Er dette egoistisk av meg eller hva synes dere?

[Anonym bruker]

Har bodd på min manns hjemplass siden vi ble et par for 20 år siden, jeg er lei stedet og lengter personlig etter å bo en helt annen plass. Har tenkt tanken den dagen barna er såpass store altså her snakker vi vgs ferdig så flytter jeg selv om han ikke ønsker det.

Har lyst å oppleve noe nytt og spennende og her vi bor anser jeg det som lite sannsynlig å få realisert meg selv. Jeg har personlig stagnert og hver gang jeg er på en ny plass å reiser så innser jeg at jeg ikke trives i denne byen lenger.

Ser på hus/bolig på finn og vet at den ultimate drømmejobben finnes et sted der ute da jeg er spesialsykepleier.

Er det ikke viktig å følge sine drømmer for å ha et givende liv?

Anonymkode: 03596...0dc

[Anonym bruker]

Gresset er kanskje grønnere på den andre siden. Av og til....

Anonymkode: bdd72...ca6

[Anonym bruker]

Har du snakket med mannnen, da? Eller driter du i mannen, forholdet og ungene (store barn har også behov for et hjem) bare du får "realisert deg"? For så er det jo bare å flytte, men ikke regn med at noen takker deg for det.

Anonymkode: 9bbad...345

[Anonym bruker]

Du har bare ett liv, om du ikke trives er det bare å snakke med mannen, kanskje han også vil flytte?

 

Anonymkode: 69700...ca0

[Anonym bruker]

48 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har du snakket med mannnen, da? Eller driter du i mannen, forholdet og ungene (store barn har også behov for et hjem) bare du får "realisert deg"? For så er det jo bare å flytte, men ikke regn med at noen takker deg for det.

Anonymkode: 9bbad...345

Har snakket både med barna og mannen, ungene vil gjerne prøve et annet sted, men mannen min er så sterkt knyttet til sine foreldre at han sier han ikke kan bo lenger enn 1 time unna dem. Har prøvd å ta dette opp med jevne mellomrom disse årene til ingen nytte. Nytter heller ikke at 3 av hans søsken bor i nærheten av hans foreldre.

Svigerforeldrene mine er enda spreke og ikke hjelpetrengende, men han mener dette kan komme fortere enn man vet og derfor må vi bo i nærheten av dem. Mine foreldre bor jeg selv 200 mil unna, men jeg får ta det den dagen kommer at de trenger hjelp, det finnes jo de som kan bidra utenom meg selv.

Anonymkode: 03596...0dc

[Anonym bruker]

Midtlivskrise?

Anonymkode: c01a7...c6c

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Midtlivskrise?

Anonymkode: c01a7...c6c

Ikke noe midtlivskrise sett fra mitt sted. Har bare lyst å prøve å bo en annen plass og se på andre jobbmuligheter. Man vel ikke nødvendigvis gro fast et sted? Har ikke behov for å flytte ofte da vi har bodd her i som sagt 20 år. Han har også muligheter for å få seg jobb i andre byer.

Anonymkode: 03596...0dc

[Anonym bruker]

Mamma gjorde det da alle vi ungene var voksne, flyttet til andre kanten av landet selv om pappa ikke ville bli med. Det gikk fint det, 2 av 3 barn flyttet med henne, det tredje hadde allerede flyttet langt vekk. Ingen av oss trivdes der da, vi ble bare boende pga familien. Men når flere i familien flyttet til samme sted så ble jo det løst.

Anonymkode: 87344...033

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mamma gjorde det da alle vi ungene var voksne, flyttet til andre kanten av landet selv om pappa ikke ville bli med. Det gikk fint det, 2 av 3 barn flyttet med henne, det tredje hadde allerede flyttet langt vekk. Ingen av oss trivdes der da, vi ble bare boende pga familien. Men når flere i familien flyttet til samme sted så ble jo det løst.

Anonymkode: 87344...033

Jeg kan ikke se for meg et samliv der jeg bare må gi og gi og aldri få noe tilbake. La oss ta ferier, alltid har vi reist dit han ønsker stort sett. Han var sur som en sitron er år da vi reiste til Kristiansand fordi ungene ville dra i dyreparken, jeg kunne heller reist alene med dem så kunne han bedrevet sine ting.

I fjor var jeg på en kjedelig bilferie gjennom Europa i 3 uker der vi stort sett satt i en bil mens vi var på ferie. Var tid til noen korte stopp på ulike attraksjoner, men aldri en hel dag da vi måtte jo kjøre videre før det ble natt så vi fikk sove.

Har tenkt å løpe KK mila med noen kollegaer, det er han sur for da han mener jeg er en egoist som ikke kan bruke tiden på familien.

Anonymkode: 03596...0dc

[Anonym bruker]

Er i samme situasjon som deg. 

Dette stedet er SUPERT for ungene. Gode skoler, trygt, null mobbing, masse idrettsmuligheter, godt lokalsamfunn. Men jeg trives ikke. Jeg pendler to timer hver dag. Har høy utdannelse og ingen mulighet til å bruke den her. 

Mannen tar selvsagt mye med ungene da jeg pendler, et ultimatum jeg hadde da vi flyttet hit. Når ungene er ute av redet så vil jeg vurdere å flytte, med eller uten mannen. Jeg får se hva lysta sier den dagen. 

Vi har god økonomi, mulig jeg nøyer meg med en pendlerleilighet. Ungene vil muligens velge et universitet i byen jeg jobber. 

Anonymkode: f5412...1cb

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kan ikke se for meg et samliv der jeg bare må gi og gi og aldri få noe tilbake. La oss ta ferier, alltid har vi reist dit han ønsker stort sett. Han var sur som en sitron er år da vi reiste til Kristiansand fordi ungene ville dra i dyreparken, jeg kunne heller reist alene med dem så kunne han bedrevet sine ting.

I fjor var jeg på en kjedelig bilferie gjennom Europa i 3 uker der vi stort sett satt i en bil mens vi var på ferie. Var tid til noen korte stopp på ulike attraksjoner, men aldri en hel dag da vi måtte jo kjøre videre før det ble natt så vi fikk sove.

Har tenkt å løpe KK mila med noen kollegaer, det er han sur for da han mener jeg er en egoist som ikke kan bruke tiden på familien.

Anonymkode: 03596...0dc

Høres ut som det er mye som er feil i forholdet. Og jeg forstår du vil flytte for å få deg et bedre liv for deg selv også. Ikke gitt at ungene blir boende heller.

Er det lrnge til ungene er ferdig på vg?

Jeg har lufter samme ideen for min mann, men han er heldigvis åpen for det. Vi flyttet nærmere hans hjemmsted da vi fikk barn. Hans foreldre var pådrivere og skulle jo stille opp for oss. Det har de ikke gjort.

 

 

Anonymkode: bbedb...acb

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er i samme situasjon som deg. 

Dette stedet er SUPERT for ungene. Gode skoler, trygt, null mobbing, masse idrettsmuligheter, godt lokalsamfunn. Men jeg trives ikke. Jeg pendler to timer hver dag. Har høy utdannelse og ingen mulighet til å bruke den her. 

Mannen tar selvsagt mye med ungene da jeg pendler, et ultimatum jeg hadde da vi flyttet hit. Når ungene er ute av redet så vil jeg vurdere å flytte, med eller uten mannen. Jeg får se hva lysta sier den dagen. 

Vi har god økonomi, mulig jeg nøyer meg med en pendlerleilighet. Ungene vil muligens velge et universitet i byen jeg jobber. 

Anonymkode: f5412...1cb

Har også tenkt tanken om  å gå ned i stilling og jobbe for et vikarbyrå deler av året, ikke noe problem å få meg jobb på et sykehus sørpå om de trenger fagfolk. Har romslig økonomi. Eldste er begynt på vgs, men yngste går på barneskolen enda.  Men jeg får ta tiden til hjelp. Ungene mine vil nok trives om vi flytter et annet sted, de har lett for å tilpasse seg og få venner. Har dessuten nettverk sørpå så er overhodet ikke bekymret for at dette ikke skal funke. Dette er en prøve med åpen retur sier jeg til ungene. Jeg vil jo ha det bra med meg selv også ikke bli diktert av min mann til jeg er gammel og klar for døden.

Anonymkode: 03596...0dc

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kan ikke se for meg et samliv der jeg bare må gi og gi og aldri få noe tilbake. La oss ta ferier, alltid har vi reist dit han ønsker stort sett. Han var sur som en sitron er år da vi reiste til Kristiansand fordi ungene ville dra i dyreparken, jeg kunne heller reist alene med dem så kunne han bedrevet sine ting.

I fjor var jeg på en kjedelig bilferie gjennom Europa i 3 uker der vi stort sett satt i en bil mens vi var på ferie. Var tid til noen korte stopp på ulike attraksjoner, men aldri en hel dag da vi måtte jo kjøre videre før det ble natt så vi fikk sove.

Har tenkt å løpe KK mila med noen kollegaer, det er han sur for da han mener jeg er en egoist som ikke kan bruke tiden på familien.

Anonymkode: 03596...0dc

Tror problemet her ville løses med en skilsmisse, gitt...

Anonymkode: 568a2...897

[Yellow Brick Road]

Høres ikke ut som om det er boplassen som er det største problemet her. Her trengs det noen grep, uansett om det blir flytting eller ikke.