Vanskelig

[Anonym bruker]

Jeg elsker mannen min. 

Vi har et nydelig barn sammen. Han har tre voksne barn fra før.  De kommer hjem i ferier og er plutselig barn. Han klarer ikke å grensesette dem. Jeg blir så frustrert!

jada, jeg visste at han hadde barn, men jeg hadde aldri forestilt meg at de kunne forvandle seg fra hyggelige unge voksne, til drittunger. Vi skulle ha en rolig påske, men her triller de inn på skift. Planlegger ikke, regner med at mat, vin, alt er felles. Venter at han skal hjelpe dem med alt fra forsvunnede ski, til ødelagte biler og manglende penger. De er jo barna hans og jeg skjønner så godt at han vil være snill. Han strekker seg LANGT for at det ikke skal gå utover meg, men jeg blir så frustrert likevel. Jeg er syk, så akkurat nå kan jeg ikke reise bort heller. Aaaaaaaaaaaah! 

Anonymkode: 1cc65...6f9

[Anonym bruker]

Bodde de sammen da de vokste opp? Eller er han smekkfull av dårlig samvittighet? 

Anonymkode: 86b2e...c10

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Bodde de sammen da de vokste opp? Eller er han smekkfull av dårlig samvittighet? 

Anonymkode: 86b2e...c10

Han og eksen skilte lag da de var 10/14/16 mao tenåringer og jepp -haner stappfull av dårlig samvittighet. I tillegg har den ene datteren psykiske problemer og da er det jo vanskelig å sette grenser, men jeg blir gal. 😞

Anonymkode: 1cc65...6f9

[*Miss Marple*]

Selvsagt er all mat og drikke felles, selvsagt hjelper far til med ski og biler og selvsagt kan de være hjemme i påskeferien. 

Det du kan kreve er at de gir beskjed om når de kommer og bidrar med matlaging og rydding. 

[Marriet]

Jeg synes ikke far høres urimelig ut. Eller at han sliter med å sette grenser. Forstår ikke helt hvilke grenser som skal settes? Når jeg kommer hjem til min mor på ferie dekker hun alt. Og avfeier fort dersom jeg tilbyr. Jeg ber også om hjelp til diverse. Hender jeg bare handler inn noe for å fylle opp litt, men får kjapt beskjed om at det er unødvendig. Stefaren min stiller også gladelig opp. Både som barnevakt og bilmekaniker. Noen ganger sniker han en femhundrelapp i lomma mi. Jeg var voksen da han kom inn i mitt liv. 

[Anonym bruker]

4 timer siden, Marriet skrev:

Jeg synes ikke far høres urimelig ut. Eller at han sliter med å sette grenser. Forstår ikke helt hvilke grenser som skal settes? Når jeg kommer hjem til min mor på ferie dekker hun alt. Og avfeier fort dersom jeg tilbyr. Jeg ber også om hjelp til diverse. Hender jeg bare handler inn noe for å fylle opp litt, men får kjapt beskjed om at det er unødvendig. Stefaren min stiller også gladelig opp. Både som barnevakt og bilmekaniker. Noen ganger sniker han en femhundrelapp i lomma mi. Jeg var voksen da han kom inn i mitt liv. 

Jeg var kanskje ikke tydelig nok. Jeg synes feks et minimum innebærer å svare på når man kommer og hvor lenge man blir, å planlegge avreise (så ikke far må bruke tre timer på å kjøre 25-åring til tog), å rydde opp etter seg, å unngå slamring med dører etter kl 24 (vi har en toåring), å ikke etterlate søppelsekk med ting på verandaen, å spørre før man låner turutstyr...

Jeg strekker meg langt, men blir veldig frustrert når jeg må gjenta og gjenta til voksne mennesker. Husk å sette inn i oppvaskmaskinen, henger du opp klesvasken du satte på i går? 

Jeg prøver å behandle dem som voksne, men det ene "barnet" har bodd her i 6 uker og viser ingen tegn på å finne seg et annet sted å bo. Nå har jeg gitt min kjære beskjed om at dette ikke går lenger. Jeg vil ha det hyggelig i hjemmet vårt og alle er velkomne, men ikke uten å hjelpe til og ikke på ubestemt tid. 

Anonymkode: 1cc65...6f9