Min beste venninne. Trenger råd

[Anonym bruker]

Vi har vært bestevenninner i lang tid. Vi har vært single med barn begge to, men nå har hun fått seg kjæreste. Det er helt Ok for meg. Bare hyggelig at de er sammen og han og jeg kommer godt over ens.

Men nå har hun begynt å snakke om at de forsøker å finne vennepar de kan gjøre ting sammen med og plutselig så er ikke jeg like viktig. Nå i påsken, hvor vi alltid har vært sammen hele påsken, har de vært på besøk hos det ene venneparet etter det andre og de koser seg med vin og god mat. Og her sitter jeg alene. Vi skulle jo være sammen i påsken. Som vi alltid gjør. Men det ble ikke slik. 

Jeg har aldri vurdert å skaffe meg kjæreste. Er ikke klar for dette samlivsgreiene igjen selv etter en god del år som singel. Nå vurderer jeg nesten å begynne å date for å kunne være sammen med henne igjen. Bør jeg egentlig gjøre det? Jeg har fortalt hvordan dette får meg til å føle meg, men hun sier "jeg må kunne ha andre venner og det passer så fint for xxx og meg at de også er to. Da blir det ikke så vanskelig for xxx å delta i samtaler. Dessuten har vi jo masse tid sammen på ukedagene ellers"

Er jeg bare teit som blir litt såret av dette eller bør jeg vurdere å komme meg tilbake på "markedet" så jeg ikke blir ensom hele tiden hun er sammen med han og disse venneparene?

Anonymkode: 03601...d09

[It's all about me]

Skjønner at du er sår, har opplevd akkurat det samme.

Her delte vi til og med leilighet, men i det sekundet hun fikk kjæreste var jeg helt glemt og kun par som gjaldt. Kun uker senere ble jeg bedt om å flytte.

Nå har vi ikke møttes på flere år og er som fremmede for hverandre.

[Anonym bruker]

Du bør skaffe deg flere venner og venne deg til å være en del alene med barnet, også i ferier. Det er ikke vanlig å være sammen med den samme venninnen hele tiden.

Anonymkode: 16b4f...e18

[Anonym bruker]

Jeg forstår dere begge to. Men jeg synes det er dårlig gjort av henne å droppe deg fordi du ikke har mann! Her var vi 3 alenemødre. De to andre fikk seg menn ca samtidig. Jeg er fortsatt singel.. men vi fortsatte da likevel å finne på ting sammen! De hadde med sine menn og barn og jeg hadde med mine barn. Eller vi møttes alle 5 til vin og skravling.. 

Forstår at det kanskje blir kjedelig for hennes mann å ikke ha en annen fyr å skravle med, men forstår ikke hvorfor dere ikke kan være 5 voksne. Det har aldri vært noe problem hos oss, og jeg har aldri følt meg som 5. hjul på vogna.

Anonymkode: 58946...499

[Anonym bruker]

Du må selvfølgelig ikke "ut på markedet" for å beholde henne som venninne, du risikerer jo å finne en mann som ikke går så godt overens med hennes....

Det du må gjøre er å få flere venner, man må ha mer enn en venn i livet sitt.

Du sier dere er en del sammen fremdeles, men at de også vil være sammen med andre par. Det er helt vanlig at det er sånn, man er noen ganger sammen bare venninnene, noen ganger med partner og andre ganger ikke, noen ganger med et vennepar, noen ganger med flere vennepar osv.

Jeg skjønner at de, og særlig han, synes det blitt litt kjedelig at dere alltid skal være tre, men det burde ikke være noe problem å være 5 eller flere synes jeg. 

Anonymkode: 0bdfa...91d

[litekreativtbrukernavn]

Hvis du er skikkelig raus så bare lar du henne holde på, så etterhvert så blir hun så drit lei denne nye mannen sin at hun bare trygler om å ha en god vennine så hun kan komme seg ut av huset til (uten han) og drikke vin med.   Da passer det dårlig med disse venneparene. 

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg veldig godt. Fatter ikke hvorfor par ikke kan ha med seg en til. 

Jeg har en vennegjeng eller hadde en vennegjeng helt fra vi var små hvor vi møttes alle og koste oss. Ettervi har fått barn og Je er den eneste som er alene så jeg føler meg straffet for at jeg er alene. Først så blir jeg forlatt av mannen min og så blir jeg forlatt av alle barndomsvennene mine for at jeg er alene. 

Skader det så utrolig mye å invitere den venninna som alltid er alene

Anonymkode: 37604...af1

[Anonym bruker]

Vi er ikke så mye sammen på ukedager. Vi bor 30 min fra hverandre og vi har flere barn hver og de legger seg jo i 20-tiden. Så mulighetene for å se hverandre er små. Vi snakker sammen i tlf. 

Vi har begge flere venner, men det er vi to som er nærmest hverandre. Jeg kan ikke kaste meg med på deres vennepar-kvelder da de alltid reiser til andre. Jeg kjenner ikke de og kan ikke henge meg på hele tiden. 

Anonymkode: 03601...d09

[Anonym bruker]

Hun har tatt et valg. Du har tatt det opp med henne og hun har null forståelse for det. Da tenker jeg at det er greit å bare fase ut kontakten med henne. Kua har glemt at hun var kalv, for å si det slik, og hun vil ikke minnes på det heller.

Jeg har hatt et par slike venninner. Mine aller nærmeste venninner. Den ene gjorde akkurat som din venninne. Da det ble slutt med fyren kom hun omtrent tryglende tilbake, hadde endelig forstått hvor utrolig dårlig hun hadde oppført seg og hun var så redd for at hun hadde ødelagt vennskapet. Da hun ble sammen med den fyren konsentrerte hun seg kun om hans venner, og stort sett alltid par, men single kompiser av ham var visst med dem. Da det ble slutt mellom dem stod hun der uten egent nettverk. Jeg tok henne tilbake. Da hun traff neste mann så gjorde hun det samme igjen. Vi er ikke venner i dag, har ikke hatt kontakt på mange år. Veldig synd, min nærmeste barndomsvenninne.

Den andre venninnen hadde akkurat flyttet til første egen bolig med god plass, sammen med sin mann. Da opplyste hun meg om at når hun skulle be til fester og middager o.l. så kom jeg ikke til å bli bedt før jeg fikk meg mann selv, for heretter ville de bare be par. Jeg var et forstyrrende element når jeg var der som singel dame (underforstått, flere av damene så på meg som en trussel - selv om jeg aldri hadde lagt meg etter andres menn). Det tok et par år før hun oppdaget at hun egentlig ikke hadde noen nære venninner blant disse parene, hun sa hun hadde oppført seg som en idiot, ba meg om unnskyldning og spurte om jeg kunne tilgi henne. Etter det hadde vi veldig nær kontakt i mange, mange år, min aller nærmeste venninne. Men da hun fikk barn og ikke jeg, da måtte hun visst kutte kontakten igjen.

Min erfaringer med andre ord at de som gjør slikt som din venninne gjør nå, de er ikke egentlig nære venninner. De er tidligere nære venninner. Og på et vis er det ok. Venner kommer og går gjennom livet, bare noen få er der "alltid". Noen venner spiller en stor rolle en kortere del av livet, andre mindre rolle eller for kortere eller lengre tid. Mitt svar er selvfølgelig godt preget av egne erfaringer... ingen fasit

Jeg tror det beste er å ikke ha for store forventninger. Hun har tatt et valg, og hun har bekreftet overfor deg at hun står ved det. Aksepter det og søk deg til andre venner som ikke vil skvise deg ut pga. slike overfladiske årsaker. Og en annen ting... så lenge man er singel så er dessverre ferier og høytider en mer ensom tid enn om man har en man deler livet med. Da må man legge planer deretter, for folk med partner/familie er ofte så opptatt med sitt at man ikke kan regne med dem i slike tider. Du kan likevel legge gode og hyggelige planer selv, gjøre ting som du og barna dine setter pris på

Det er vondt, en form for sorg, når man innser at vennskap er i ferd med å bli utvannet eller forsvinne. Men det er litt lettere om man velger å se på det som noe som var godt i den perioden det varte, og at det finnes andre muligheter og andre man kan bli like gode venner med og kanskje også bedre. Selv om det ikke er det samme kan det likevel bli minst like bra.

Anonymkode: 1279b...845

[Anonym bruker]

Skaff deg venner med andre verdier. For meg er ikke verken vennskap eller forhold noe jeg opptrer i fordi det "passer" så godt for den andre parten. Jeg er del av et vennskap (eller en hvilken som helst relasjon) fordi noe i meg finner et fellesskap der. 

Anonymkode: 48260...9be

[Anonym bruker]

Vi hadde avtaler i påsken. Hadde vi ikke hatt det, så hadde jeg blitt med på hytta til ei venninne. Men vi skulle finne på så mye og nå er alt avlyst fordi de har vennepar de heller vil henge med.

det er mulig det virker som at jeg ikke har ande venner. Det er ikke tilfelle. Men man er jo mest sammen de man er nærmest og sånn har det vært for oss

Anonymkode: 03601...d09

[Nyttårs barn]

Skjønner godt at du er skuffet HI. Venninnen din har dumpet deg til fordel for mannens venner høres det ut som. Dere har vært venner lenge og står hverandre nær, klart dette er kjipt gjort.

Men det er klart at det sosiale blir annerledes når de er et par, det er ikke naturlig å bruke like mye tid på venner alene som før. Det er nok også viktig å investere litt i å få felles venner for dem. Samtidig synes jeg hun godt kan inkludere deg og det er ikke nødvendig at det bestandig er par tilstede, det blir bare småborgerlig.

[Anonym bruker]

18 timer siden, Nyttårs barn skrev:

Skjønner godt at du er skuffet HI. Venninnen din har dumpet deg til fordel for mannens venner høres det ut som. Dere har vært venner lenge og står hverandre nær, klart dette er kjipt gjort.

Men det er klart at det sosiale blir annerledes når de er et par, det er ikke naturlig å bruke like mye tid på venner alene som før. Det er nok også viktig å investere litt i å få felles venner for dem. Samtidig synes jeg hun godt kan inkludere deg og det er ikke nødvendig at det bestandig er par tilstede, det blir bare småborgerlig.

Det er ikke hans venner en gang. Dette er nye folk de er blitt kjent med. Via barnehage og skole. De leter etter et eller to faste å henge med, så de "prøver ut" nå. Og de på skolen og barnehagen er de hun alltid har snakket stygt om før. Som "de ser så lykkelige ut, men vedder på at han er utro" og "hun der... skjønner ikke at han orker henne. Men han er en tøffel". Hun har aldri likt mammaene til x og y, og nå koser de seg med vin i påsken og de er visst ikke så ille bare man blir kjent med de.. 

Jeg stakk på hytta alene jeg. Så har vi tatt oss noen skiturer og koser oss her. 

Anonymkode: 03601...d09

[Nyttårs barn]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er ikke hans venner en gang. Dette er nye folk de er blitt kjent med. Via barnehage og skole. De leter etter et eller to faste å henge med, så de "prøver ut" nå. Og de på skolen og barnehagen er de hun alltid har snakket stygt om før. Som "de ser så lykkelige ut, men vedder på at han er utro" og "hun der... skjønner ikke at han orker henne. Men han er en tøffel". Hun har aldri likt mammaene til x og y, og nå koser de seg med vin i påsken og de er visst ikke så ille bare man blir kjent med de.. 

Jeg stakk på hytta alene jeg. Så har vi tatt oss noen skiturer og koser oss her. 

Anonymkode: 03601...d09

Det er ikke sikkert at disse nye vennskapene stikker så dypt da, hun komme nok luskende når de mister glansen.

På en måte kan jeg forstå at de som par ønsker å finne noen (par)venner med barn på samme alder, jeg og mannen har ikke det og jeg ser at det kunne vært veldig greit mange ganger.