Vet jeg var stygg nå. Men hvor stygg?

[Anonym bruker]

Min nevø på åtte er desverre et bortskjemt enebarn og har null grenser. Søstra mi gjør INGENTING når han er uspiselig. 

Kunne skrevet et bok om alle de ufine tingene han gjør. 

Nevner bare én, men det kommer ti slike daglig. Vi laget påskepynt. Datter på tre lager "et eller annet" nevøen hånflirer og sier, fytti den var stygg den kan du bare brenne. 

Jeg tok en prat med søster og sa at hvis ikke du tar han fatt nå så gjør jeg det. 

Så lager jeg middag, nevøen spør hva jeg lager, jeg sier hva jeg lager. - Det er det verste jeg vet, jeg svarer - så fint for dette lager jeg ikke til DEG. Jeg håpet at dette var noe du ikke likte så nå hadde jeg flaks  

Han ble faktisk helt paff og bare gikk. Søstra mi ble drit sur. Desverre lo jeg godt selv. 

Nå er det snart vond middag. 

Så damer, hvor slem var jeg??

Anonymkode: 13081...057

[Anonym bruker]

Hva ønsker du å oppnå?

Med den holdningen og den adferden du selv viser her er du jo bare med på å forsterke oppførselen hans. 

Hvis ønsket ditt er å påvirke nevøens adferd må du begynne med å oppføre deg ordentlig. Det innebærer å si ifra på en ordentlig måte.

Hadde min nevø sagt til min treåring at hun laget noe stygt hadde jeg svart at det ikke er snilt å si sånn til andre og at han selv også lagde sånne ting da han selv var tre år. Så hadde jeg sagt til treåringen at hennes ting var kul. For å være et eksempel for gutten. 

Hvis du ikke sier ifra er du ganske tafatt. 

Anonymkode: 66c8c...1af

[Anonym bruker]

Oi, du går i hvertfall ikke foran med et godt eksempel. Jeg synes heller du burde snakke med han, på en rolig hyggelig måte, når han sier f.eks fytti om påskepynten. Det er IKKE hans feil at han savner oppdragelse, og han trenger kjærlig veiledning og HJELP fra andre voksenpersoner, siden hans egne foreldre ikke klarer oppgaven. Si; «jeg liker ikke at du prater slik/gjør sånn fordi..» men uten at ham føler seg mindreverdig og hatet. Tro meg, jeg var et uoppdratt barn selv og jeg kan fortelle så mye om å bli misforstått og kjeftet på av andre voksne. Vær en god og bestemt tante, du kan gjøre mye for å hindre at han havner sosialt på skråplanet.

Anonymkode: cd170...481

[Anonym bruker]

39 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Min nevø på åtte er desverre et bortskjemt enebarn og har null grenser. Søstra mi gjør INGENTING når han er uspiselig. 

Kunne skrevet et bok om alle de ufine tingene han gjør. 

Nevner bare én, men det kommer ti slike daglig. Vi laget påskepynt. Datter på tre lager "et eller annet" nevøen hånflirer og sier, fytti den var stygg den kan du bare brenne. 

Jeg tok en prat med søster og sa at hvis ikke du tar han fatt nå så gjør jeg det. 

Så lager jeg middag, nevøen spør hva jeg lager, jeg sier hva jeg lager. - Det er det verste jeg vet, jeg svarer - så fint for dette lager jeg ikke til DEG. Jeg håpet at dette var noe du ikke likte så nå hadde jeg flaks  

Han ble faktisk helt paff og bare gikk. Søstra mi ble drit sur. Desverre lo jeg godt selv. 

Nå er det snart vond middag. 

Så damer, hvor slem var jeg??

Anonymkode: 13081...057

Ikke så stygg, siden det bare var en engangshendelse. Men ikke gjør det til en vane. Enig i det de andre sier her. Du får sette grenser for han. Neste gang han sier noe stygt til datteren din så sier du at om han sier noe stygt til henne igjen må han gå fra bordet, og ev. kan komme tilbake når han sier unnskyld. Når han er stygg mot dere voksne kan du si "Åja. Det var synd du ikke likte det da. Kanskje vi kan lage noe du liker neste gang. Men jeg blir forresten lei meg altså når du fornærmer meg sånn..." eller noe i den duren. Å være sånn drittunge er noe folk (både voksne og barn) gjør når de tror at verden ikke liker dem. Så han prøver å fremprovosere en reaksjon i deg for å få bekreftet selvbildet sitt. Og det er jo egentlig veldig trist når du tenker på det. At en tiåring tenker at han ikke er elskverdig. Ikke gå på limpinnen. Vær glad i guttungen uten å la han oppføre seg som han vil.

Anonymkode: 70ab9...9c6

[Anonym bruker]

Så flott at du satte han på plass når foreldrene svikter i oppdragelsen. Svar han igjen med samme mynt, men husk å forklare hvorfor du gjør det.

Anonymkode: 6c52b...77b

[Anonym bruker]

Jeg har sagt til han mange ganger at jeg blir lei meg, at andre blir lei seg. Det går ikke inn. 

Skammer meg enda mer når jeg leser svarene. Jeg burde klare å besinne meg. 

Han er bare helt håpløs å være med over flere dager. Han har ALDRI sagt noe hyggelig. Bare sur, ufin, sutrete og skal ha og ha. 

HI

 

PS! Skal ikke skje igjen. 😔

Anonymkode: 13081...057

[Anonym bruker]

Ikke så veldig stygg. Kanskje gjorde han seg noen tanker om hva som er ok å si. Han er for stor til å slenge med leppa sånn - dette er LANGT forbi uskyldige barnsligheter! 

Anonymkode: 2d6df...a2c

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Min nevø på åtte er desverre et bortskjemt enebarn og har null grenser. Søstra mi gjør INGENTING når han er uspiselig. 

Kunne skrevet et bok om alle de ufine tingene han gjør. 

Nevner bare én, men det kommer ti slike daglig. Vi laget påskepynt. Datter på tre lager "et eller annet" nevøen hånflirer og sier, fytti den var stygg den kan du bare brenne. 

Jeg tok en prat med søster og sa at hvis ikke du tar han fatt nå så gjør jeg det. 

Så lager jeg middag, nevøen spør hva jeg lager, jeg sier hva jeg lager. - Det er det verste jeg vet, jeg svarer - så fint for dette lager jeg ikke til DEG. Jeg håpet at dette var noe du ikke likte så nå hadde jeg flaks  

Han ble faktisk helt paff og bare gikk. Søstra mi ble drit sur. Desverre lo jeg godt selv. 

Nå er det snart vond middag. 

Så damer, hvor slem var jeg??

Anonymkode: 13081...057

Hva var egentlig poenget med dette? Det er ikke gutten sin feil for at han er ufyselig. Kanskje han sliter med å få oppmerksomhet, og negativ oppmerksomhet er bedre enn ingen. Et eller annet er det, noe må gjøres, men å krenke en liten gutt på den måten er så ufyselig gjort av deg at jeg har ikke ord. Dette er mobbing faktisk!

Anonymkode: 8bd73...700

[Anonym bruker]

50 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ikke så stygg, siden det bare var en engangshendelse. Men ikke gjør det til en vane. Enig i det de andre sier her. Du får sette grenser for han. Neste gang han sier noe stygt til datteren din så sier du at om han sier noe stygt til henne igjen må han gå fra bordet, og ev. kan komme tilbake når han sier unnskyld. Når han er stygg mot dere voksne kan du si "Åja. Det var synd du ikke likte det da. Kanskje vi kan lage noe du liker neste gang. Men jeg blir forresten lei meg altså når du fornærmer meg sånn..." eller noe i den duren. Å være sånn drittunge er noe folk (både voksne og barn) gjør når de tror at verden ikke liker dem. Så han prøver å fremprovosere en reaksjon i deg for å få bekreftet selvbildet sitt. Og det er jo egentlig veldig trist når du tenker på det. At en tiåring tenker at han ikke er elskverdig. Ikke gå på limpinnen. Vær glad i guttungen uten å la han oppføre seg som han vil.

Anonymkode: 70ab9...9c6

Syns du han er så veldig elskverdig, da? 

Anonymkode: 2d6df...a2c

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har sagt til han mange ganger at jeg blir lei meg, at andre blir lei seg. Det går ikke inn. 

Skammer meg enda mer når jeg leser svarene. Jeg burde klare å besinne meg. 

Han er bare helt håpløs å være med over flere dager. Han har ALDRI sagt noe hyggelig. Bare sur, ufin, sutrete og skal ha og ha. 

HI

 

PS! Skal ikke skje igjen. 😔

Anonymkode: 13081...057

Bra du ikke vil gjøre det slik igjen.

Mitt inntrykk av at dette er en gutt som får altfor lite oppmerksomhet, og som er kommet frem til at enhver oppmerksomhet er bedre enn ingen - og at den eneste måten han ev. får oppmerksomhet på er ved å være ufin, da får han i hvert fall en reaksjon. Det er jo bare forferdelig trist!

Her er det din søster som feiler så stort som mor at hun burde skamme seg! Det er hun som har hovedansvaret for oppdragelsen, og når hun tydeligvis ikke greier å ta det ansvaret, da burde hun være voksen nok til å skaffe seg hjelp slik at hun fikk metoder til å gjøre gutten sin til en trygg og likandes person. Nå gjør hun ham trolig til den ingen kommer til å orke - når det eneste han trolig vil er å få kjærlighet og anerkjennelse og vite hvordan han kan oppføre  seg for å bli likt bedre.

Jeg hadde tatt en alvorsprat med din søster, om jeg var deg. Fortell henne rett ut at sønnen hennes - som egentlig er en god gutt - dessverre er i ferd med å utvikle seg til en ufordragelig drittunge, og du lurer på hva årsaken til det er, og hvordan hun tror hun kan hjelpe sønnen når hun nekter å korrigere uønsket adferd fra ham. Dette må selvfølgelig gjøres når sønnen hennes ikke er i nærheten!

Som tante tror jeg at jeg ville forsøkt å "elske ham ihjel". Ha ham over en helg stadig vekk uten mor. Da har du full kontroll uten mor i nærheten, du kan lære ham til å respektere dine husregler, du kan gi ham masse positiv oppmerksomhet, du kan ta ham med i middagslaging, du kan lære ham empati, du kan gi ham masse kjærlighet og få ham til å føle seg ønsket. Du kan ta ham med på besøk til andre og vise ham på en god måte at man da også oppfører seg. Jeg tror ikke den gutten føler seg så mye ønsket i dag. Han er din nevø, og du kan gjøre en enorm forskjell i livet hans om du vil.

Og om din søster er så uinteressert i sin sønn, eller har gitt opp - som det virker som om hun har gjort, da hadde jeg anbefalt henne et foreldreveiledningskurs. Om hun ikke ville gå alene (om hun ikke har en mann) så hadde jeg tilbydt meg å bli med henne - ingen har vondt av litt bevisstgjøring.

Og om ingenting nytter innen si et halvt år - da hadde jeg sendt en bekymringsmelding til barnevernet om mor selv ikke tok initiativ til å skaffe seg mer hjelp. Er det din søster som ikke fungerer godt nok som mor trenger hun hjelp. Om gutten har en diagnose (noe det ikke virker som i utgangspunktet) så trenger både han og mor hjelp.

Vær en positiv forskjell for gutten, han har kanskje vært uheldig med sin mor, men han kan ha en tante som kan gjøre all forskjell i livet hans.

Anonymkode: 021e6...aac

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Syns du han er så veldig elskverdig, da? 

Anonymkode: 2d6df...a2c

Ikke meg du spurte, men når så små barn har hatt en slik adferd over lang tid, da er det som regel foreldre som har feilet i å få dem til å føle seg elsket, foreldrene som har feilet med oppdragelsen. At han da ikke oppfører seg elskverdig er foreldrenes ansvar - gutten er bare åtte år!

Eller er du av de som mener at en åtteåring skal vite alt om å oppføre seg ordentlig og elskverdig - selv når de ikke har lært det av sine foreldre?

Anonymkode: 021e6...aac

[Anonym bruker]

Til info. Han er høyt elsket. Min søster gjør ALT for han, hun forguder han. Far er også fryktelig stolt av og glad i han. De evner bare ikke å dette grenser. 

Han er rett og slett bortskjemt. 

Det er selvsagt en form for omsorgssvikt å ikke lære han rett og galt. Jeg har forsøkt å flere år å være den modne oppdrageren i hans liv, funker ikke. 

Og du som sier det er mobbing. Sett deg inn i hva mobbing er. Jeg svarte med samme mynt, ja, det er et misforhold her siden jeg er voksen og han er barn, mobbing er det ikke. 

Anonymkode: 13081...057

[Anonym bruker]

De fleste som svarer her er de som også forstår mobber ihjel mens offeret går til grunne.

Helt rett å ta gutten fatt, jeg hadde virkelig tatt han for meg hvis han hadde sagt noe sånt til mine barn vedrørende ting de hadde laget. Tror jeg hadde bedt han dra, og sagt til min søster at de var Velkommen tilbake når han hadde lært å oppføre seg.

Anonymkode: 6c52b...77b

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Til info. Han er høyt elsket. Min søster gjør ALT for han, hun forguder han. Far er også fryktelig stolt av og glad i han. De evner bare ikke å dette grenser. 

Han er rett og slett bortskjemt. 

Det er selvsagt en form for omsorgssvikt å ikke lære han rett og galt. Jeg har forsøkt å flere år å være den modne oppdrageren i hans liv, funker ikke. 

Og du som sier det er mobbing. Sett deg inn i hva mobbing er. Jeg svarte med samme mynt, ja, det er et misforhold her siden jeg er voksen og han er barn, mobbing er det ikke. 

Anonymkode: 13081...057

Da hadde jeg sagt tydelig fra til søster og hennes mann at hvis de virkelig elsker sønnen, da må de skaffe seg hjelp til å greie å oppdra sønnen, for pr. i dag greier de det ikke! Jeg hadde på forhånd skaffet info om hva som finnes av tilbud om foreldreveiledning der de bor.

Om de ikke vil hadde jeg sagt rett ut til dem at de driver med omsorgssvikt når de ser at gutten har problemer som de selv ikke evner å hjelpe ham med, og samtidig nekter å skaffe seg hjelp slik at de kan greie det. Og så hadde jeg nok spurt dem om de ønsker at sønnen skal bli et sosialt utskudd, en som aldri får ordentlige venner, en som risikerer å bli en mobber, en som ikke lærer seg hva empati er. Sier de at de ikke vil det, da hadde jeg spurt dem når de skal begynne på foreldreveiledningskurs, for hvis de mener alvor, så skaffer de seg den hjelpen de så tydelig trenger.

Anonymkode: 021e6...aac

[*Miss Marple*]

Det var sikkert helt feil pedagogisk sett, men jeg syns det var helt greit at du sprakk tilslutt. 

Du skal selvsagt ikke svare han tilbake slik hver gang, men en åtteåring kan godt få litt tilbake med samme mynt. Når man er uspiselig mot andre slår det ofte tilbake på en selv. 

Når det er sagt, så bør søsteren din og mannen få klar beskjed om at de svikter i oppdragelsen og at det blir barnet som må betale prisen når flere og flere svarer han tilbake med samme mynt. 

[the amazing spidermamma]

Jeg skjønner deg godt, selv om det ikke var verdens mest pedagogiske svar. 

Jeg hadde nok også gjort det klart at en sånn måte å snakke på ikke er godtatt her hjemme. 

Noe sånt som 'når du bare sier ukoselige ting, så får du heller gå og gjøre noe annet så lenge' eller andre måter gjøre det klart at dette blir ikke godtatt. Det spørs om ikke det er søstera di du må være eksempel for her. 

[Roheryn]

Helt innafor, spør du meg. Herlighet, han er åtte år og vet utmerket godt at han er frekk (og at han slipper unna med det!).

Var det min nevø ville jeg kategorisk bortvist ham fra situasjonen med klinkende klar beskjed om at "SÅNN SNAKKER VI IKKE I MITT HUS! Kom tilbake når du kan oppføre deg som folk!" Ingen drittunge i verden skulle fått fortelle noen her i huset at de bare kunne brenne påskepynten sin.

Det er greit å være pedagogisk korrekt, men et sted går faktisk grensen for hva man skal "forstå ihjel" og dille med. Han er åtte år og tåler å lære at et sted går grensen. Å oppdra barn handler om å forberede dem på voksenlivet, og i voksenlivet er det faktisk helt uakseptabelt å snakke sånn til andre.

[It's all about me]

Noen ganger må en sparke pedagogikk langt pokkerivold og ta en annen vei som faktisk når inn. 

Noen kan man dulle med til krampe tar en og fremdeles få dritt tilbake. Da er det greit å være alternativ på denne måten. Jeg vedder på at et noen få slike svar til og gutten gidder ikke prøve seg flere ganger da det ikke gir resultater han ønsker. Trenger ikke svare surt, bare et annet enn dersom han forventer. 

Å bare la han holde på er mer slemt da en skaper en drittunge.

 

[Lille krøll]

Du kan være så pedagogisk du bare vil men om du har prøvd det før og det ikke hjelper så må man være jævelig stygg av og til for å få en effekt. 

Det kan være at han trengte at du var stygg med han for å fra nå av begynne å behandle deg annerledes. Det merker du jo med tiden. 

Jeg synes ikke du skal være lei deg når det er snakk om en gang og du har prøvd den "riktige" måten før. 

[Nyttårs barn]

Du må jo snakke med søsteren din og sette ned foten her.

Og det er ikke problemet at han er enebarn altså, men at han mangler rettledning og grenser. Slike utsagn bidrar bare til å skape fordommer mot enebarn.

[Elisun]

Syns igrunn ikke noe særlig om den kommentaren din. Hadde dette vært min nevø og min søster hadde jeg gjort det klinkende klart for de begge to at slik oppførsel i vårt hus er helt uakseptabelt, respekterer de ikke dette får de heller ikke lov å være der. Hadde ikke funnet meg i sånt snakk fra en gutt på 8 år! 

[koro51]

Det minner meg om min søsters sønn dette. Kunne nok raskt slengt ut noe slik selv, så føler med deg.

[Anonym bruker]

Spiste han middag?

nysgjerrig på om det funket😉

Anonymkode: 995f8...3f0

[Superdolly]

Det er sjelden særlig konstruktivt å oppføre seg akkurat like dårlig selv, som det man reagerer på. Samtidig har jeg full forståelse for at du sprakk. 

Jeg synes du skal ta en skikkelig prat med din søster og fortelle henne at sønnen hennes er i ferd med å bli et barn som oppfører seg fullstendig ufyselig og at det på sikt vil bli svært få som klarer å like ham. Gi henne klar beskjed om at det er hennes og farens ansvar å ta tak i dette, oppdra sønnen sin og lære ham folkeskikk. Fortell dem at når han er slem mot søskenbarnet sitt (ditt barn på tre år), så kommer du til å være på hugget og ta ham kraftig fatt hver eneste gang. Dette inkluderer å si stygge ting når hun lager ting han ikke synes er fine. 

Gjør det helt klart for henne at dette er hennes og farens ansvar, og ikke guttens, men at det er gutten det går ut over. Vær veldig tydelig på at du heretter kommer til å ha nulltoleranse for drittkastingen hans.

(Muligens blir det en stund til de kommer på besøk igjen...)

Jeg tenker at ditt ansvar her er å forsvare ditt barn. Om denne gutten og din søster føler at du ydmyker ham ved å si fra, så får de bare føle det. Han er tydeligvis ganske flink til å ydmyke andre, så da må han rett og slett smake sin egen medisin. Til syvende og sist er det din søster som har det hele og fulle ansvaret for dette, men hun nekter å ta det. Hvis denne gutten får fortsette å oppføre seg slik, da vil han komme opp i stadig flere slike situasjoner hvor de voksne sprekker og det kommer ut lite konstruktiv gruff, eller han vil oppleve at han stadig sjeldnere blir inkludert og bedt med. Og han vil sannsynligvis ikke forstå hvorfor. Søsteren din MÅ ta tak.

[Anonym bruker]

Synes det er greit. Hadde nok gjort det samme selv... han OPPLEVE det selv for å forstå hvordan andre har det tydeligvis.

Anonymkode: d06ab...ed2