Mislike andre barn?

[Anonym bruker]

Er det vanlig at man rett og slett misliker enkelte barn? 

Anonymkode: f316a...44c

[Anonym bruker]

Det er noen barn jeg finner det vanskelig å mønstre sympati for, dessverre. Men jeg vet jo at det koker ned til hvordan jeg selv forholder meg til dem.

I noen få tilfeller har det virkelig holdt hardt, fordi foreldrene nærmest ødela barna. De fikk lov til å utvikle seg til uspiselige små tyranner. Har bitt tennene sammen mang en gang i deres nærvær, for ikke å bli forbanna og si noe utilgivelig.

Men jeg har likevel måttet prøve å se igjennom den fernissen. Bak ropingen, hylingen og kravstorheten sitter der jo en liten sjel som IKKE får det den har behov for. Skrikingen etter f eks oppmerksomhet eller godteri er jo bare et symptom på noe.

Anonymkode: b99a9...022

[Iiiiik]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er det vanlig at man rett og slett misliker enkelte barn? 

Anonymkode: f316a...44c

Er det vanlig at man misliker enkelte voksne? 

Min erfaring er at det finnes barn (og voksne) det er vanskelig å like første gang man møter dem, kanskje også tredje. Samtidig er det min erfaring at hvis jeg tar meg tid til å lete etter egenskaper ved barnet jeg ikke liker, og ikke minst - se etter hva som kan forklare den atferden jeg reagerer på - så liker jeg barnet allikevel. 

[Anonym bruker]

Det er hvertfall ikke alle unger kan tenke meg å sitte barnevakt for.Har en vennine som håper at jeg kan passe sønnen hennes av og til,dessverre er det ikke noe jeg gjør med glede. Han er krevende og forventer at du leker med han hvert eneste minutt,for det er han vant med at moren gjør.Jeg har en gutt på samme alder å det er helt uaktuelt at jeg leker med han hele tiden!  

Anonymkode: d3dbd...764

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Er det vanlig at man rett og slett misliker enkelte barn? 

Anonymkode: f316a...44c

Helt normalt  Når barnet er i samme familie som deg, det er da det begynner å bli både kleint og slitsomt...  Her er det min nevø.

Opplever litt som det er skrevet over, at barnet har samme forventninger til oss som moren sin. Her har jeg bare satt ned foten jeg... Nei, sånn gjør vi det ikke her. punktum. H*n liker det ikke, men aksepterer det. Dette barnet er over 7år da, så forståelsen for ting er jo/bør være relativt god. 

Anonymkode: 54b4f...79b

[Yellow Brick Road]

Ja, jeg vil tro at det er ganske vanlig og ganske normalt å misslike enkelte barn. Er det bare et "tilfeldig" barn det er snakk om, så er det ikke så mye å henge seg opp i, da får man bare holde ut og oppføre seg ordentlig så lenge det er nødvendig. Men er det barn man har jevnlig kontakt med, så må man bare jobbe med seg selv og "fake-it till you make it"

[Anonym bruker]

Absolutt. Søsteren min har skikkelige drittunger. Små engler når de vet de blir observert, mobber og sårer andre barn så snart de er utenfor voksenkontroll. Manipulerende og utspekulerte. 

Søstern hadde litt av det samme som barn, men ikke så utpreget. Og hun vokste det heldigvis av seg. Hun ser ikke denne siden av barna sine, de skjuler godt for moren sin. Men har blitt ferska av faren noen ganger.

Anonymkode: 7c16f...868

[Anonym bruker]

Ja.

Anonymkode: e4ce9...99f

[Anonym bruker]

Jeg misliker et barn. Hun er skikkelig ufyselig å ha på besøk. Oppfører seg helt pyton. Må være noe som har feilet i oppdragelsen der.

Anonymkode: dd3b3...ff0

[Anonym bruker]

Har en unge i familien som blir dullet med hele tiden. Hun er ekstremt selvopptatt og uoppdragen. Avbryter, hysjer, maser og er egen. Kan ikke fordra det.

 

så er det ei venninne som har en som bare er vill hele tiden. Jeg har kjent de siden ungen var knappe 2 år og har siden den gang sagt at den ungen har problemer. Først nå når ungen er 5 har Bhg oppdaget dette. Blir så irritert på foreldre som er så ignorante. Dette er et tydelig problem og ungen er absolutt ikke vandt til genser. Blir gal. Vi er lite sammen med barna for jeg blir rett og slett utslitt etter noen timer. Ungen ødelegger alt han kommer i nærheten av.

Anonymkode: 48806...ac1