Hvordan komme ut av den vonde spiralen

[Anonym bruker]

med trangen til å overspise? 😔

 

Jeg er normalvektig, men i øverste grense på bmi innen for normalvekt. Klarer stort sett holde meg innenfor normalen også men sliter veldig med dette.

Det må jo bunnen i andre ting? Har lav selvtillit selv om dette nok ikke kommer stort frem i hverdagen da alt fungerer normalt der. 

Å verre blir joselvfølelsen med skammen over å overspise.

 

Andre som har erfaring med dette?

Anonymkode: 05217...cbc

[Anonym bruker]

Opp 😊

Anonymkode: 05217...cbc

[Anonym bruker]

Overspising er en spiseforstyrrelse, og som regel blir maten en trøst eller en måte å håndtere vonde følelser på.

Jeg begynte trøstespise da jeg ble alvorlig syk og etterhvert ufør. Problemet er at jeg er ensom, savner jobb og kollegaer, føler meg ubrukelig og all selvtillit har forsvunnet og jeg spiser.... spiser og spiser.

Har lagt på meg drøye 20 kg, så jeg er ikke normalvektig lenger heller. 

Har prøvd å ta det opp med lege, men så lenge jeg ikke er sykelig overvektig bare blåser de av det. Har snakket med både fastlege og med sykehuslege (spesialist på sykdommen jeg har), men de sier bare at det er ikke vekten jeg skal fokusere på for det er helt underordnet. Det viktige er liksom sykdommen min. Men jeg mistrives jo mer og mer i egen kropp, og det kommer på toppen av fysisk sykdom og sorgen over å ha blitt ufør.

Det er ikke lett å håndtere alt sammen, også sitter jeg her alene da, mens alle andre er på jobb, og spiser.

Anonymkode: 52c80...c29

[Anonym bruker]

Takk for svar!

Huff det hørtes ut som en kjip situasjon for deg 😔 Så dumt at ikke legene tar deg på alvor!

Anonymkode: 05217...cbc

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Overspising er en spiseforstyrrelse, og som regel blir maten en trøst eller en måte å håndtere vonde følelser på.

Jeg begynte trøstespise da jeg ble alvorlig syk og etterhvert ufør. Problemet er at jeg er ensom, savner jobb og kollegaer, føler meg ubrukelig og all selvtillit har forsvunnet og jeg spiser.... spiser og spiser.

Har lagt på meg drøye 20 kg, så jeg er ikke normalvektig lenger heller. 

Har prøvd å ta det opp med lege, men så lenge jeg ikke er sykelig overvektig bare blåser de av det. Har snakket med både fastlege og med sykehuslege (spesialist på sykdommen jeg har), men de sier bare at det er ikke vekten jeg skal fokusere på for det er helt underordnet. Det viktige er liksom sykdommen min. Men jeg mistrives jo mer og mer i egen kropp, og det kommer på toppen av fysisk sykdom og sorgen over å ha blitt ufør.

Det er ikke lett å håndtere alt sammen, også sitter jeg her alene da, mens alle andre er på jobb, og spiser.

Anonymkode: 52c80...c29

Sånn var det her og, bortsett fra at jeg til slutt var 40 kg overvektig. Fikk fremdeles det samme svaret av legene som du får. Så da var det bare opp til meg å gjøre noe med det, angrer på at jeg ikke stoppet for lenge siden. Måtte bare bestemme meg for at nok var nok, har nå gått ned 25 kg, og er fremdeles på vei ned

Anonymkode: d8362...845