Å miste venner pga barn

[Anonym bruker]

Hei alle!

Lurer på om det bare er jeg som har denne problemstillingen, eller om andre kan kjenne seg litt igjen også.. 

At mange mister en stor del av vennene sine når de venter barn, er dessverre en kjent sak. Mitt problem som (ufrivillig) barnløs, er at veldig mange av venninnene mine som har fått barn, slutter å ta kontakt. Ser på sosiale medier at de har masse hyggelige babytreff, og ses ofte, men jeg hører ingenting.. Og det sårer fryktelig. Har prøvd utallige ganger å samles, både med og uten de små, og da har vi det superkoselig, men så blir det stille igjen.. 😔 Før var vi en veldig sammensveiset gjeng, og i løpet av under to år, kom ene babyen etter den andre. Og jeg har vært kjempeglad på alles vegne ❤ Ble gravid selv etter 2 års prøving, men mistet og måtte ha utskraping på dagen da jeg skulle gå inn i uke 13. 

Har tatt dette opp flere ganger, men får følelsen av at dette er en "klubb" som jeg ikke får ta del i så lenge jeg ikke har barn.. 

Noen som kjenner seg igjen i dette? 😔

Anonymkode: c41f2...3da

[Anonym bruker]

Hmm, nei.. Jeg er 26-27 og de fleste jeg kjenner har ikke barn. Hvor gamle er dere? 

De har jo barna til felles. Kanskje de tenker at det blir kjedelig for deg på barseltreff osv... Og barna opptar jo mammaene veldig mye, det er jo naturlig. Det blir bare sån

Anonymkode: 68a0e...e2e

[Cersei Lannister]

Har omvendt her, er eneste i gjengen med barn.

Sitter mye alene og hører om alle artigheter vennene mine har vært på uten å invitere meg med (selv når de vet jeg kan). I det siste så er jeg som godt som aldri invitert med på noe og ingen "kunne" komme i bursdagsfeiringen min heller (da skulle ungen sove borte)

Så det går andre veien og, de fleste forsvinner når ungen ikke er "liten og søt" lengre.

[Anonym bruker]

Trist å høre, Cersei 😔 Uansett om det er på den ene eller andre måten, er det utrolig vondt å føle seg ekskludert 😕

HI

Anonymkode: c41f2...3da

[Cersei Lannister]

Mistet mesteparten av vennene mine som gravid, så tenker mest at det er deres tap  Orker ikke å henge meg opp i det lengre, jeg har familie og en karriere jeg fokuserer på i stede i slike tilfeller  

 

Men ekskludering er ikke greit uansett

[Anonym bruker]

Dessverre er det ett vanlig problem :/ man er på ulike stadier i livet og man glir sakte fra hverandre :/

Anonymkode: 26629...2bc

[holahopp]

Her er jeg ikke en del av gjengen fordi jeg er alene med mitt barn. Kriteriet for å bli invitert eller at de sier ja til invitasjon er å ha mann

[Anonym bruker]

Jeg har opplevd det samme, Hi. Men argumentet en av de ga meg var at hun ikke greier å være lykkelig når hun har fått alt hun ønsker seg i livet og jeg ikke har det. Det å være med meg blir da visstnok noe som tar fra henne lykken hennes for hun får dårlig samvittighet over egen lykke.

Jeg har snakket om at jeg ønsker meg barn, men jeg har aldri snakket om de vonde følelsene rundt det å ikke få barn, har aldri belemret noen med det, selv ikke etter flere spontanaborter. Tvert om synes jeg det er fantastisk å ha kontakt med andre som har barn, få se utviklingen deres, leke med dem osv. Når de med barn kutter en ut fordi en er ufrivillig barnløs så tar de jo også vekk muligheten for å i hvert fall få en viss nærhet til barn. For jeg er virkelig og oppriktig glad på andres vegne når de får barn, synes det er kjekt å høre på alle ting småbarnforeldre kan snakke om, har ikke noe imot masse barneprat.

Jeg har slått meg til ro med at problemet ligger hos dem, for jeg vet at det ikke er noe jeg gjør som bør få dem til å få dårlig samvittighet fordi de er lykkelig.

Anonymkode: 13ecf...b30

[Anonym bruker]

Jeg mistet min beste venn da vi gikk gravide samtidig. Var akkurat som om moderskapet satte forstørrelsesglass på hvor forskjellige vi er, og det ble umulig å overse. Hun drømte om den dagen hun kunne drikke øl og fyre igjen, mens jeg drømte om rolige dager med babyen. 

Jeg gikk inn i min nye rolle med hud og hår. Var nok også stressa for alt som kunne gå galt, og ble typisk engstelig førstegangsmamma. Min venninne lot ikke morsrollen definere henne på samme måten. Hun gikk raskt over til flaskemat, og gjenopptok sitt gamle liv der ute på byen. Hun ble ikke engstelig av å få baby, syntes heller ofte at den begrenset henne. 

Vi begynte å irritere hverandre, og i neste omgang provosere hverandre  

Jeg sørger over vårt tapte vennskap. Det kan aldri bli slik det var igjen, til det har vi brent for mange broer, og gått i for forskjellig retning.

c'est la vie...

 

Anonymkode: c886c...d7f

[Anonym bruker]

Hei HI.

jeg kjenner meg svært godt igjen. En ting var at jeg ikke fikk barn - det var vondt nok, men at jeg i tillegg mistet vennene mine, det var så leit at jeg har ikke ord. Da jeg fikk barn selv trodde jeg det skulle endre seg, men det ble enda værre. 

Nå har jeg sakte men sikkert fått nye venner og det er jeg veldig glad for. De nye er mennesker jeg kjenner på en annen måte, vi har kortere historie, men vi har det veldig fint og hyggelig sammen. Ennå kan jeg se at de gamle vennene møtes, uten meg og bli litt trist, men så husker jeg på at det er deres tap og jeg er heldig som har fått nye, ekte venner ❤

Anonymkode: afff4...7e2