Min søster...

[Anonym bruker]

Jeg blir så sliten.

Hun har en psykiatrisk diagnose, og jeg må trå varsomt med henne, men av og til har jeg lyst å filleriste henne.

Hun vil ha mye kontakt, men humøret er som en Berg og dalbane på amfetamin! Hun er så opp og ned, enten fly forbanna og slenger masse dritt eller kjempeblid og snill. I dag har jeg fått enda en overhaling som eskalerte til at jeg og min mann bare er drit og faenskap som tror vi er noe. Min mann er as we speak hjemme hos dem og monterer kjøkken mens de er på Gran Canaria. 

Hun og mannen lager noen konspirasjonsteorier om hvordan jeg er psykopat og mannen min en narsissist osv. I neste øyeblikk ringer hun og spør om vi vil komme på middag på søndag.

Jeg bærer over med MYE da hun har tre selvmordsforsøk bak seg, men nå er jeg bare så lei og sliten! Jeg orker ikke mer.

Hun er så mye frem og tilbake at jeg snart får angst! Men dersom jeg ikke svarer så tar ho sikkert flere beroligende osv.

INGEN ville trodd dette om de, men sånn er det nå en gang!

Hva kan jeg gjøre?

Anonymkode: 21141...30b

[Anonym bruker]

Ta avstand fra henne før du blir syk selv! Har de barn?

Anonymkode: 51a7f...a22

[Anonym bruker]

Her hadde jeg sakte, men sikkert trukket meg unna. Holdt kontakten på et minimum og ikke mer enn absolutt nødvendig. Hadde lagt på eller gått unna situasjonen så fort det ble kjeft og smell. 

Anonymkode: d7f3c...5e3

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal kontakte en støttegruppe for pårørende til psykisk syke, Hi. Her kan du finne noen linker:  https://www.google.no/?gfe_rd=cr&ei=ftjwWNWuIaar8wfLwI-oBw#q=støttegruppe+for+pårørende+til+psykisk+syke

Det du står i er forferdelig tøft, og du trenger litt faglige råd om hvordan best forholde deg til din søsters sykdom. Det kan også være lurt av deg å kontakte en psykolog og få snakket med denne om din søster, også for å få råd og støtte underveis. Og ikke minst få støtte til grensesetting for deg selv overfor henne. Jeg tror det er viktig fordi din søster også har tre selvmordsforsøk bak seg. Det gjør at du blir redd for å sette grenser, og det er noe din søster kan utnytte, enten det er bevisst eller bare et uttrykk for sykdommen hennes.

Hva sa du da du pr. telefon i dag fikk en overhøvling fra Gran Canaria mens mannen din er og monterer kjøkken hjemme hos dem? Selv om hun er syk så har du rett til - og bør! - sette grenser for henne. Du må ikke utsette deg for så urimelig oppførsel selv om hun er syk! Jeg ville dessuten vurdert å informert hennes lege og psykolog om hvor ustabil hun faktisk er og hvordan det stadig kommer til uttrykk - slik hun er vil jeg tro hun greier å føre fagfolk noe bak lyset med tanke på hvor dårlig hun faktisk er. Du bør også snakke med dine foreldre om hvor dårlig din søster er og hvor mye det går utover deg og din familie. Om du kontakter hennes psykolog så hør om denne kan prøve å få til en familieterapi-time til dere også hvis dette er mulig.

Ta dette på alvor, Hi, slik at du ikke blir syk selv! Altfor mange pårørende til psykisk syke blir selv syke. Jeg skal si noe som er tøft, men som likevel er en sannhet. Det er ikke ditt ansvar å holde din søster i live! Det er tøffe ord, og en enda tøffere sannhet å ta innover seg. Men nå går din søsters adferd så mye utover deg og din familie, Hi, at du selv sier du er på nippet til å utvikle angst. Da er det på høy tid å skaffe seg hjelp selv også! Ta kontakt med støttegruppen for psykisk syke, snakk med legen din og få noen timer til psykolog selv. Og kontakt din søsters lege og psykolog og fortell hvor dårlig hun faktisk er, hvor ustabil hun er og at hun nærmest er paranoid når hun er i det lunet, og hvor mye dette går utover familien.

Søk hjelp!

Anonymkode: 5a5b4...615