Å stå opp selv om morran.

[Anonym bruker]

Jenta mi er 11 år. Og jeg er hjemmeværende. Jeg har i alle år stått opp sammen med ho. Fikset frokost, og matpakke. Og påsett at alt er i orden osv.  Men burde jeg begynne å la ho stå opp selv, mens jeg ligger? For å tvinge ho til å lære seg å stå oppn å smøre matpakke selv??

Hun lærer jo det etter hvert alikevel...... ingen voksne som ikke greier det lissom.....

-eller...

 

Anonymkode: 18b03...fe2

[Anonym bruker]

Jeg står opp med dem til de greier å passe tida selv. Den ene kom i ungdomsskolen før han klarte det... Den andre ville sikkert greie det fint allerede nå (han er 9), men broren som er 11 kan fortsatt glemme seg bort og komme for seint. Så da står jeg opp med dem.

Matpakkene har vi ferdig kvelden i forveien.

Anonymkode: edb9e...3da

[Anonym bruker]

Kan ikke se en eneste grunn til at du skal ligge mens hun må stå opp alene, det må bare være dine egne egoistiske grunner ihvertfall.

Den morgenstunden hvor dere slipper kaos og stress fordi du er hjemme er jo gull for henne, en myk og koselig start på dagen.

Jeg er selv ufør og derfor hjemme, og jeg står opp med ungene hver dag. Jeg tenker at det er mye jeg som kronisk syk ikke kan gi til ungene  mine, men akkurat denne fine starten på dagen kan jeg gi dem. Jeg kan dekke på bordet og sitte ned med dem og spise frokost, og jeg kan lage en sunn og god matpakke til dem mens de steller seg (mine er mellom 8 og 16 år).

Alle er selvstendige og flotte unger som fint klarer å både lage seg mat og matpakker, men akkurat denne luksusen ønsker jeg å gi dem. De får en god start på dagen, sunn mat med seg i sekken og det unner jeg dem av hele mitt hjerte. Så kan de heller smøre skivene selv når de kommer hjem fra skolen.

Anonymkode: cebfe...d6e

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Kan ikke se en eneste grunn til at du skal ligge mens hun må stå opp alene, det må bare være dine egne egoistiske grunner ihvertfall.

Den morgenstunden hvor dere slipper kaos og stress fordi du er hjemme er jo gull for henne, en myk og koselig start på dagen.

Jeg er selv ufør og derfor hjemme, og jeg står opp med ungene hver dag. Jeg tenker at det er mye jeg som kronisk syk ikke kan gi til ungene  mine, men akkurat denne fine starten på dagen kan jeg gi dem. Jeg kan dekke på bordet og sitte ned med dem og spise frokost, og jeg kan lage en sunn og god matpakke til dem mens de steller seg (mine er mellom 8 og 16 år).

Alle er selvstendige og flotte unger som fint klarer å både lage seg mat og matpakker, men akkurat denne luksusen ønsker jeg å gi dem. De får en god start på dagen, sunn mat med seg i sekken og det unner jeg dem av hele mitt hjerte. Så kan de heller smøre skivene selv når de kommer hjem fra skolen.

Anonymkode: cebfe...d6e

Det er egentlig det jeg føler også. Men en drl folk rynker litt på nesa ogvsynes jeg gjør henne hjelpesløs.....

Jeg liker godt morgenene våre.....jeg står opp kl 06.45, hun står opp 07.00. Hun drar ut døra 08.00.

Anonymkode: 18b03...fe2

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er egentlig det jeg føler også. Men en drl folk rynker litt på nesa ogvsynes jeg gjør henne hjelpesløs.....

Jeg liker godt morgenene våre.....jeg står opp kl 06.45, hun står opp 07.00. Hun drar ut døra 08.00.

Anonymkode: 18b03...fe2

Hun blir da ikke hjelpeløs fordi dere står opp sammen om morgenen, hvem sier det?

Er hun hjelpeløs på andre områder da? Om folk rynker på nesen av måten du oppdrar henne på og kaller henne hjelpeløs må det være ganske ille? Eller er det bare frekkheter fra folk som ikke liker deg noe særlig?

Jeg har som sagt flere barn og ingen av dem er hjelpeløse selv om jeg duller litt med dem om morgenen altså. Aldri har noen kommentert måten jeg oppdrar dem på negativt heller.  Du kan helt fint oppdra selvstendige barn uten å la de være alene om morgenen, de kan like fint smøre seg skiver selv etter skolen eller til kvelds, de lærer å passe tiden og være punktlig når de skal på besøk, på fritidsaktiviteter osv.

Anonymkode: cebfe...d6e