Hva ville du gjort? (Krangel med sambo)

[Anonym bruker]

Barnet mitt er hos pappaen sin. Første gang på 2 måneder. Så jeg har en sjelden gang mulighet til å sove lenge. 

Sambo får en jobb tlf som han tar og snakker kjempehøyt i 10 minutter. På sengekanten. 

Jeg sier at han bråker så innmari, hadde satt pris på om han gikk ut av soverommet når folk ringte. 

Da ble han kjempesint. Jeg sier at jeg må få lov til å sifra. 

Da skriker han til meg. 

Ligger igjen og har lyst til å stikke av jeg. Men fått beskjed her før at jeg er veldig umoden. 

Hva er modent å gjøre? 

Anonymkode: 7a64d...900

[Anonym bruker]

Sa du det på en hyggelig måte?

Anonymkode: 78dfa...7b4

[Anonym bruker]

Har aldri blitt skreket til av mannen min jeg, hvorfor gjør han det? Pleier du å skrike til han også? 

Anonymkode: 9d475...62b

[Anonym bruker]

Når folk ligger å sover så går man selvsagt et annet sted for å snakke i telefonen. Det er normal folkeskikk.

Anonymkode: c95dc...9ed

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Sa du det på en hyggelig måte?

Anonymkode: 78dfa...7b4

Hevet aldri stemmen. Hørtes sikkert irritert ut, for han gjør det hver eneste gang jeg har mulighet til å sove lenge.. mens han blir sinna hvis jeg bråker når han skal sove. 

Sa ordrett: «du bråker så innmari når jeg har muligheten til å sove. Du kunne gått til et annet rom hvertfall. » 

 

Anonymkode: 7a64d...900

[Anonym bruker]

En veldig merkelig reaksjon fra samboeren din synes jeg, det er da naturlig å forlate soverommet når telefonen ringer og ens samboer sover spør du meg!

Har aldri blitt skreket til av min samboer heldigvis..

Anonymkode: 6ecd4...79a

[Anonym bruker]

Hadde rullet han ut av sengen... Neida. 

Jeg hadde dratt ut en tur og kost meg alene, gjort akkurat det jeg ville og ønsket. Ikke sagt noe til samboer om hvor og når. Når jeg kom hjem igjen ville jeg forventet en unnskyldning og hvis jeg ikke hadde fått det hadde han fått et laken, en pute og en dyne med beskjed om å legge seg et annet sted til han var klar for å oppføre seg som folk. Så hadde jeg kost meg resten av dagen og kvelden med det jeg selv ville inntil samboer hadde tryglet om tilgivelse. Man ødelegger ikke andres søvn eller skriker til andre voksne uansett. 

Anonymkode: 9f986...db8

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har aldri blitt skreket til av mannen min jeg, hvorfor gjør han det? Pleier du å skrike til han også? 

Anonymkode: 9d475...62b

Har du ikke? Min blir innmari sint når han føler seg angrepet. Også vrir han ting til meg. 

Som nå. 

«VIL du at vi skal krangle nå før påske??!» 

« skal du ødelegge når vi har barnefri?!» 

Sånne ting.. 

«skjerp deg! Har du stått opp på feil side?! Gå å spis noe.» 

Jeg har også hevet stemmen når vi har kranglet. For jeg når ikke inn.. og han sårer meg sånn under krangler. Blir så provosert. 

Anonymkode: 7a64d...900

[frk Nilsen]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hevet aldri stemmen. Hørtes sikkert irritert ut, for han gjør det hver eneste gang jeg har mulighet til å sove lenge.. mens han blir sinna hvis jeg bråker når han skal sove. 

Sa ordrett: «du bråker så innmari når jeg har muligheten til å sove. Du kunne gått til et annet rom hvertfall. » 

 

Anonymkode: 7a64d...900

Du får spørre han om han synes det er ok at det er ulike regler for deg og han i huset. Spør han hvorfor det er viktig for han å få ro når han sover, når han tydelig ikke synes det er viktig for deg.

[Anonym bruker]

Det dumme var at du ikje sa noe med en gang han begynte å snakke. Da hadde han fått mulighet til å gjøre noe med det. Du kunne også bedt ham, på en hyggelig måte, om å gå ut neste gang.

Jeg ville også blitt sur om mannen min kjeftet på meg slik du gjorde etter hendelsen.

Anonymkode: 6ca9e...da5

[Mumua]

Hadde min samboer reagert slik på at jeg ba han gå ut (noe han burde forstå selv) hadde jeg blitt lynforbannet. Du har ikke gjort noe galt her og om han legger "skylda" over på deg så skal du pokker ikke gi deg. Jeg er langsint så min samboer vet bedre enn å bitche på meg slik din prøver seg på her. Stå på ditt, av og til må man tåle litt dårlig stemning for å få gjennom et poeng.

[Anonym bruker]

Jeg har tenkt i hele dag.. nå er det noen timer til han kommer fra jobb. Han sendte en melding: " unnskyld for å vekke deg med telefonen så tidlig i dag". 

 

Vet ikke helt jeg.. vet ikke hvor mye mer jeg orker å bli kjefta på og være redd for å ta opp ting. Lurer litt på hvor vanlig dette er. 

 

HI

Anonymkode: 7a64d...900

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har tenkt i hele dag.. nå er det noen timer til han kommer fra jobb. Han sendte en melding: " unnskyld for å vekke deg med telefonen så tidlig i dag". 

 

Vet ikke helt jeg.. vet ikke hvor mye mer jeg orker å bli kjefta på og være redd for å ta opp ting. Lurer litt på hvor vanlig dette er. 

 

HI

Anonymkode: 7a64d...900

Det du forteller om måten han/dere krangler om, det viser at dere har et forhold med store kommunikasjonsproblemer. Eksemplene du kom med over her viser at han bruker en form for hersketeknikk, han legger alt ansvar for krangler på deg, og tar null ansvar for uenigheter selv.

Hadde jeg vært deg ville jeg fortalt ham at dere må i parterapi. Og vil han ikke hadde jeg ikke orket å fortsette et slikt forhold, for det blir ikke bedre av seg selv.

Det er et godt tegn at han nå ber om unnskyldning, men da bør du også komme med det at du forventer at dere går i parterapi for å greie å kommunisere bedre. Ring familievernkontoret i morgen eller første dag over påske og bestill time!

Anonymkode: c51d6...923

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Det du forteller om måten han/dere krangler om, det viser at dere har et forhold med store kommunikasjonsproblemer. Eksemplene du kom med over her viser at han bruker en form for hersketeknikk, han legger alt ansvar for krangler på deg, og tar null ansvar for uenigheter selv.

Hadde jeg vært deg ville jeg fortalt ham at dere må i parterapi. Og vil han ikke hadde jeg ikke orket å fortsette et slikt forhold, for det blir ikke bedre av seg selv.

Det er et godt tegn at han nå ber om unnskyldning, men da bør du også komme med det at du forventer at dere går i parterapi for å greie å kommunisere bedre. Ring familievernkontoret i morgen eller første dag over påske og bestill time!

Anonymkode: c51d6...923

 

Jeg skreiv " Det går helt fint. Men at du skriker til meg og at jeg ikke kan ta opp ting, det er ganske skummelt. Veldig vanskelig å jobbe med meg selv (jeg er deprimert) når jeg møter sånne reaksjoner hvis jeg prøver å si hva jeg føler/mener/vil. Blir redd for deg, og det er ingen alright følelse." 

 

HI

Anonymkode: 7a64d...900

[the amazing spidermamma]

Det er ikke vanlig å drive og skrike og kjefte. Eller - det skal i hvert fall ikke være sånn. 

Han høres ut som om han har problemer med å beherske seg, det hadde jeg også synes var skummelt. 

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

 

Jeg skreiv " Det går helt fint. Men at du skriker til meg og at jeg ikke kan ta opp ting, det er ganske skummelt. Veldig vanskelig å jobbe med meg selv (jeg er deprimert) når jeg møter sånne reaksjoner hvis jeg prøver å si hva jeg føler/mener/vil. Blir redd for deg, og det er ingen alright følelse." 

 

HI

Anonymkode: 7a64d...900

Det er bra du er ærlig med ham nå. La ham få tenke på den meldingen til han kommer hjem, og så forteller du ham rolig at skal dere greie å holde sammen så trenger dere hjelp til å kommunisere. Det skal ikke være slik at man skal være redd for å ta opp noe med den man bor sammen med!

Det at mannen både skriker til deg og legger all skyld på deg, det viser at han ikke har gode "verktøy" når det kommer til det å diskutere, han vil bare ha den vanskelige situasjonen til å gå bort, og så prøver han å stoppe deg på den eneste måten han kan - ved å skylde på deg og skrike til deg.

Du har sikkert dine ting også som gjør at dere forsterker hverandre negativt i slike situasjoner. I dagens situasjon så ville et minste minimum av normal høflighet, omtanke og respekt ha gjort at dette aldri ble en krangel - hvis han, slik andre normalt ville gjort, hadde gått ut av rommet for at du skulle få sove i fred.

Om en av partene i et forhold er deprimert så er det også en stor utfordring for forholdet. Du må jobbe med det som er ditt og sammen må dere jobbe med det som er galt i forholdet.

En ting er i hvert fall sikkert - du blir ikke mindre deprimert av å bo med en mann som oppfører seg slik din samboer gjør pr. i dag. Skal dere greie å holde sammen så må dere jobbe med forholdet, og siden mønstrene dere har for krangling virker å være så faste, så tror jeg dere trenger hjelp av parterapi.

Hvis han ikke vil være med i parterapi, da synes jeg du skal snakke helt åpent med psykologen din (om du går til en), og vurdere om det kanskje er bedre for deg å gå fra ham fordi forholdet er for nedtrykkende på deg.

Se hva han sier til parterapi og ta det derfra. Dere har begge utfordringer som dere må jobbe med. Om begge to er villige til å gjøre den jobbingen som skal til, da kan dere redde forholdet.

Anonymkode: c51d6...923