dame og et godt menneske, men jeg vil ikke ha henne i bursdagen min. 

Ikke ta dette personlig, mulig hun har slike sperrer som jeg har. 

Anonymkode: 73db8...875

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Evablaum skrev:

Du vil ikke invitere noen, men forventer å bli invitert selv? Eh.... Fint det! 

Det er forskjell på å ikke be én og å ikke be noen. Skjønner du virkelig ikke det altså? 

Anonymkode: 48934...ecc

[Anonym bruker]

Som voksen inviterer man hvem man selv vil hjem til seg. Ikke unormalt å skille mellom kollega og sjef.

Du får bli venner med de andre sjefene.

 

Jeg ville heller ikke hatt sjefen min hjemme hos meg selv om vi har et godt forhold på jobb. Er noe sammen med kollegaer på fritiden.

Anonymkode: 396d4...6be

[Anonym bruker]

Jeg ville aldri invitert min avdelingsleder på fest, men gode kollegaer inkluderes selvsagt. For meg er det helt naturlig. 

Å være leder er ikke sidestilt med å være kollega. Det er et ujevnt maktforhold, leder er en posisjon hvor ting kan brukes mot meg, og selv om jeg er høflig og inkluderende mot leder i lunsjen og på treffpunktet i arbeidshverdagen er det IKKE sammenlignbart med vennskap med gode kollegaer. 

Anonymkode: 2e2d4...a58

[Evablaum]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er forskjell på å ikke be én og å ikke be noen. Skjønner du virkelig ikke det altså? 

Anonymkode: 48934...ecc

Hva er forskjellen? Hvis min leder aldri hadde invitert noen av oss til noen sosiale sammenkomster noengang, så hadde jeg tenkt at hun ønsker å ha et tydelig skille der. Skjønner? Eller, det er litt vanskelig kanskje.... 

[Iiiiik]

25 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er forskjell på å ikke be én og å ikke be noen. Skjønner du virkelig ikke det altså? 

Anonymkode: 48934...ecc

Men hvis sjefen selv signaliserer at det er et skille der, og de andre forholder seg til det, da kan ikke sjefen være fornærmet etterpå. Jeg er leder selv, og vet at alle de andre i teamet var bedt i en bursdag nettopp, mens jeg ikke var invitert. Helt forståelig og helt greit. 

[Lagertha]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vi er alle enige i at det ikke er greit blant barn. Men hva med voksne? 

En kollega fyller 40 og har bedt hele avdelingen - 8 stk. Men ikke meg. 

Jeg er sjefen. 

Er det egentlig greit? Bare fordi jeg er et hakk over i jobbsammenheng? Jeg har aldri bedt noen i min bursdag men det er fordi jeg mener jeg som leder skal distansere meg litt og ikke vil trenge meg på privat, men nå kjenner jeg veldig på at alle andre med ektefeller er bedt men ikke jeg. På jobb har alle en god tone, også jeg. 

 

Noe sier meg at jeg skal heve meg over men det er litt sårt... 

Anonymkode: 5b123...136

Du distanserer deg, derfor gjør de det 😉

[Anonym bruker]

Det er helt greit, mener jeg. Særlig når du har den holdningen at du skal distansere deg litt og at det er et skille, dette oppfatter selvsagt dine medarbeidere og har kun tatt hensyn til dine holdninger. Dette kan du ikke bli fornærmet for. Eller du kan selvsagt det, men det er helt ubegrunnet og til dels selvvalgt.

Anonymkode: ed9ac...055

[Luksusdyret]

Litt teit å sutre at folk ikke inviterer deg når du aldri inviterer noen av dem nettopp for å ha skille leder/ansatte. Hva er egentlig problemet? Fikk du ikke tatt noen av ansatte på fersken pratende dritt om deg i fylla? Så synd da...

[Anonym bruker]

Hvorfor inviterer vi aldri læreren på klassefest? 

Anonymkode: 92616...8fc

[Evablaum]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor inviterer vi aldri læreren på klassefest? 

Anonymkode: 92616...8fc

Fordi læreren aldri inviterer dere

[Anonym bruker]

Du er sjefen. Det er helt greit, og ganske naturlig, at du ikke er invitert.

Anonymkode: a8d81...ac0

[Anonym bruker]

En av mine beste venninner var først min sjef. Vi var ikke venninner da,kunne komme også opp i konflikter. Vi møttes aldri utenom jobben og jeg tenkte på henne da som en hvilken som helst kjedelig masete sjef. Etter at vi begge sluttet å jobbe i denne firma,ble vi venninner. Nå møtes vi veldig ofte,vi har barn på samme alder,hjelper hverandre med råd og alt vi trenger. Jeg ville aldri bedt sjefen på feiring utenom jobben. 

Anonymkode: 3cc11...3b9

[Anonym bruker]

Jeg er leder og driver mitt eget firma, og det er en selvfølge at mine ansatte ikke ber meg til deres bursdagsfeiring selvom de ber alle andre I bedriften.

Det er en stor forskjell på å være vanlig ansatt og leder, og uansett hvor god tone vi har på jobben vil det alltid være et usynlig skille som skaper andre relasjoner enn om jeg var en vanlig ansatt. Hvis jeg som leder skulle blitt bedt ville det blitt en annen atmosfære på bursdagen som ofte ikke er veldig heldig med tanke på de andre.

Det er en realitet at som leder så finner man ikke venner på jobb, og det å være leder er en ganske så ensom jobb.

Anonymkode: 96bf0...274

[Evablaum]

Hvor ble det av hi?

[Anonym bruker]

Jeg ville aldri bedt noen av mine sjefer på fest. Skal jeg ha fest, vil jeg føle meg fri. Det gjør jeg ikke om sjefen er der. Jeg ville også sett litt ned på en sjef som ble full og tullete.

Har til og med fjernet kolleger fra min Facebook når de har blitt avdelingsledere. Rett og slett fordi jeg vil markere et skille mellom jobb og fritid. Sjefen trenger ikke vite hvordan jeg lever mitt liv på fritiden.

Anonymkode: cf708...7b9

[Anonym bruker]

Det der er et tveegga sverd. Ikke rart ledere er ensom sier nå jeg.

Mannen min er leder, og han sier han føler seg ensom og isolert i jobben sin. Dette har mye med at de andre ansatte prater med hverandre og er venner, men ikke med han. De spiser til og med lunsj i et "skur" framfor på pause-rommet hvor alle kan delta (var slik før han begynte der altså).

Men er som mange sier. Ledere finner ofte venner uteom jobb, desverre.. En annen side av saken er at man skulle tro at voksne mennesker greide å være såpass voksne at det å inkludere alle var noe som var naturlig. Spesielt når man pålegger barna det. Desverre er min erfaring at det bare er en utopi. Ledere er gjerne en fungerende "foreldre" for sine ansatte, hvor de ansatte er som "barn" som på ulike vis prøver å få viljen sin og mange ganger har en atferd deretter.

Den siden av saken er faktisk ganske komisk! Sånn sett skjønner jeg de lederne som ønsker å finne venner andre plasser.. 

Anonymkode: e2027...a95