Dere som har vært gift/samboere i over 10 år

[Anonym bruker]

Hvordan vil dere beskrive deres forhold nå i forhold til tidligere? Har det endret seg mye etter at dere har fått barn? Har det blitt bedre/verre med tiden?
Pr dags dato vil jeg beskrive mitt forhold til min mann (vi har vært gift i 12 år og har et barn sammen) som tørt. Det er ikke noe lidenskap lenger, ikke noe romantikk. Det er blitt veldig tørt og kjedelig. Før så kunne han kysse meg når jeg kom hjem fra jobb, holdt meg gjerne i hånda mens vi så på tv, strøk meg på armen, låret etc. Det er ikke noe av det lenger  Vi sover rygg til rygg uten at føttene våre har kontakt, før sov vi også rygg til rygg men føttene koste alltid med hverandre.

Har fortalt han idag at jeg synes forholdet vårt er tørt og fortalte han om at jeg trenger kjærlighet, nærhet, kos. Han har foreløpig ikke sagt hva han synes. Nå er han ute med ungen vår, så er litt glad for at jeg slipper hans syn på dette, da jeg er redd for hva han kommer til å si. Frykter at han også sier at forholdet vårt er tørt, evt at han synes vi bør gjøre det slutt siden jeg føler det sånn. Jeg har følt det sånn lenge men har ikke tørt å si noe tidligere. Aner ikke hvorfor det kom ut idag. Men det føles litt godt også, å bare få det ut liksom.

Setter stooooooooooooooooor pris på andres erfaring og råd og tips tas med stoooooooooor takk

Anonymkode: 477c4...bda

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i 13 år.  Har et barn sammen på 11 år og jeg har et barn fra tidligere forhold.

Før vi fikk barnet på 11 år når eldste var hos bf, var vi selvfølgelig nyforelsket, mye sex og mye fest/sosialt.

Nå 12-13 år etter har vi vel et normalt forhold, har sex gjennomsnittlig 1-3 ganger i uka. Legger oss ofte samtidig. Vi samarbeider godt, lager ofte mat sammen.

Føler vel ikke at det er så mye gnist i forholdet, men vi har det bra, og elsker hverandre, sier det ofte til hverandre. Han er flink med barna, både mitt barn og felles barnet.

Jeg har faktisk tenkt tanken selv at kanskje vi burde skilles da jeg føler vi bare eksisterer, og ikke gjør noe verken sammen eller hver for oss lenger, men så har vi startet på prosjekter sammen, og vi fungerer bare så bra til å samarbeide.

Jeg tenker også at jeg vet hva jeg har, men vet ikke hva jeg får. Har også vært alenemor, og det frister ikke igjen, verken med tanke på å være alene om alt, alle avgjørelser og alt i huset/familien eller med tanke på det økonomiske.

Nå har vi forholdsvis store barn, jeg tenker også at de fortjener et stabilt liv inn i ungdoms/voksenlivet, og det blir det ikke hvis minste skal deles mellom 2 adresser, og eldste som har vokst opp med mannen plutselig skal miste en nærperson i sitt liv.

Men prøv å snakk med mannen din, prøv å gjør ting sammen, tror det er det som har reddet vårt forhold.

Jeg tenker at dersom det ikke er noe galt i forholdet, så bør man prøve å få det til å fungere igjen.

Anonymkode: 80046...b29

[Mamma_til_2]

Du skriver at han gjorde ditt og han gjorde datt, men stoppet, hvordan viste du han kjærlighet?

Du må starte og gjøre det du vill han skal gjøre, vill du holde hånda hans mens dere ser eg og kose så må du ta initiativ så følger han etter samtidig så må dere komunisere.

Jeg har hatt samme mann i 17 år og vi har 2 barn men vi er enda forelsket og viser hverandre det hver dag! Vi kysser og tøyser, ler og koser oss og barna liker at vi er glade i hverandre det smitter over på alle.

[Anonym bruker]

Vårt ekteskap er straks 13 år, og uten noe særlig med følelser, kos eller romantikk. Likevel er det et godt ekteskap, vi er trygge på hverandre og ungene er trygge på oss. Samlivsbrudd er absolutt intet tema, sånt styr orker jeg ikke. 

Anonymkode: db9e1...30f

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i 20 år. Vi har et fint forhold. Ikke sånn nyforelsket som du beskriver. Vi gir hverandre en klem innimellom, men det har blitt mindre kyss og klemming etter at barna kom. Vi sover hver for oss. Trenger jeg nærhet går jeg selv bort til mannen min, sitter ikke og venter på at han skal komme og kose  

Jeg synes du har urealistiske forventninger til hvordan et forhold skal være etter 10 år. Jeg synes også du virker litt tafatt som forventer at mannen skal gi deg nærhet når det er du som har det behovet og ikke han. Du kan vel fikse det selv?

Anonymkode: 9c744...5f0

[Anonym bruker]

33 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vårt ekteskap er straks 13 år, og uten noe særlig med følelser, kos eller romantikk. Likevel er det et godt ekteskap, vi er trygge på hverandre og ungene er trygge på oss. Samlivsbrudd er absolutt intet tema, sånt styr orker jeg ikke. 

Anonymkode: db9e1...30f

Sånn er det hos oss også, samboere i 11 år, gift i 7 år, to barn i bhgalder. Har aldri vært paret som har kysset og klemt så mye så overgangen ikke så stor. Sex 2-6 ganger i måneden og det er tilfredstillende og godt. Vi samarbeider godt om barna, hverdagen, økonomi og prosjekter i hus og hage. Han har noen mindre attraktive sider og det har jeg også. Er begge i 40-årene så har reist og festet fra oss før vi møttes men liker en fest nå også, sammen el hver for oss. Er tilfreds med vårt A4 liv og selv om det er tider jeg tenker kunne vært bedre har jeg ingen tanker el håp om brudd. 

Anonymkode: 5de84...1fc

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i 15 år, tre små barn. Ble sammen da vi var 19. Vi kysser og koser ikke så mye i hverdagen, men kan godt ligge inntil hverandre litt før vi sovner (har baby som ofte havner oppi med oss). Har sex kanskje 2 ganger i mnd. Ikke så ofte altså, men veldig bra!  Har bare blitt bedre med årene 😀

Vi ler mye og har det veldig bra sammen, har en lett og fleipete tone. Litt gnisninger er det selvsagt, men ingen store uenigheter. Vi prøver å gå på date eller få en kveld for oss selv hvertfall annenhver mnd. Masse besteforeldre som vil passe barn heldigvis 😃 Vi reiser også bort en langhelg hvert år.

Synes det høres veldig trist ut sånn som mange over her har det, spedielt hvis det er normalen.

Anonymkode: 441d4...776

[the amazing spidermamma]

Vi rundet nylig ti år sammen. Han kan fortsatt få det til å kile i magen min, og han vet akkurat hva som skal til. 

Vi snakker ofte om hvor fint vi har det sammen, vi tuller og koser oss mye sammen. Vi prøver å være snille mot hverandre i hverdagen. 

Jeg føler meg heldig som har det sånn, jeg har hatt flere dårlige forhold og vet at det ikke er noen selvfølge. 

[Anonym bruker]

Vært sammen i 18 år, gift i seks, to barn i barnehagealder. Forholdet går i perioder. Gode og onde dager ikke sant 😂 Det holder meg oppe i de dårlige periodene; at jeg vet at det er en periode og at bedre dager kommer. Nærhet etc krever energi, og det har vi hatt lite av etter at vi fikk barn. Sånn er det. Nå som ungene begynner å bli litt større har vi mer energi, og mer nærhet. Mannen er drivkraften i forholdet vært når det gjelder dette, og uten hans initiativ ville vi hatt mye mindre av det. 

Anonymkode: 2eace...79e

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i 20 år, gift i 17, har 4 barn sammen.

Vi har et godt ekteskap synes jeg, vi krangler ikke, vi samarbeider om oppfølging av barna, vi har en hverdag som fungerer og har det bra alle sammen. Kan ikke akkurat forvente at man er som nyforelska tenåringer etter så mange år, men vi har sex jevnlig og det er godt.

Vi er ikke så veldig fysiske med hverandre, men et og annet kyss, et stryk på armen i forbifarten osv blir det jo.

Hva gjør du selv for å beholde gnisten da? Det krever jo innsats fra begge, du kan ikke bare forvente fra han. Når la du armene rundt han sist når han sto på kjøkkenet og laget mat, når satte du deg sist på fanget hans i sofaen, når klapset du han sist på rumpa og når gav du han sist et kompliment? 

Et forhold går jo gjerne litt i bølger, og føler du dere er i en bølgedal nå så kan du jo istedenfor å "angripe" han legge inn en innsats for å komme opp. Kjøpe en liten gave til han, gi han et oppriktig eller et tøysete kompliment, forføre han, være litt mer fysisk og ta litt mer initiativ en stund, skal se du vekker han også og får det samme tilbake...

Anonymkode: 4ba62...400

[Anonym bruker]

Hi her,

Takk for tilbakemeldingene  

Jeg tar initiativ fra tid til annen. Ser vi på tv så legger jeg meg inntil han, stopper han i gangen for å gi han kos, klapper han på rompa mens han pusser tennene, sender mms på valentinsdagen hvor jeg gir han et stort kyss (denne besvarte han med samme bilde av seg selv så ble glad for det). Skjønner at det kreves innsats fra begge, men føler at jeg er den som oftest (hvis ikke alltid) må ta initiativ. Og nettopp sånn var det ikke før. Han har sluttet å være fysisk med meg dvs. vi har sex jevnlig men han legger ikke armene rundt meg lenger, stryker meg ikke på armen eller slikt (før var det maaaasse av det). 

Skal følge deres råd og legge inn større innsats nå og så håper jeg at jeg får det samme tilbake etter hvert

Anonymkode: 477c4...bda

[Anonym bruker]

Vert sammen i 13 år, og 5 barn. (to fra tidligere forhold) Vi har opp og nedturer, det går i bølgedaler. Nå som ungene vokser til, er det lettere å være litt kjærester igjen. Har alltid vert flinke til å kysse, holde rundt hverandre og gi en klapp på rumpa når vi går forbi hverandre. Sexlivet er vel ikke det heftigste for tiden, blir vel noen runder iløpet av mnd. Men, det handler jo om å prioritere. Man må jobbe for et godt forhold. Kan ikke forvente å være ny forelsket etter 10 år.

Anonymkode: ea167...06c