Noen som har opplevd en kroppslig reaksjon

[Anonym bruker]

På angst, uten å få det psykisk? At du ikke ender opp "helt der oppe" med dødsangst og en overbevisning om at din siste time er kommet, men at du kjenner angsten på kroppen likevel? 

Jeg har slitt mye med det og sett angsten i mange former. I går opplevde jeg noe nytt; fikk et sug i magen, og kribling i hele kroppen. Et hint om at "noe er galt", men jeg klarte å unngå å få det særlig psykisk. Kjente det bare fysisk i form av smerte i kroppen og en sterk rastløshet i armer og ben. Jeg har hatt mye dødsangst/panikkangst, og vet godt hvordan det er når det topper seg og hodet får panikk. Det var merkelig å klare og avverge noe slikt. 

 

Anonymkode: 4fac9...01a

[Anonym bruker]

Hele tiden 😓. Jeg har vært igjennom mye vondt i ungdomsårene, og dermed blitt veldig flink til å ignorere mine egne følelser.. Ved et par episoder med dårlig samvittighet, har jeg fått herpesutbrudd i øyet! 😱.. Dette har vært to ganske ekstreme perioder i livet, så det var ingen tvil om at det var årsaken. Har aldri hatt utbrudd ellers. I perioder med mye stress får jeg svære utbrudd med kronisk elveblest på armene. Når jeg er nervøs for noe, svimler jeg, og besvimer om jeg ikke er forsiktig. Når folk kommer for nært, og jeg synes det er ubehagelig, men ikke tørr å si fra, begynner jeg å klø i håret 😂😂. Og så er jeg plaget med løs og oppblåst mage, når jeg må være med mye folk, i f.eks middagsselskaper. Kjempepraktisk, siden jeg ikke klarer å tisse engang, når det er andre i nærheten av dodøra 😶 

Anonymkode: 27290...e5f

[Lykke~liten]

Da jeg var 21 år flyttet jeg fra venner, familie og kjæreste for å studere. Jeg utviklet en slags panikk/sosial angst. Gikk etterhvert til legen men fikk liksom aldri en diagnose foruten generell angst, gikk på cipralex. Det første jeg gjorde når jeg stod opp var å gå på do. Hadde diaré flere ganger daglig. Opptil 10 ganger. Mindre når jeg hadde fri og var alene. Det var grusomt å sitte i auditorium. Jeg gikk ut flere ganger ila en dag, noe som slet på meg fordi jeg visste folk la merke til det. Jeg hoppet ikke over en eneste dag på skolen, noe jeg ikke vet om jeg hadde taklet i dag. Jeg ville bare bli ferdig utdannet og komme meg hjem. Noen ganger fikk jeg er "ut av meg selv" følelse! Svevde liksom over meg selv og ble uvel og svimmel. Det som hjalp meg litt var da jeg endelig 3. året betrodde meg til en venninne jeg ble god venn med. Det var som om litt av angsten va slipp når jeg hadde en som visste om det... vet ikke hvorfor. Jeg slet ca et år etter jeg var ferdig utdannet. Jeg satt i rapport på morgenen og kjente detbi magen. Måtte planlegge å gå på do rett før rapporten.