Fem personer på heltid, 2 barn ca 2 helger i mnd

[Anonym bruker]

Jeg føler meg overkjørt med denne løsningen og angrer på at jeg så ja til at samboer skulle flytte inn sist høst. 

Jeg bor i en fireren med mine tre barn (12-18 år.  Mine to yngste deler rom og det går fint. Min kjæreste har sine små barn innimellom,  ca annenhver helg, kun én natt hver gang. Mine yngste jenter synes det er slitsomt med de på besøk fordi de er små (5 og 8 år). Hun på 8 klenger seg litt på dem og de har lyst til å være alene. De er høflige og snille med henne, men kommer til meg med det. Så vi har ofte hans barn når mine er borte.  Dermed har vi stort sett alltid barn, og selv om jeg har "forhandlet" meg frem til alenetid når han har sine barn slik at han tar med de ut på tur, så er det likevel alltid eller ofte barn her.

Det burde jeg nok tenkt på på forhånd men jeg så ikke at det skulle føles så slitsomt.  Vi gikk også fra å være kjærester med tid for oss til å bli mer storfamilie. 

Jeg sliter med denne løsningen og ønsker at vi skal bo hver for oss igjen. Jeg vet han ikke ønsker dette. Men jeg føler at jeg har mer enn nok ansvar med mine tre barn og har fått ennå mer nå når han bor her og har med sine.

Jeg føler også at det er smålig av meg å tenke sånn men jeg synes det er vanskelig å være en så stor familie. I tillegg så har han fått i  pose og sekk, da jeg organiserer hele uka ift mine barn mtp middag og husarbeid ( jeg jobber ikke fullt, så selv om jeg har bedt han å ta mer ansvar så fungerer han kun som hjelp til middag, hjelp til husarbeid...lite initiativ på egen hånd fra hans side).

Jeg ønsker å snakke med han om dette, men er redd for at han ikke forstår hva problemet er men at han heller føler det som et nederlag hvis han skulle flytte herfra igjen. 

Akkurat nå så merker jeg at han irriterer meg mer og mer og at jeg føler det som om at jeg har tapt på alle fronter ift ansvar og gjøremål.  Mens han har tjent det jeg har tapt....I form av mindre ansvar med matlagning,  husarbeid. Alt er pakket og klart for han liksom.

Jeg har skrevet før om dette med trenger nå tilbakemelding på om jeg er bortskjemt eller vanskelig i forhold til det jeg forklarer.

Anonymkode: af2ba...3c2

[Anonym bruker]

Han må på banen! Skjønner godt at du er frustrert. Har ikke barna dine en far? 

Anonymkode: a47eb...592

[Anonym bruker]

Jo, mine barn er hos sin pappa annenhver helg så den er grei. Men min samboer jobber skift og har barna sine når han kan. Dermed blir det litt her og litt der.

Jeg synes at det er viktigere at han er sammen barna sine når han kan, men før han flyttet inn hadde vi mye mer tid bare oss to, da han hadde barna sine innimellom hos seg ila uka også.  Det er det slutt på. 

Det er ikke at jeg ikke liker barn, men jeg har hovedansvar selv for mine tre og det er nok for meg. Jeg trenger også voksent, gjerne sammen med han. Men det har det blitt mindre og mindre av.

Og ang husarbeid og sånn så har vi hatt mange diskusjoner på dette med han tar grep i to uker og så er vi tilbake til det gamle hvor jeg gjør alt. Ellers så må jeg betale han om å gjøre ting da. Men i lengden så er det slitsomt for meg. 

Jeg lager middag hver dag til mine barn og det gjør jeg med glede. Men han han bare glidd inn i mine rutiner på dette og tenker ikke selv lenger.

Anonymkode: af2ba...3c2

[Anonym bruker]

Jeg bare lurer på om det er riktig å ta hensyn til barna mine og at de synes det er slitsomt med små barn som sover og er på rommet deres to ganger i mnd. Eller om de burde tåle såpass. 

Jeg ser bare at det ikke kommer til å bli lettere når de blir tenåringer.  De har det allerede litt trangt på ett rom, det blir ikke lettere å få besøk av to til som de egentlig ikke har noe til felles med pga aldersforskjell. 

Anonymkode: af2ba...3c2