Hjelp! Alt rakner!

[Anonym bruker]

Har vært gift i 20 år. Fire barn. Mannen har de siste 10 årene ikke vært den jeg har giftet meg med. Han er ofte humørsøk,  sur og  misfornøyd med alt og alle. Han sliter ofte med å sove og har det  ikke bra på jobben heller.  Jeg har sagt at han har en depresjon og at han må oppsøke hjelp. Men han skulle fikse problemene sine selv. Men ting blir ikke bedre. Vi har ikke hatt sex på fem år. Han vil ikke. Nå klarer jeg ikke mer. Jeg har vært i terapi i 6 år pga en vanskelig barndom. Har det endelig mye bedre med meg selv, men jeg kommer meg liksom ikke videre pga mannen. Jeg savner en kjæreste, jeg savner sex og nærhet. Jeg klarer ikke mer, men det som gjør det så vanskelig er at jeg egentlig elsker mannen min. Men det er så ufattelig vondt å ikke bli elsket tilbake, selv om han har sagt at alt blir bra igjen... I høytider blir det extra tungt. .. noen synspunkter?

Anonymkode: f0918...e0a

[Anonym bruker]

Du må omgås mennesker som løfter deg opp. Du må unngå mennesker som trykker deg ned.     Hva gjør mannen din?

Anonymkode: 2a325...967

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du må omgås mennesker som løfter deg opp. Du må unngå mennesker som trykker deg ned.     Hva gjør mannen din?

Anonymkode: 2a325...967

Jeg har mange gode venninner. Men våre felles venner bor på hjemstedet hans langt unna. Han har ikke etablert nye kompiser og jeg savner felles venner her. Men han har alltid brukt all sin tid på fotballbanen med sine barn. Positivt det, men jeg savner et mer sosialt liv sammen med han. For å svare på ditt spørsmål: mannen min trykker meg ned...

Anonymkode: f0918...e0a

[Anonym bruker]

Vær veldig direkte med mannen din. Si til ham det som er faktum - dere har ikke hatt sex på fem år, han er deprimert, men nekter å søke hjelp for sine problemer. Fortell ham at du har gått i terapi og fått hjelp for dine problemer, at du elsker ham, men at hvis han ikke er villig til å skaffe seg den hjelpen han trenger for å komme seg ut av depresjonen igjen, da kan du ikke fortsette å leve sammen med ham. Fortell ham at du savner han du ble sammen med, giftet deg med og fikk barn med, du savner kjæresten din. Men om han ikke er villig til å søke den behandlingen han trenger og i tillegg at dere går i parterapi og/eller til sexolog for å fikse forholdet, da kan du ikke fortsette å leve med ham. Du vil leve med ham, men du kan ikke leve med ham om han ikke er villig til å kjempe for forholdet og gjøre det som skal til.

Ikke kast bort flere år av ditt liv om mannen nekter å oppsøke hjelp for egen del samt bli med i parterapi.

Du har tatt ansvar for ditt eget liv med å få bearbeide dine sår. Da blir det feil om du skal bo med en mann som hindrer deg i å leve fordi han ikke vil ta tak i sine egne problemer.

Anonymkode: 8346f...bda

[Anonym bruker]

Enig med hun over. Vær nådeløst ærlig. Og still ultimatum.

Anonymkode: 47636...7a5

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vær veldig direkte med mannen din. Si til ham det som er faktum - dere har ikke hatt sex på fem år, han er deprimert, men nekter å søke hjelp for sine problemer. Fortell ham at du har gått i terapi og fått hjelp for dine problemer, at du elsker ham, men at hvis han ikke er villig til å skaffe seg den hjelpen han trenger for å komme seg ut av depresjonen igjen, da kan du ikke fortsette å leve sammen med ham. Fortell ham at du savner han du ble sammen med, giftet deg med og fikk barn med, du savner kjæresten din. Men om han ikke er villig til å søke den behandlingen han trenger og i tillegg at dere går i parterapi og/eller til sexolog for å fikse forholdet, da kan du ikke fortsette å leve med ham. Du vil leve med ham, men du kan ikke leve med ham om han ikke er villig til å kjempe for forholdet og gjøre det som skal til.

Ikke kast bort flere år av ditt liv om mannen nekter å oppsøke hjelp for egen del samt bli med i parterapi.

Du har tatt ansvar for ditt eget liv med å få bearbeide dine sår. Da blir det feil om du skal bo med en mann som hindrer deg i å leve fordi han ikke vil ta tak i sine egne problemer.

Anonymkode: 8346f...bda

Det har vært flere runder der jeg har sagt alt du nevner. Han viser forståelse, skylder på jobb, sier han skal klare det selv. Også skjer ingenting... Du har vel rett i det siste avsnittet du skriver. Det er bare så sinnsykt vanskelig å avslutte et forhold med en person man elsker. Men jeg ser også at det går mer og mer utover barna. Jeg må forandre på noe. Jeg håper jeg klarer det 😢

Anonymkode: f0918...e0a

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Enig med hun over. Vær nådeløst ærlig. Og still ultimatum.

Anonymkode: 47636...7a5

Takk for svar! Takknemlig for det! Føler meg helt rådløs...

Anonymkode: f0918...e0a

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det har vært flere runder der jeg har sagt alt du nevner. Han viser forståelse, skylder på jobb, sier han skal klare det selv. Også skjer ingenting... Du har vel rett i det siste avsnittet du skriver. Det er bare så sinnsykt vanskelig å avslutte et forhold med en person man elsker. Men jeg ser også at det går mer og mer utover barna. Jeg må forandre på noe. Jeg håper jeg klarer det 😢

Anonymkode: f0918...e0a

Si alt enda en gang. Når han da begynner med sine unnskyldninger igjen, da avbryter du ham og sier til ham at dette har du hørt tidligere. Han har fått x antall år til å fikse det selv, men ting er ikke blitt noe bedre, heller verre. Nå orker du ikke leve slik lenger, så nå må han ta et valg. Enten velger han å skaffe seg den hjelpen han trenger + at dere går i terapi sammen... eller så velger han skillsmisse. Si det så tydelig til ham. Si at du håper han vil velge det første. Vil han fremdeles ikke, da sier du til ham at den mannen han en gang var hadde vært villig til å kjempe for forholdet, og siden han ikke er villig til å gjøre det som skal til så tar du det som et tegn på at han vil ut av forholdet. Nekter han for det spør du ham en siste gang om han er villig til å søke hjelp hos psykolog og at dere går i parterapi i tillegg. Vil han ikke så sier du at det er et valg han har rett til å ta, men da velger han også bort familien sin. Si at du lenge har sett at hans depresjon går ut over barna også, ikke bare deg og forholdet du og han har, og at hvis han ikke vil gjøre noe konkret nå for å bli bedre og kjempe for forholdet, da kan ikke du lenger leve med ham. Og spør ham igjen, er det det han vil? Sier han nei, da sier du igjen, hvis han ønsker å redde forholdet og familien, da må han søke seg hjelp asap! Be ham så ringe legen sin tirsdag og si at du samme dag vil ringe familievernkontoret. Vil han ikke forteller du ham at da ringer du fvk tirsdag for en meklingstime istedenfor slik at dere kan forberede skillsmisse... så får han frem til tirsdag å tenke seg om. Si det til ham også, det er opp til han om han vil velge familien og forholdet og at dere tirsdag søker hjelp sammen slik du ønsker... eller om det blir mekling og skillsmisse.

Gjør det så tydelig for ham. Da har du underveis i samtalen også gitt ham flere sjanser til å ombestemme seg pluss at han får bruke tiden i påsken til å tenke seg om.

Huff, føler med deg, dette er ikke enkelt. Klem til deg <3

Anonymkode: 8346f...bda

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Si alt enda en gang. Når han da begynner med sine unnskyldninger igjen, da avbryter du ham og sier til ham at dette har du hørt tidligere. Han har fått x antall år til å fikse det selv, men ting er ikke blitt noe bedre, heller verre. Nå orker du ikke leve slik lenger, så nå må han ta et valg. Enten velger han å skaffe seg den hjelpen han trenger + at dere går i terapi sammen... eller så velger han skillsmisse. Si det så tydelig til ham. Si at du håper han vil velge det første. Vil han fremdeles ikke, da sier du til ham at den mannen han en gang var hadde vært villig til å kjempe for forholdet, og siden han ikke er villig til å gjøre det som skal til så tar du det som et tegn på at han vil ut av forholdet. Nekter han for det spør du ham en siste gang om han er villig til å søke hjelp hos psykolog og at dere går i parterapi i tillegg. Vil han ikke så sier du at det er et valg han har rett til å ta, men da velger han også bort familien sin. Si at du lenge har sett at hans depresjon går ut over barna også, ikke bare deg og forholdet du og han har, og at hvis han ikke vil gjøre noe konkret nå for å bli bedre og kjempe for forholdet, da kan ikke du lenger leve med ham. Og spør ham igjen, er det det han vil? Sier han nei, da sier du igjen, hvis han ønsker å redde forholdet og familien, da må han søke seg hjelp asap! Be ham så ringe legen sin tirsdag og si at du samme dag vil ringe familievernkontoret. Vil han ikke forteller du ham at da ringer du fvk tirsdag for en meklingstime istedenfor slik at dere kan forberede skillsmisse... så får han frem til tirsdag å tenke seg om. Si det til ham også, det er opp til han om han vil velge familien og forholdet og at dere tirsdag søker hjelp sammen slik du ønsker... eller om det blir mekling og skillsmisse.

Gjør det så tydelig for ham. Da har du underveis i samtalen også gitt ham flere sjanser til å ombestemme seg pluss at han får bruke tiden i påsken til å tenke seg om.

Huff, føler med deg, dette er ikke enkelt. Klem til deg <3

Anonymkode: 8346f...bda

Takk for gode råd og omtanken!! Du har nok rett og det er en god måte å gjøre det på. Jeg vet ikke om jeg trenger litt mer tid til å pushe meg til det. Er jo så vant med å  ha det tungt. Men jeg begynner virkelig å forstå at jeg ikke må ha det sånn. Jeg vil være glad og fokusere på positive ting i livet... setter veldig pris på svaret ditt! 

Anonymkode: f0918...e0a