Anonym bruker Skrevet 23. april 2017 #1 Skrevet 23. april 2017 Og jeg ber ikke om råd. Trenger bare trøst og kanskje høre andres erfaring med ekstremt trassige, sinte og sutrete barn. Jeg gjør alt etter boka, holder meg rolig, forsøker avledning, er konsekvent, forbereder og av og til må jeg bare bruke tvang. Jeg er helt frynsete innvendig nå. Hun sliter oss ut. Siste greia hennes nå om dagen er å gråte for alt. Får hun ikke krabbe opp på krakken og ta kniven jeg bruker til å kutte grønnsaker med så gråter hun stoooore tårer og er så lei seg. Jeg er den eneste hun vil trøstes av. Hun er eksepsjonelt god på å finne ting hun potensielt kan skade seg på om dagen, så det blir mye, nei, dette er farlig, med påfølgende klagesang. Jeg er så sliten av konstant grining, sutring eller sinne. Ellers er hun helt frisk, ingenting som plager henne. Jeg er så drit lei klaging at jeg omtrent eksploderer om bikkja piper. Tåler ikke noe mas og kjas fra noe hold. Sukk! Anonymkode: e8110...b41
Anonym bruker Skrevet 23. april 2017 #2 Skrevet 23. april 2017 Sender deg en styrkeklem💚 Hold ut!! Det blir bedre! har selv en på 4 å en som blir 2 i sommer. Har holdt på å bli gal her også!!! Men det er mange faser fem skal igjennom di små også. Det går seg til;-) Anonymkode: 6f03d...ae0
Anonym bruker Skrevet 23. april 2017 #3 Skrevet 23. april 2017 Uff kjenner meg igjen! Nr tre her var også sånn. Ekstremt sta, drama queen og viljesterk. I over ett år kunne jeg ikke forlate rommet uten at hun hylskrek. Ikke lett å få gjort noe som helst i hjemmet... Og jeg følte jeg ble spist opp innvendig. Nå er hun 3,5 og vi tvangspusser fortsatt tenner. Har gjort det i snart 1,5 år. Lakenskrekk har hun alltid hatt, masse problemer der også. jeg ser på meg selv som er erfaren mamma, men noen unger har bare et temperament som er slitsomt. Det blir bedre etter hvert! Anonymkode: fb149...532
Anonym bruker Skrevet 23. april 2017 #4 Skrevet 23. april 2017 Speiler du følelsene hennes da? Hvis du avleder mye, blir det bare verre. Anonymkode: 9d795...e05
Anonym bruker Skrevet 23. april 2017 #5 Skrevet 23. april 2017 Takk for oppmuntring. Du som kommer med råd kan åpenbart ikke lese. 😊 Anonymkode: e8110...b41
Optatium Skrevet 23. april 2017 #6 Skrevet 23. april 2017 Her hadde vi et stort problem med hyl og surv og krokodilletårer for alt hun ikke fikk som hun ville. Jeg "ga opp" og truet henne med å måtte sitte i trappe hvis hun ikke ga seg (trappa er i gangen i midten av huset og kan sees fra alle rom, hun er definitiv ikke avskjært, det bare er kjedelig der). Hun ble satt i trappen en gang, jeg satt foran henne og det varte til hun sluttet å skrike. Siden har det holdt med å spørre henne om hun vil sitte i trappa, for hvis ikke må hun slutte å skrike. Er ikke problemfritt her for det altså, men mye mye bedre!
Anonym bruker Skrevet 23. april 2017 #7 Skrevet 23. april 2017 3 timer siden, Anonym bruker skrev: Og jeg ber ikke om råd. Trenger bare trøst og kanskje høre andres erfaring med ekstremt trassige, sinte og sutrete barn. Jeg gjør alt etter boka, holder meg rolig, forsøker avledning, er konsekvent, forbereder og av og til må jeg bare bruke tvang. Jeg er helt frynsete innvendig nå. Hun sliter oss ut. Siste greia hennes nå om dagen er å gråte for alt. Får hun ikke krabbe opp på krakken og ta kniven jeg bruker til å kutte grønnsaker med så gråter hun stoooore tårer og er så lei seg. Jeg er den eneste hun vil trøstes av. Hun er eksepsjonelt god på å finne ting hun potensielt kan skade seg på om dagen, så det blir mye, nei, dette er farlig, med påfølgende klagesang. Jeg er så sliten av konstant grining, sutring eller sinne. Ellers er hun helt frisk, ingenting som plager henne. Jeg er så drit lei klaging at jeg omtrent eksploderer om bikkja piper. Tåler ikke noe mas og kjas fra noe hold. Sukk! Anonymkode: e8110...b41 Men hvorfor prøver du ikke å tilrettelegge litt? Vil hun være med å hjelpe til å lage mat så la henne være med. Tilby andre oppgaver eller la henne se på? En sløv kniv og noe mykt å dele? Sikkert ikke mye som skal til for at hun skal føle at hun blir hørt og får være med. Frustrerende å bare få nei, det er farlig, du er for liten. Prøv å tilrettelegge litt? Anonymkode: f200e...755
Anonym bruker Skrevet 23. april 2017 #8 Skrevet 23. april 2017 37 minutter siden, Anonym bruker skrev: Takk for oppmuntring. Du som kommer med råd kan åpenbart ikke lese. 😊 Anonymkode: e8110...b41 Så du er ikke interessert i å gnøtenoe med det? Herlig mamma du. Herregud! Hva er vitsen da? Få trøst og få lagt skylda på en "vanskelig" unge istedenfor å innse fakta?? Anonymkode: f200e...755
Anonym bruker Skrevet 23. april 2017 #9 Skrevet 23. april 2017 sånn er det og ha barn,så dette må du regne med. enig med anonym over Anonymkode: 8424f...170
Anonym bruker Skrevet 23. april 2017 #10 Skrevet 23. april 2017 3 timer siden, Anonym bruker skrev: Takk for oppmuntring. Du som kommer med råd kan åpenbart ikke lese. 😊 Anonymkode: e8110...b41 Altså.. Kan du ikke ta imot råd? Spesielt... Anonymkode: cb2d4...b26
Anonym bruker Skrevet 23. april 2017 #11 Skrevet 23. april 2017 4 timer siden, Anonym bruker skrev: Takk for oppmuntring. Du som kommer med råd kan åpenbart ikke lese. 😊 Anonymkode: e8110...b41 Vet du..Jeg syns du er bra frekk! Hun over kom ikke med kritikk, hun prøvde bare å hjelpe deg. Siden det virker som du trenger litt innspill, skjønner jeg ikke at du blankt avviser ! For det andre, å kalle det for trass er VELDIG utdatert! Barn prøver å finne seg selv, og finne ut hvordan livet fungerer! Også klager foreldre på at det er trass! Jeg blir helt matt .sukk Anonymkode: cb2d4...b26
Anonym bruker Skrevet 23. april 2017 #12 Skrevet 23. april 2017 Slik er nr. 2 her hos oss også. Hun er 2 år og en HÅNDFULL!!! Hun skriiiiker, hyler og brøler om hun ikke får det hun vil. Hun slår og kaster/ødelegger ting og er generelt en skikkelig ramp. Nr.1 var knapt innom trassen - veldig lite styr der, men nr. 2 tar igjen i det femdobbelte føler jeg!😳😓 Får håpe det blir litt bedre med tiden! Anonymkode: 4e236...780
Anonym bruker Skrevet 23. april 2017 #13 Skrevet 23. april 2017 Det går over Har en bestemt og trassig to-åring selv, men passer på å ta masse bilder i de gode og koselige øyeblikkene. Koser meg ekstremt når det går bra og prøver å redde de kjipe øyeblikkene med å la henne ta del i det jeg gjør. Det er utrolig slitsomt og ofte føler jeg meg motløs når alt jeg gjør blir feil uansett, men så er de så søte og herlige disse små når ting går bra Anonymkode: f0cff...ad4
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå