Alle dere som er overvektige.

[Anonym bruker]

2 minutter siden, MrsRiddick skrev:

Kroppen trenger ikke fett og ost? Seriøst? Til og med de verste lavkarbofanatikere spiser fett og ost, og det er absolutt noe kroppen trenger! Herregud, hvor mye uvitenhet som er ute og går. Jada, det er kun viljen det står på. Alle som er deprimert, skadet psykisk og har spiseforstyrrelser kan bare skjerpe seg. Det er da rart at mange i verden dør av spiseforstyrrelser, mangler de vilje helt eller? For øvrig veier de færreste voksne kvinner 52 kilo, det er med andre ord ikke et mål de fleste har for seg.

I en periode, til man har kontroll på overspisingen, så går det helt fint jo. 

Så etterhvert introdusere det, i sunne mengder. 

Og når du er 1,55 høy så er 52kg helt perfekt vekt. Bmi på 20 (selv om jeg ikke er fan av bmi, siden det ikke tar høyde for muskelmasse). 

Både spiseforstyrrelser og kosthold kan jeg veldig mye om, med både chrons og anorexi (når jeg var yngre). 

Anonymkode: 7d4f1...e9b

[Luksusdyret]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

I en periode, til man har kontroll på overspisingen, så går det helt fint jo. 

Så etterhvert introdusere det, i sunne mengder. 

Og når du er 1,55 høy så er 52kg helt perfekt vekt. Bmi på 20 (selv om jeg ikke er fan av bmi, siden det ikke tar høyde for muskelmasse). 

Både spiseforstyrrelser og kosthold kan jeg veldig mye om, med både chrons og anorexi (når jeg var yngre). 

Anonymkode: 7d4f1...e9b

Du skriver at fett er noe en kropp ikke trenger. Det er så feil som det kan bli, og bevis på at du ikke kan noe særlig om kosthold. Det samme gjør det du skriver at det står kun på viljen. Hvorfor finnes det psykiatriske pasienter og det dør folk av anoreksi? Hvis det kun er vilje som er problemet? Da bør de heller bli sendt på motivasjonsseminar med Coach for å trene opp viljen sin...

Ja, hvis man er 1.55 høy så er 52 kilo en sunn vekt, der er vi helt enige.

[Anonym bruker]

Du kunne jo få prøve mitt liv da. Ble grovt seksuelt misbrukt i mange år, fra jeg var bare 3 år. Var tynn som en strek, fram til jeg ble 13 år, da var det som en sprettrumpe og pupper, plutselig kom over natten. Og jeg fikk plutselig mye seksuell oppmerksomhet fra gutter. Hatet det, og startet og sulte meg, i kombinasjon med overspising og oppkast. Hadde så bulimi i mange år, men da jeg fikk barn nummer 2, fant jeg ut, at dette må jeg slutte med. For jeg kan ikke videreføre dette til barna mine. Men jeg klarer jo ikke å slutte med overspisingen. Jeg har prøvd i 5 år, og få hjelp. Men jeg får det ikke, siden jeg ikke sulter meg, og jeg er ikke kraftig overvektig. Ellers har livet mitt og bare møtt på motstand, sviktet av alle jeg slipper inne. Og jeg har bare 7 diagnoser på fysisk sykdom. Så jeg er for syk til å jobbe. Også for syk til å trene. Jeg har alltid trent mye, men nå klarer jeg ikke.

Og det for en frisk person, og gå ned i vekt for første gang i sitt liv, ja det er enkelt. Jeg har gått ned i vekt, så mange ganger i mitt liv, at jeg har ikke telling. Men grunnet min spiseforstyrrelse, er og forbrenningen helt ødelagt nå.

Anonymkode: 1802a...23a

[Anonym bruker]

1 minutt siden, MrsRiddick skrev:

Du skriver at fett er noe en kropp ikke trenger. Det er så feil som det kan bli, og bevis på at du ikke kan noe særlig om kosthold. Det samme gjør det du skriver at det står kun på viljen. Hvorfor finnes det psykiatriske pasienter og det dør folk av anoreksi? Hvis det kun er vilje som er problemet? Da bør de heller bli sendt på motivasjonsseminar med Coach for å trene opp viljen sin...

Ja, hvis man er 1.55 høy så er 52 kilo en sunn vekt, der er vi helt enige.

Mmm Ja, det er på en måte det psykiatrien gjør da... men istedenfor coach så er det kognitiv terapi. Og spiseforstyrrelser handler ikke om pur viljestyrke nei, det handler faktisk ikke engang om vekt for de aller fleste. Men viljestyrken trengs. Ikke viljestyrken som jeg tror at du tror jeg mener, men viljestyrken til å ønske forandring. Til å få den behandlingen, og gjøre den jobben som trengs.

Nå handlet dette hovedsakelig om overvekt, ikke om anorexi. Og mitt poeng mer om at spiser du 2000 kalorier om dagen, og beveger deg, så blir det vanskelig å gå opp i vekt. (Utelukk sykdom) For man kan faktisk ikke legge på seg av luft.

Og mye sitter i hodet. Tankemønstre som er innarbeidet kan det være lurt å få hjelp til å bryte, sammen med trening og kostholdsveiledning. Jeg forstår at det kan være kjempevanskelig uten hjelp.

-Og så kommer selvfølgelig elementet om hvorvidt man er villig til å legge inn den innsatsen som kreves. 

Anonymkode: 7d4f1...e9b

[Anonym bruker]

Når jeg har klart det, klarer alle andre det! 

At en person har mestret noe, kan ikke støttes hverken kvalitativt eller kvantitativt av forskning. All forskning viser jo det motsatte. At det er vanskelig å ta disse grepene. Det forutsetter jo samme fysiske, hormonelle, psykiske og sosiale utgangspunkt hos alle, noe det slettes ikke er. 

Vektnedgang er så mye mer komplekst enn mange tror. Bare det at mange tror at kalorier inn vs. kalorier forbrent er svaret. Noen har så forskrudd forbrenning etter mange år med jojo-slanking, at de forbrenner overraskende lite av en aktivitet andre forbrenner mye på. Andre er biologisk/genetisk sett skapt for overvekt. Enkelte har feil på hormoner og mage-/tarmflora som styrer sultfølelse, samt trang til å spise fet og sukkerholdig mat. Insulinresistens og lavt stoffskifte påvirker kroppens evne til å forbrenne, og regnestykket blir ikke det samme som for de mer et friskt utgangspunkt. Selv om ikke det forklarer stor overvekt, forklarer det problemet med å nå normalvektig, spesielt på en sånn måte HI beskriver. Overspising (som ogsåfører med seg inbaktivitet) er for mange et psykisk problem som anorexi og bulimi. Det er da ingen som forventer at de bare skal ta seg sammen. 

Personer med normal kroppsfunksjon vil jo ikke møte de samme utfordringene, og alle overvektige har selvsagt heller ikke de samme utfordringene. 

Når Kari Jaquesson og hennes meningsfeller tar for seg inntak og forbruk, samt vilje og motivasjon, er det et så forenklet bilde. Det betyr jo ikke at man ikke har ansvar for egen helse, men at alle som sliter med fedme (Bmi 35+) er late og bare mangler viljestyrke, er helt feil, og den nedlatende holdningen til Hi er alt annet enn en pep talk. 

Anonymkode: 6d2f2...069

[Anonym bruker]

27 minutter siden, Anonym bruker skrev:

(Det er jeg som skrev "20kg etter fødsel" innlegget)

Ja, det tviler jeg ikke på -at det er vanskeligere jo lenger de har vært på. Absolutt! Da handler det jo også om at forbrenningen trenger en "bost", men ikke minst hodet. Det er tyngre å legge om en livsstil man har grodd inn i. (Tips, mange får seg en aha opplevelse når de har med seg en bok og skriver ned absolutt alt de spiser i løped av en dag) 

Men å si at det er "komplett umulig"... Da har man gitt opp da. Og det er greit det også, for all del! Kjenner til de som har bestemt seg for at "fuck it, det er for mye jobb, jeg trives best med 20-30kg ekstra." Power to ya!

Men det er de som "klager" over sin egen vekt, og i tillegg sier at "det går ikke...jeg har stoffskifteproblemer/angst/prøvd alt/vond rygg/vonde knær...." Nei, da må man komme seg til psykolog og kostholdsveiledning, få "snudd" hodet sitt og få troen på seg selv, og først DA si at man har prøvd alt. 

Man må eie det.

Anonymkode: 7d4f1...e9b

Godt at du skrev dette, så slipper jeg! 

Anonymkode: 8555c...6ca

[Luksusdyret]

44 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Når jeg har klart det, klarer alle andre det! 

At en person har mestret noe, kan ikke støttes hverken kvalitativt eller kvantitativt av forskning. All forskning viser jo det motsatte. At det er vanskelig å ta disse grepene. Det forutsetter jo samme fysiske, hormonelle, psykiske og sosiale utgangspunkt hos alle, noe det slettes ikke er. 

Vektnedgang er så mye mer komplekst enn mange tror. Bare det at mange tror at kalorier inn vs. kalorier forbrent er svaret. Noen har så forskrudd forbrenning etter mange år med jojo-slanking, at de forbrenner overraskende lite av en aktivitet andre forbrenner mye på. Andre er biologisk/genetisk sett skapt for overvekt. Enkelte har feil på hormoner og mage-/tarmflora som styrer sultfølelse, samt trang til å spise fet og sukkerholdig mat. Insulinresistens og lavt stoffskifte påvirker kroppens evne til å forbrenne, og regnestykket blir ikke det samme som for de mer et friskt utgangspunkt. Selv om ikke det forklarer stor overvekt, forklarer det problemet med å nå normalvektig, spesielt på en sånn måte HI beskriver. Overspising (som ogsåfører med seg inbaktivitet) er for mange et psykisk problem som anorexi og bulimi. Det er da ingen som forventer at de bare skal ta seg sammen. 

Personer med normal kroppsfunksjon vil jo ikke møte de samme utfordringene, og alle overvektige har selvsagt heller ikke de samme utfordringene. 

Når Kari Jaquesson og hennes meningsfeller tar for seg inntak og forbruk, samt vilje og motivasjon, er det et så forenklet bilde. Det betyr jo ikke at man ikke har ansvar for egen helse, men at alle som sliter med fedme (Bmi 35+) er late og bare mangler viljestyrke, er helt feil, og den nedlatende holdningen til Hi er alt annet enn en pep talk. 

Anonymkode: 6d2f2...069

Der skrev du det jeg prøvde å formidle i mer forståelig form  Forskningen viser jo at det er vanskelige, derfor florerer det av ernæringsfysiologer, spesialutdannede sykepleiere og leger, plastikkirurger og slankekurer over hele verden. Hvis viljestyrken var det eneste som trengtes, ville alt det andre ha vært overflødig, og ingen kunne tjene penger på pulverkurer, slankeleir, dietter og lignende. Det eneste man hadde hatt behov for da, er motivasjonscoacher.

Men denne anonyme vet ikke en gang at fett er viktig for kroppen, hun mener det er unødvendig. Hun skriver også en påstand som går imot alt som forskningen har kommet frem til.

[Luksusdyret]

44 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Godt at du skrev dette, så slipper jeg! 

Anonymkode: 8555c...6ca

Men HI skriver jo ikke til kun dem som klager over vekten sin, men ikke gjør noe med det! Hun retter innlegget sitt mot alle overvektige (altså alt fra BMI på 26 til ekstremt høy BMI) og sier at de MÅ gå ned i vekt, og eneste som de trenger å ha, er viljen til å gjennomføre. Hun skriver at ting som det psykiske, stoffskifte og vonde ledd ikke er reelt og bare unnskyldninger. Det er for eksempel bevist gjennom forskning at jo eldre man blir, desto mindre må man spise for å ikke gå opp i vekt. Da må man differensiere i alder. Ellers skriver hun så mye svada at det er vanskelig å ta henne seriøst. Hun hever seg også over andre overvektige som ikke er like "flinke" som henne og håner dem. Hun skriver også selv at hun ikke ammet - ikke noe rart man kan da gå ned i vekt før ungen er 1 år. Når man ammer (og de fleste gjør det i større eller mindre grad), så skal man IKKE slanke seg. Men det driter hun i, eller kanskje ikke vet? Du kan ikke sammenligne epler og pærer, og du kan ikke sammenligne flaskemødre og ammende mødre ift. slanking. Hos mange bidrar slankingen til at kroppen lagrer alt den får av næring, og det er umulig å gå ned i vekt før man er ferdig å amme, mens andre igjen raser ned og spiser som hester. Det betyr vel at de som har en kropp som lagrer næring mangler vilje til å slanke seg  

[Anonym bruker]

1 minutt siden, MrsRiddick skrev:

Der skrev du det jeg prøvde å formidle i mer forståelig form  Forskningen viser jo at det er vanskelige, derfor florerer det av ernæringsfysiologer, spesialutdannede sykepleiere og leger, plastikkirurger og slankekurer over hele verden. Hvis viljestyrken var det eneste som trengtes, ville alt det andre ha vært overflødig, og ingen kunne tjene penger på pulverkurer, slankeleir, dietter og lignende. Det eneste man hadde hatt behov for da, er motivasjonscoacher.

Men denne anonyme vet ikke en gang at fett er viktig for kroppen, hun mener det er unødvendig. Hun skriver også en påstand som går imot alt som forskningen har kommet frem til.

Nå må du lese på nytt. Sier ikke at det er unødvendig, sunt fett (det er jo en forskjell... Spis avokado, drikk melk og stek i smør, men NEI kroppen trenger ikke fettet i feks potetgull) er kjempe viktig i kostholdet. -Men i en periode hvor man må omstille kostholdet så MÅ man ikke ha ekstra ost på lasagnen, eller fløtesaus på kjøttet. Kroppen takler fint noen uker uten  

Anonymkode: 7d4f1...e9b

[Luksusdyret]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nå må du lese på nytt. Sier ikke at det er unødvendig, sunt fett (det er jo en forskjell... Spis avokado, drikk melk og stek i smør, men NEI kroppen trenger ikke fettet i feks potetgull) er kjempe viktig i kostholdet. -Men i en periode hvor man må omstille kostholdet så MÅ man ikke ha ekstra ost på lasagnen, eller fløtesaus på kjøttet. Kroppen takler fint noen uker uten  

Anonymkode: 7d4f1...e9b

Du skrev ikke noe om EKSTRA ost eller METTET fett. Du skrev om fett og ost. Hjelper ikke å ro etterpå. Husk at du gir råd til folk som sliter med overvekt og kanskje har spiseforstyrrelser, og da skal man trå forsiktig ifølge forumsreglene. Nei, her skyter man som løs kanon og spyr ut ubegrunnede påstander. Også veldig interessant at det akkurat er fett fra melkeprodukter du tar for deg og foreslår å kutte ut, men ikke karbohydrater, proteiner eller andre typer næringsstoffer. Merkelige greier, all den tid du utnevner deg selv til ernæringsekspert.

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Når jeg har klart det, klarer alle andre det! 

At en person har mestret noe, kan ikke støttes hverken kvalitativt eller kvantitativt av forskning. All forskning viser jo det motsatte. At det er vanskelig å ta disse grepene. Det forutsetter jo samme fysiske, hormonelle, psykiske og sosiale utgangspunkt hos alle, noe det slettes ikke er. 

Vektnedgang er så mye mer komplekst enn mange tror. Bare det at mange tror at kalorier inn vs. kalorier forbrent er svaret. Noen har så forskrudd forbrenning etter mange år med jojo-slanking, at de forbrenner overraskende lite av en aktivitet andre forbrenner mye på. Andre er biologisk/genetisk sett skapt for overvekt. Enkelte har feil på hormoner og mage-/tarmflora som styrer sultfølelse, samt trang til å spise fet og sukkerholdig mat. Insulinresistens og lavt stoffskifte påvirker kroppens evne til å forbrenne, og regnestykket blir ikke det samme som for de mer et friskt utgangspunkt. Selv om ikke det forklarer stor overvekt, forklarer det problemet med å nå normalvektig, spesielt på en sånn måte HI beskriver. Overspising (som ogsåfører med seg inbaktivitet) er for mange et psykisk problem som anorexi og bulimi. Det er da ingen som forventer at de bare skal ta seg sammen. 

Personer med normal kroppsfunksjon vil jo ikke møte de samme utfordringene, og alle overvektige har selvsagt heller ikke de samme utfordringene. 

Når Kari Jaquesson og hennes meningsfeller tar for seg inntak og forbruk, samt vilje og motivasjon, er det et så forenklet bilde. Det betyr jo ikke at man ikke har ansvar for egen helse, men at alle som sliter med fedme (Bmi 35+) er late og bare mangler viljestyrke, er helt feil, og den nedlatende holdningen til Hi er alt annet enn en pep talk. 

Anonymkode: 6d2f2...069

Rart at det fantes så få overvektige for 100 år siden.. Plutselig har alle disse sykdommene dukket opp. Pussig.. Vi trøkken i oss for mye, sitter for mye, klager for mye, veier ALTFOR mye! Groteskt hvordan store deler av befolkningen ser ut. Og enda verre.. Alle unnskyldningene. 

Anonymkode: 8555c...6ca

[Anonym bruker]

10 minutter siden, MrsRiddick skrev:

Du skrev ikke noe om EKSTRA ost eller METTET fett. Du skrev om fett og ost. Hjelper ikke å ro etterpå. Husk at du gir råd til folk som sliter med overvekt og kanskje har spiseforstyrrelser, og da skal man trå forsiktig ifølge forumsreglene. Nei, her skyter man som løs kanon og spyr ut ubegrunnede påstander. Også veldig interessant at det akkurat er fett fra melkeprodukter du tar for deg og foreslår å kutte ut, men ikke karbohydrater, proteiner eller andre typer næringsstoffer. Merkelige greier, all den tid du utnevner deg selv til ernæringsekspert.

Oi oi... Nå gjorde jeg det da men. Og ernæringsekspert har ikke jeg kalt meg selv iallefall. Men jeg har hatt anorexi, og har chrons, så jeg kan en del om ernæring og næringsgrupper jo. (Helsevesenet sender deg på endel kurs, skjønner du)

De jeg kom med var eksempler. 

Ja ja. Om noen tok positiv notis av noe av det jeg har skrevet (skrev flere innlegg), så er det supert. Og de som bare ønsker hardt å missforstå får bare gjøre det. Til syvende og sist så er noen av oss tykke og noen tynne. Noen ønsker forandring, andre ikke. Dette er uansett et vepsebol av diskusjon. Lol.  

Peace out!

(PS, jeg er ikke Hi)

Anonymkode: 7d4f1...e9b

[Anonym bruker]

57 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Oi oi... Nå gjorde jeg det da men. Og ernæringsekspert har ikke jeg kalt meg selv iallefall. Men jeg har hatt anorexi, og har chrons, så jeg kan en del om ernæring og næringsgrupper jo. (Helsevesenet sender deg på endel kurs, skjønner du)

De jeg kom med var eksempler. 

Ja ja. Om noen tok positiv notis av noe av det jeg har skrevet (skrev flere innlegg), så er det supert. Og de som bare ønsker hardt å missforstå får bare gjøre det. Til syvende og sist så er noen av oss tykke og noen tynne. Noen ønsker forandring, andre ikke. Dette er uansett et vepsebol av diskusjon. Lol.  

Peace out!

(PS, jeg er ikke Hi)

Anonymkode: 7d4f1...e9b

"Helsevesenet sender deg på endel kurs, skjønner du)"'

Gjør de, hvem blir sendt på kurs? Jeg er veldig overvektig og har tigd på mine knær etter en eller annen slags hjelp eller oppfølging for å gå ned i vekt. Men jeg får overhodet ingen som helst hjelp

Anonymkode: f25ab...ec7

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

"Helsevesenet sender deg på endel kurs, skjønner du)"'

Gjør de, hvem blir sendt på kurs? Jeg er veldig overvektig og har tigd på mine knær etter en eller annen slags hjelp eller oppfølging for å gå ned i vekt. Men jeg får overhodet ingen som helst hjelp

Anonymkode: f25ab...ec7

Igjen, folk må lese før de svarer... Jeg har chrons. En kronisk tarmsykdom som krever mye oppfølging og kosthold, og ofte utlagt tarm. Da blir man sent på kurs, får Tlf nr til ernæringsfysiologer man kan velge å få hjelp av, og blir selv veldig bevist på "rette" næringsstoffer. 

(I tidl innlegg står det om min overvekt og reduksjon etter svangerskap, min forståelse for at langtidsfedme er verre (når noen klikket litt på det), og forsøk på å få frem at man både må se på kosthold, fysisk aktivitet OG tankemønstre (når noen klikker og tror at jeg mener alle er late, når det ikke er det jeg sier...)  (og jeg er fortsatt ikke Hi)

Anonymkode: 7d4f1...e9b

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Rart at det fantes så få overvektige for 100 år siden.. Plutselig har alle disse sykdommene dukket opp. Pussig.. Vi trøkken i oss for mye, sitter for mye, klager for mye, veier ALTFOR mye! Groteskt hvordan store deler av befolkningen ser ut. Og enda verre.. Alle unnskyldningene. 

Anonymkode: 8555c...6ca

Det er faktisk ikke rart i det hele tatt. Alt har jo med tilgjengelighet og økonomi å gjøre. Hvis det ikke fantes mye usunn mat, kunne man jo ikke spise det. Før hadde man jo gjerne akkurat med mat i huset, og om trangen da var til å spise mer, så var det ikke et alternativ. Det var ikke noe annet å spise. De som overspiser, overspiser ikke gulrøtter da det ikke gir samme effekt på hjernen. Man ville jo tidligere ikke utvikle disse påvirkningene av mat, siden man i utgangspunktet ikke hadde tilgang på det. Men du kan også på gamle bilder se at enkelte familier hadde større anlegg for overvekt. Selv om de ikke var velstående med stor overflod, ser man familier der en av foreldrene, en av besteforeldrene og evt 1-2 barn som er lubne/småtykke. Hvordan hadde det bildet vært i dag med vår tilgjengelighet? 

Det er jo heller ingen som benekter at livsstilen generelt har endret seg. De fleste yrker og hverdager har jo selvsagt blitt mye mer stillesittende og matinntaket har økt, men det betyr jo ikke at nye endringer i livsstil er et enkelt mattestykke med ett fasitsvar. Vi snakker mennesker sammensatt av ulike forutsetninger. Det er ikke ment som enn unnskyldning for hvorfor man ikke behøver å prøve, men en forklaring på hvorfor det ofte blir jojo-slanking og dårlig varige resultater. De fleste med fedme har jo faktisk slanket seg mange ganger. De vil ikke være overvektige, de vil være sunnere, men på tross av dette ønsket, fungerer det ikke. På tross av 

Mat skaper jo på ulike nivåer en avhengighet pga den kroppslige påvirkningen, og de færreste har lett for å kvitte seg med en avhengighet, spesielt en man faktisk er helt avhengig av. Mennesker som ikke har anlegg for avhengighet synes de som har det er svake, men så enkelt er det bare ikke. De som ser alle problemer som sort/hvitt, bør skaffe seg nye briller så de ser flere farger. 

Anonymkode: 6d2f2...069

[Luksusdyret]

35 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Igjen, folk må lese før de svarer... Jeg har chrons. En kronisk tarmsykdom som krever mye oppfølging og kosthold, og ofte utlagt tarm. Da blir man sent på kurs, får Tlf nr til ernæringsfysiologer man kan velge å få hjelp av, og blir selv veldig bevist på "rette" næringsstoffer. 

(I tidl innlegg står det om min overvekt og reduksjon etter svangerskap, min forståelse for at langtidsfedme er verre (når noen klikket litt på det), og forsøk på å få frem at man både må se på kosthold, fysisk aktivitet OG tankemønstre (når noen klikker og tror at jeg mener alle er late, når det ikke er det jeg sier...)  (og jeg er fortsatt ikke Hi)

Anonymkode: 7d4f1...e9b

Men det er jo ikke noe rart at man blir anbefalt å spise minimalt med fett når man har Crohns. Det betyr ikke at mennesker med frisk mage og tarmer skal unngå fett for å slanke seg. Diett man går på for å bli bedre av Crohns har ikke automatisk overføringsverdi på spiseforstyrrelser og vektnedgang.

[Luksusdyret]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er faktisk ikke rart i det hele tatt. Alt har jo med tilgjengelighet og økonomi å gjøre. Hvis det ikke fantes mye usunn mat, kunne man jo ikke spise det. Før hadde man jo gjerne akkurat med mat i huset, og om trangen da var til å spise mer, så var det ikke et alternativ. Det var ikke noe annet å spise. De som overspiser, overspiser ikke gulrøtter da det ikke gir samme effekt på hjernen. Man ville jo tidligere ikke utvikle disse påvirkningene av mat, siden man i utgangspunktet ikke hadde tilgang på det. Men du kan også på gamle bilder se at enkelte familier hadde større anlegg for overvekt. Selv om de ikke var velstående med stor overflod, ser man familier der en av foreldrene, en av besteforeldrene og evt 1-2 barn som er lubne/småtykke. Hvordan hadde det bildet vært i dag med vår tilgjengelighet? 

Det er jo heller ingen som benekter at livsstilen generelt har endret seg. De fleste yrker og hverdager har jo selvsagt blitt mye mer stillesittende og matinntaket har økt, men det betyr jo ikke at nye endringer i livsstil er et enkelt mattestykke med ett fasitsvar. Vi snakker mennesker sammensatt av ulike forutsetninger. Det er ikke ment som enn unnskyldning for hvorfor man ikke behøver å prøve, men en forklaring på hvorfor det ofte blir jojo-slanking og dårlig varige resultater. De fleste med fedme har jo faktisk slanket seg mange ganger. De vil ikke være overvektige, de vil være sunnere, men på tross av dette ønsket, fungerer det ikke. På tross av 

Mat skaper jo på ulike nivåer en avhengighet pga den kroppslige påvirkningen, og de færreste har lett for å kvitte seg med en avhengighet, spesielt en man faktisk er helt avhengig av. Mennesker som ikke har anlegg for avhengighet synes de som har det er svake, men så enkelt er det bare ikke. De som ser alle problemer som sort/hvitt, bør skaffe seg nye briller så de ser flere farger. 

Anonymkode: 6d2f2...069

Det finnes også mange overvektige i fattige deler av USA og England, selv om det er så vidt de har penger til mat. Årsaken er at micro-maten og annen billig dritt i disse landene koster slikk og ingenting, og kommer ofte som kupongvarer slik at man får dem gratis (bare se på couponing-serien, hvilke varer som kommer på kupong). Rene råvarer, fileter, grønnsaker osv koster mye mer enn drittmat. I tillegg er det veldig populært i Norge nå å betale minst mulig for mat og kjøpe alt fra FP og lignende. Ikke noe rart man får i seg masse dritt når prisen blir nesten eneste kriterium når man velger mat.

[Anonym bruker]

10 minutter siden, MrsRiddick skrev:

Men det er jo ikke noe rart at man blir anbefalt å spise minimalt med fett når man har Crohns. Det betyr ikke at mennesker med frisk mage og tarmer skal unngå fett for å slanke seg. Diett man går på for å bli bedre av Crohns har ikke automatisk overføringsverdi på spiseforstyrrelser og vektnedgang.

Nei, men disse kursene er ikke kun rettet mot crohns problematikk. Det er også generell og grunnleggende ernæring. Og vi kan spise fett, bare ikke voldsomme mengder og rett type. I tillegg så hadde jeg anorexi som ung, og virkelig ødela min mage og forbrenning, og fikk derfor ernæringsfysiologer som snakket om "alt" rundt forbrenning (undervekt og overvekt).

Og jeg sier , igjen, jeg sier ikke at de skal unngå alt fett for alltid. Jeg skrev at man spiser magert, og stripper kostholdet for alt unødvendig/overflødig fett (snop, sauser, osv) frem til man har kontroll på kostholdet sitt og kan introdusere det uten å overspise. (I annet ordlag, men tydelig på "en periode" og ikke for alltid)

Riktig fett er helt nødvendig, i rette mengder, jeg har aldri ment noe annet. 

(Sitter nå og gumler min 5. baconskive (ikke sunnest men noe guilty plesures skal en ha) med eggehvite omelett, og 1/2 avokado med majones og reker. Litt mandler til dessert. Så jeg spiser fett, ganske mye, selv om jeg veier 50 kg og har bmi på 20  Men det er fett kroppen trenger, og bruker😊👍 )

Anonymkode: 7d4f1...e9b

[Luksusdyret]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei, men disse kursene er ikke kun rettet mot crohns problematikk. Det er også generell og grunnleggende ernæring. Og vi kan spise fett, bare ikke voldsomme mengder og rett type. I tillegg så hadde jeg anorexi som ung, og virkelig ødela min mage og forbrenning, og fikk derfor ernæringsfysiologer som snakket om "alt" rundt forbrenning (undervekt og overvekt).

Og jeg sier , igjen, jeg sier ikke at de skal unngå alt fett for alltid. Jeg skrev at man spiser magert, og stripper kostholdet for alt unødvendig/overflødig fett (snop, sauser, osv) frem til man har kontroll på kostholdet sitt og kan introdusere det uten å overspise. (I annet ordlag, men tydelig på "en periode" og ikke for alltid)

Riktig fett er helt nødvendig, i rette mengder, jeg har aldri ment noe annet. 

(Sitter nå og gumler min 5. baconskive (ikke sunnest men noe guilty plesures skal en ha) med eggehvite omelett, og 1/2 avokado med majones og reker. Litt mandler til dessert. Så jeg spiser fett, ganske mye, selv om jeg veier 50 kg og har bmi på 20  Men det er fett kroppen trenger, og bruker😊👍 )

Anonymkode: 7d4f1...e9b

Du nevnte generelt fett og OST. OST er ikke skadelig for kroppen. I tillegg har ost mange gode egenskaper, blant annet mye kalsium. Det finnes også magre typer ost, selv om siste forskning fraråder nettopp spising av lette meieriprodukter. Det er blitt forsket på forskjellige melkeprodukter og funnet at man ikke får noe helsemessig gevinst av lettrømme og lettost kontra vanlig ost og seterrømme.

[Luksusdyret]

1 minutt siden, MrsRiddick skrev:

Du nevnte generelt fett og OST. OST er ikke skadelig for kroppen. I tillegg har ost mange gode egenskaper, blant annet mye kalsium. Det finnes også magre typer ost, selv om siste forskning fraråder nettopp spising av lette meieriprodukter. Det er blitt forsket på forskjellige melkeprodukter og funnet at man ikke får noe helsemessig gevinst av lettrømme og lettost kontra vanlig ost og seterrømme.

Og du spiser masse bacon når du har Crohns? Seriøst?

"Mat som beskyldes for å øke plagene, er melk og melkeprodukter, krydret mat, fett og sukker. Når symptomer oppstår, kan det være gunstig med en mild, lavfiber diett. Pasienter med Crohns sykdom som har fått fjernet deler av tarmen, har økt opptak av oxalat, noe som kan føre til nyrestein. Slike pasienter bør være forsiktige med mat som inneholder mye oxalat, som spinat, rabarbra, rødbeter, kaffe, te, lavkalori brus og sjokolade. Pasienter bør oppfordres om å drikke rikelig" - utskrift fra NHI. Så det vil si at med din sykdom skal du ikke spise bacon, og melkeprodukter som f. eks. ost er frarådet pasientene.

Endret 24. april 2017 av MrsRiddick
Postet for fort.

[Anonym bruker]

Problemet i seg selv er jo ikke å gå ned men å holde det. Når kroppen har vært overvektig i lang tid og du mister kiloene så vil kroppen gjøre alt den kan for å komme opp til utgangspunktet. Det tar som regel flere år før kroppen nullstiller seg. 

Anonymkode: f60a0...671

[Anonym bruker]

15 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er overvektig, på grensen til normalvektig. Trives best slik jeg er nå. Trener 3-4 dager i uken og er aktiv ellers, men jeg er ikke noe pen hvis jeg blir tynn. Dessverre. Jeg kler best noen kilo ekstra. 

Anonymkode: 6bde4...c89

Samme her. Skulle gjerne ha kommet meg inn i div kjoler jeg syns ser pen ut på andre, men ikke mer enn 2- 3  ganger i året. Trives godt med min bmi på 29 og str 38 i bukse og 42 i overdel. Blir fæl om jeg går ned, alt av pupper og rumpe forsvinner. Dessuten LIKER jeg å spise kraftig og god mat. Trener annen hver dag og går ca 1 times rask gange hver dag i tillegg. Godt fornøyd!

 

Anonymkode: 98f50...c4e

[Anonym bruker]

1 time siden, MrsRiddick skrev:

Og du spiser masse bacon når du har Crohns? Seriøst?

"Mat som beskyldes for å øke plagene, er melk og melkeprodukter, krydret mat, fett og sukker. Når symptomer oppstår, kan det være gunstig med en mild, lavfiber diett. Pasienter med Crohns sykdom som har fått fjernet deler av tarmen, har økt opptak av oxalat, noe som kan føre til nyrestein. Slike pasienter bør være forsiktige med mat som inneholder mye oxalat, som spinat, rabarbra, rødbeter, kaffe, te, lavkalori brus og sjokolade. Pasienter bør oppfordres om å drikke rikelig" - utskrift fra NHI. Så det vil si at med din sykdom skal du ikke spise bacon, og melkeprodukter som f. eks. ost er frarådet pasientene.

Ja, og vi er alle forskjellige  Min mage(tarm) tåler både bacon, og noen oster, i oppmålte mengder. Noen tåler andre ting , som ikke jeg tåler. Det er en av grunnene til at det i snitt tar 10år å få diagnosen, symptomene og utslagsgivende produkter er ofte forskjellige. Det gjelder både mat og medisiner, vi tåler/tåler ikke forskjellig. Nytter ikke med "Dr.google" på denne type sykdom (selv om Nhi er en bra side), det gir deg bare en estimert oversikt  (Btw så har jeg ikke stomi. Bare operert, uten å fjerne tarm. Og kortison holder ting ganske i sjakk foreløpig) 

Og akkurat nå feks så er jeg gravid, og da tåler jeg andre ting en når jeg ikke er det. (Feks går det bra med 2 glass appelsin juice nå, ikke 3 😜, men når jeg ikke er gravid så er bare et "døden". Forrige sv.skap så tålte jeg mer melk, men denne gangen ikke i det hele tatt. ) 

 

så ja "helt seriøst assa", jeg kan fint spise bacon  (promper litt mer det neste døgnet, men det er det verdt. Bacon <3 )

Anonymkode: 7d4f1...e9b

[Anonym bruker]

Åh dæven, det har jammen aldri slått meg! Tusen takk...

Anonymkode: f8274...1d2

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Samme her. Skulle gjerne ha kommet meg inn i div kjoler jeg syns ser pen ut på andre, men ikke mer enn 2- 3  ganger i året. Trives godt med min bmi på 29 og str 38 i bukse og 42 i overdel. Blir fæl om jeg går ned, alt av pupper og rumpe forsvinner. Dessuten LIKER jeg å spise kraftig og god mat. Trener annen hver dag og går ca 1 times rask gange hver dag i tillegg. Godt fornøyd!

 

Anonymkode: 98f50...c4e

Har du bmi på 29, så er du mer enn litt overvektig, du er jo nesten i fedmekategorien. Så ganske langt i fra grensen til normalvektig.

Anonymkode: f25ab...ec7