Skuffet over barnas besteforeldre (mine foreldre)☹️lee

[Anonym bruker]

Jeg og mannen har to fine barn på 2 og 4 år. Vi bor i en liten by og er så heldige at begge settene med besteforeldre bor i samme by som oss. Både mine foreldre og svigers er gift, spreke og relativt unge besteforeldre. Alt ligger til rette for at det skal være mye nærhet og kontakt mellom oss og besteforeldrene, men slik er det dessverre ikke - iallefall ikke fra mine foreldres side. 

Svigers er ivrige på å møtes ofte og vi blir stadig invitert over på hverdagsmiddagen midt i uka, turer i nærområdet og overnattinger for eldstebarnet eller at de kommer til oss. Når vi er på besøk er de helt "tilstede", leker med barna og snakker med oss. Koslig og avslappet stemning. Ungene er veldig trygge og avslappet rundt sin farmor og farfar.

 

Så var det mine foreldre da..Jeg vokste opp i en søskenflokk på 3 og foreldrene våre var veldig flinke til å følge opp, ressurssterke og gode foreldre. Vi tre søsknene er relativt spredt i alder, men yngstemann er 22 år nå, så de har ikke lenger egne småunger de må følge opp. For meg er det derfor naturlig å forvente at de også vil være interesserte og opptatt av barnebarna sine (De har bare våre to som barnebarn). Men nei..De har begge krevende lederstillinger og er derfor mye opptatt på jobb, men fritiden deres velger de å bruke på egen oppussing, trening, turer, hagearbeid, turer på hytta og tid hjemme. Vi og barna blir så og si aldri prioritert.  Det å møte barnebarna er noe i med ytterste sjeldenhet velger å bruke tid på, selv om vi bor i samme by! De kommer nesten aldri innom på hverdager og i helgene er de som regel opptatt med egne ting. De ringer nesten aldri eller tilbyr seg å hente i bhg eller passe barna. Når vi er på besøk er det veldig "korrekt" og "stivt", da det om regel er i en litt mer formell setting (f.eks fødselsdag, påsken, jul osv) enn en helt vanlig hverdag. Samtidig forventer de at barna skal være "lojale", kjente og kontaktsøkende når de møtes. Minstemann hos oss er litt beskjeden og er derfor litt skeptisk av seg. Min mor blir derfor litt irritert og såret når h*n ikke viser henne den store nærheten og kjærligheten. H*n vil f.eks ikke bli holdt av mormor/morfar og søker mot oss i starten. Da blir min mor tydelig såret og fornærmet og hun klarer heller ikke å skjule det. Eldstemann er også litt fraværende ovenfor sin mormor og morfar. De blir litt for fjerne for barna og de kjenner dem ikke like godt som sine andre besteforeldre.

Da jeg og moren min har et litt anstrengt forhold er det nærmest umulig å ta dette opp med henne og jeg kjenner at vi kommer liten vei med situasjonen. Jeg føler likevel på en enorm skuffelse over mine egne foreldre og jeg er utrolig overrasket over hvor lite interesse de viser ovenfor barnebarna sine. Jeg har helt klart endel forventninger jeg føler ikke blir oppfylt, men jeg synes ikke de er urimelige. Jeg forsøker å glede meg over hvor nært forhold barna har til sine farmor og farfar, men det er utrolig vondt å kjenne på at mine egne foreldre ikke bryr seg like mye om sine barnebarn.

Noen som er i samme situasjon og har gode råd?.

Anonymkode: 6412e...67f

[Anonym bruker]

Hva om du snur litt på det, du begynner å by dem på hverdagsmiddag hos dere? Da kan du si at du har sett at barna er litt mer reserverte rundt dem, og at du ønsker at de skal få nærmere forhold til dem, og derfor hadde det vært fint om dere kunne møtes litt oftere i litt mer uformelle situasjoner.

Når ungene dine er såpass reserverte overfor dine foreldre så er det jo heller ikke noe rart om besteforeldrene vegrer seg for å ha dem hos seg. Det ville jo pr. i dag ikke vært noe bra for noen av dem, trolig.

Be dem med på en times tur med barna neste lørdag eller søndag formiddag (eller ettermiddag om de er opptatt formiddag).

Forsøk å ta mer initiativ selv til f.eks. etter sommeren, har de ikke fulgt opp og noe er endret til da tenker jeg at du får det bedre om du bare aksepterer at dine foreldre ikke er slik du skulle ønske de var, og heller fokusere på hvor heldige du og barna er som har dine flotte svigerforeldre

Anonymkode: a4cea...5d6

[TinaK 1990]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva om du snur litt på det, du begynner å by dem på hverdagsmiddag hos dere? Da kan du si at du har sett at barna er litt mer reserverte rundt dem, og at du ønsker at de skal få nærmere forhold til dem, og derfor hadde det vært fint om dere kunne møtes litt oftere i litt mer uformelle situasjoner.

Når ungene dine er såpass reserverte overfor dine foreldre så er det jo heller ikke noe rart om besteforeldrene vegrer seg for å ha dem hos seg. Det ville jo pr. i dag ikke vært noe bra for noen av dem, trolig.

Be dem med på en times tur med barna neste lørdag eller søndag formiddag (eller ettermiddag om de er opptatt formiddag).

Forsøk å ta mer initiativ selv til f.eks. etter sommeren, har de ikke fulgt opp og noe er endret til da tenker jeg at du får det bedre om du bare aksepterer at dine foreldre ikke er slik du skulle ønske de var, og heller fokusere på hvor heldige du og barna er som har dine flotte svigerforeldre

Anonymkode: a4cea...5d6

Veldig enig!!

[Anonym bruker]

Jeg er enig med de to over, kan du legge til rette for mer samvær? Det høres jobut som dere avlastes av det andre settet med besteforeldre. I tillegg er dine foreldre nå ferdig med småbarn og har travle jobber. De prioriterer annerledes og det er deres rett, men da kan de ikke regne med å ha hengivne barnebarn. 

Anonymkode: 5275e...80d

[Anonym bruker]

Jeg må bare si at jeg forstår dine foreldre godt!

De har krevende lederstillinger og er nå endelig ferdig med egne barn. Men dine forventninger til oppfølging av barnebarn er skyhøy!

Hvis mine barn hadde så store forventninger til henting i bhg, middager i ukedagene, spontane besøk osv når jeg jobbet 100% i en krevende lederstilling hadde jeg blitt sjokkert!

Håper jeg får mer selvstendige barn med en større forståelse for at jeg har mine egne ting å følge opp i hverdagen. 

Anonymkode: bd1af...e80

[Anonym bruker]

Man høster som man sår.. Besteforeldre som ikke prioriterer barnebarn får et perifert forhold til dem. Jeg har selv vokst opp med liknende forhold, og det tror jeg besteforeldrene mine kjenner på i deres alderdom. Det var for sent da...det ble pliktbesøk og høflighetsprat. De andre besteforeldrene ble hengivne oldeforeldre for mine barn.

Det er deres valg. Et elendig valg spør du meg. Men at du kan endre deres prioriteringer har jeg dessverre ingen tro på. 

Anonymkode: 90461...aae

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg må bare si at jeg forstår dine foreldre godt!

De har krevende lederstillinger og er nå endelig ferdig med egne barn. Men dine forventninger til oppfølging av barnebarn er skyhøy!

Hvis mine barn hadde så store forventninger til henting i bhg, middager i ukedagene, spontane besøk osv når jeg jobbet 100% i en krevende lederstilling hadde jeg blitt sjokkert!

Håper jeg får mer selvstendige barn med en større forståelse for at jeg har mine egne ting å følge opp i hverdagen. 

Anonymkode: bd1af...e80

Endelig ferdig med egne barn...

Håper jeg får mer selvstendige barn..

 

Wow. Dette var trist lesing. Jeg har en høy stilling, men aldri om jeg ville prioritert den foran mine barn (som er en glede å følge opp). Eller barnebarn.

 

 

Anonymkode: 90461...aae

[Anonym bruker]

Forstår deg godt hi... opplever det likt likt  men jeg tror også vi må innse at også besteforeldre har forandret seg med tiden, og ønsket om egentid og selvrealisering har kanskje blitt større. Selv har jeg bare mått kjøre forventningene mine ned på null, fordi jeg ble så irritert. Jeg har sluttet å forvente noe, men prøver å legge til rette for at de møtes. 

Anonymkode: 4c156...9dd

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg litt, HI, men samtidig synes jeg har du legger lista veldig høyt. Må man treffes 4 ganger i uka, hente i bhg og ringe hver dag for å være gode besteforeldre? Vi har også alle besteforeldre i samme by. Treffes kanskje et par ganger i mnd, snakker på tlf hver uke. Vi har alle travle liv, og treffes i hverdagen blir rett og slett for travelt.

Anonymkode: 62a4c...88a

[Anonym bruker]

Jeg har det på samme måte som deg, hi. 

Eldste her er nå 6 år, og har langt bedre kontakt med farmor og farfar enn mormor og morfar. Det er litt kjipt, men jeg vil ikke presse mamma til noe. Hun er den eneste av besteforeldrene som fremdeles jobber, så jeg kan jo forsåvidt forstå at hun vil slappe av litt i helgene. Likevel er det svigers som tar med barna på hyttetur og camping, mamma og pappa tilbyr seg knapt å passe dem en dag. Det er litt sårt.

Anonymkode: ad2ad...2dc

[sug lut]

De har hatt unger i tredve år, hvorfor skal de gjøre de hverdagsdelene av jobben en gang til? Barnehagehenting er din jobb, tilbyr de seg er det et pluss. At de gjerne kan gjøre andre koselige ting uten en stiv og formell ramme (nå er hverken jul, påske eller bursdager spesielt formelle, så jeg skjønner ikke helt hva du mener) er selvsagt sant, men hverdagene er altså hverdager for dem også.

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg må bare si at jeg forstår dine foreldre godt!

De har krevende lederstillinger og er nå endelig ferdig med egne barn. Men dine forventninger til oppfølging av barnebarn er skyhøy!

Hvis mine barn hadde så store forventninger til henting i bhg, middager i ukedagene, spontane besøk osv når jeg jobbet 100% i en krevende lederstilling hadde jeg blitt sjokkert!

Håper jeg får mer selvstendige barn med en større forståelse for at jeg har mine egne ting å følge opp i hverdagen. 

Anonymkode: bd1af...e80

Hi skriver: "Min mor blir derfor litt irritert og såret når h*n ikke viser henne den store nærheten og kjærligheten. H*n vil f.eks ikke bli holdt av mormor/morfar og søker mot oss i starten. Da blir min mor tydelig såret og fornærmet og hun klarer heller ikke å skjule det. Eldstemann er også litt fraværende ovenfor sin mormor og morfar. De blir litt for fjerne for barna og de kjenner dem ikke like godt som sine andre besteforeldre."

Forstår du denne reaksjonen og?

Anonymkode: 38d01...c46