noen med psykisk utviklings hemmet barn her?

[Anonym bruker]

Min gutt på 11 år skal utredes.

Trenger å høre fra andre i samme situasjon.

Anonymkode: 308e7...79e

[ღTyrkiskPepperღ]

Jeg har. Hva lurer du på? 

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Jeg har også. Hun er 11 år og har lettere psykisk utviklingshemmet som diagnose 

[Anonym bruker]

Lurer på alt rundt dette. Hvordan takle hverdagen?

Han har to yngre søsken som går forbi sosialt og på skole. Han merker jo dette selv.

Hva med mobbing? Hvordan tilrettelegger dere hverdagen best mulig for barnet?

Jeg er alene med de.

Hi

Anonymkode: 308e7...79e

[ღTyrkiskPepperღ]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Lurer på alt rundt dette. Hvordan takle hverdagen?

Han har to yngre søsken som går forbi sosialt og på skole. Han merker jo dette selv.

Hva med mobbing? Hvordan tilrettelegger dere hverdagen best mulig for barnet?

Jeg er alene med de.

Hi

Anonymkode: 308e7...79e

Min datter fikk diagnosen som 4 åring og er moderat p.u. Jeg vil tro at siden din sønn først utredes først nå så kan han ha en lett p.u?

Hverdagen kan være veldig tøff. Min datter har lite språk og blir mye frustrert pga vi og andre ikke alltid forstår hva hun prøver å si. Det resulterer i at hun begynner å gråte og slår seg vrang. Heldigvis har språket kommet seg en del det siste året så hverdagen er blitt lettere, men hun vil jo alltid være ett barn.. 

Min datter moderat p.u så jeg tror nok ikke hun har gjort seg noe tanker om at hun ikke er som andre, så akkurat det problemet har ikke vi. Hun går ikke på nærskolen, men på en skole som også har et tilbud for barn med særskilte behov. Så hun er tilknyttet vanlig klasse og en liten gruppe på 6 barn som også har forskjellige diagnoser og særskilt behov. Og det er her i denne lille gruppen hun har vennene sine. 

Vi tilrettelegger hverdagen best mulig, det er mye øving og veldig mye repetisjon og det har gjort at hun er blitt veldig selvstendig og hun går nå på toalettet selv, spiser selv, kan smøre på skiven, klarer å kle av/ på seg selv, rydder etter seg når hun har spist og setter tallerken i oppvaskmaskinen. Hun må bidra like mye som lillebror, men utifra hennes evner. Og det gjør vi for at hun skal bli så selvstendig som mulig, for hun kan lære! Hun trenger bare litt lengre tid.

Vi inkluderer henne i alt. Hun er ofte med på å lage middag, hjelper til innimellom med å rydde, støvsuge, brette klær og vaske. Hun leker ikke med jevnaldrende i gaten, leker med barn som er 4-5-6 år yngre og de liker å leke med henne også. Hun får ikke være ute alene, men jeg fotfølger ikke henne. Så hun leker ute i gaten uten at jeg kan se henne hele tiden, målet er jo at hun kan være ute alene, men akkurat på det området er jeg litt hønemor så jeg tørr ikke å slippe henne helt enda. 

Hun er blitt ganske lett å ha med å gjøre. Det var verre før, da gråt hun masse og kunne være utagerende, det er hun ikke nå.

Det verste for meg med å ha et annerledes barn er alt hun vil gå glipp av. Det gjør vondt når jeg ser jevnaldrende jenter går til skolen sammen, eller når vennene til lillebroren kommer å ringer på for de vil leke med han. Det er sjeldent noen ringer på å spør om hun vil komme ut å leke.

Hun vil heller aldri kunne få styre livet sitt 100% selv, ikke ta utdannelse, få barn og slike ting. Dette er jo ting hun ikke vil tenke på eller savne, men jeg ser jo hva hun vil gå glipp av og det kan noen ganger knekke meg fullstendig. Men samtidig så har hun det godt, hun vet jo ikke og vil jo ikke forstå hva som er normalt så for henne er jo livet hennes normalt. Og det er jo det som egentlig er det viktigste, at hun har det godt.

Jeg vet ikke om mitt svar var til noenhjelp, da jeg vil tro din sønn kanskje er lett p.u og han vil da kanskje kunne forstå og skjønne at han ikke er helt som alle andre. Hvordan dere skal takle akkurat det vet jeg ikke siden det ikke er en problemstilling her, men jeg vil tro dere vil kunne få råd fra HABU. Han vil kanskje også ha rett på støttekontakt, som kan ta han med på ting hvis det er noe for dere.

Lykke til med utredningen. Og ikke steng følelsene inne, det kan være forferdelig vondt når man får diagnosen selvom man kanskje ante hva utfallet ville bli. Men å se det svart på hvit gjør noe med en. Jeg fortrengte følelsene altfor lenge, knakk tilslutt helt sammen og det tok meg over et år å komme meg oppå igjen.

 

Bare spør hvis du lurer på noe mer.

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Lurer på alt rundt dette. Hvordan takle hverdagen?

Han har to yngre søsken som går forbi sosialt og på skole. Han merker jo dette selv.

Hva med mobbing? Hvordan tilrettelegger dere hverdagen best mulig for barnet?

Jeg er alene med de.

Hi

Anonymkode: 308e7...79e

Har en på 11 som har Asperger og Tourettes. Han har yngre søsken som en dag vil komme langt forbi han i utvikling og vil passe på han når jeg og faren en dag blir borte. Dagene våre går for det meste bra nå, men vi hadde store problemer da han begynte på skolen. Det var da sterk mobbing og læreproblemer deluxe (de satte ikke diagnose på han før etter nesten 5 år på skole). Hjemme var det et rent h* siden han tok ut aggresjonen på oss i steden for mot mobberne... Vi byttet skole og flyttet i 4 klasse etter at alt var forsøkt på den forrige skolen. Vi hadde da en gutt med sterk skolevegring og store psykiske arr etter mobbingen. Han fikk endelig diagnosene sine via den nye BUP'en og fulltidsassistent. Det er til stadighet småproblemer på skolen hvor assistenten må forklare og ordne opp, men ting er helt annerledes her enn forrige sted. Vi har en rolig og balansert gutt nå hjemme (også takket være sovemedisin de siste årene). Han har fått småsøsken og har vokst utrolig mye på dette. Nå er han rolig og avbalansert på ettermiddagene. Dagene går veldig bra og han har gått fra å ha sinneutbrudd 2+ ganger daglig til ca 1x hvert halvår. Han vil ikke være ute eller dra på aktiviteter (har forsøkt mange) og det har vi akseptert. Når det gjelder venner har han bare en venn, men til gjengjeld kommer han på besøk et par ganger i måneden. Denne vennen er da 2 år yngre, og gutten min vil helst leke med dem som er mye mindre og mer aksepterende. På faglig nivå er han på 2-4 klasse nå i 6 klasse og de ser ingen særlig fremgang (er mest oppbevaring og et forsøk på å holde det han har lært ved like). De får han til å sitte der i muntlige fag (i steden for å ligge på gulvet sitter han nå på stolen). Han deltar i tillegg i gym og svømming når det er noe han har interesse av. Spes ped timene går til at de leser litt for han og ellers er det bare demontering sv ulike ting. Han må ha flere belønninger gjennom dagen og visuell timeplan for i det hele tatt gjøre noe i løpet av dagen. Vi er utrolig heldige som har en god assistent (gikk gjennom mange av dem før vi fant den riktige som passet), og uten henne hadde vi nok ikke kunne sendt han på skolen. Sfo har han forøvrig ut 6 klasse nå før vi skal forsøke at han går hjem.

Når det gjelder veien videre skal vi søke på spesialskole til ungdomsskolen. Gutta i klassen har vokst forbi han og utestenger han ofte. Jentene er omsorgsfulle, men de vil jo ha andre interesser på ungdomsskolen. Faglig ligger han jo ikke i nærheten av hva som må til på ungdomsskolenivå  (kan knapt nok skrive navnet sitt ved å se på en lapp med navnet på og etterligne).

Litt mer praktisk om dagene våre:

Finner frem tøy dagen før. Passer på at det ikke er "hardt" tøy. 

Vekkes av faren 06.30. Dusjing anhver dag- våtservietter anhver dag. Må legges fram håndkle til dusjingen og må minnes på deodorant. 

Spiser frokost ca 06.45/06.50.

Får se på tegnefilm på iPad eller TV hvis han er rask med stell og spising (belønning)- vi lar han ikke spille da dette vil være vanskeligere å avslutte. Han får tilbudet om å ta opp resten av tegnefilmen hvis det er på TV. Er han treg vet han at det ikke blir tegnefilm.

Pusser tenner sammen med faren 07.20 og tar på seg yttertøyet (må påminnes at jakka skal på før skoene, samt at han ikke skal gå rundt i gangen med ytterskoene).

Følges opp til klasserommet hvor faren da finner frem inneskoene, passer på ar de tas på og gir hadet-klem.

Hentes av meg og søsken på SFO senest klokken 3. Da må jeg ha unnagjort alt av handling o.l. Han får da dra rett hjem og i bilen snakker vi om dagen hans (hvis han vil snakke om det). Han har som oppgave å hente posten hver dag og hente inn søppelspannene anhver uke (1kr per spann). Hjemme får han tilbud om mat, men ønsker som regel da å vente litt slik at han kan slappe av med spilling på datamaskinen. Den roligtiden ved TV og data er helt nødvendig for at han skal få roe ned før dagen skal begynne og etter skoledagen. Han får tilbud om kos og klemmer (noen ganger vil han ha og andre ganger ikke) og jeg sier at jeg er glad i han minst en gang per dag (hans svar er jaja, men han liker at jeg sier det). 

Når kvelden nærmer seg vil han leke litt med søsken, spise mat og roe ned igjen før soving. Noen ganger kan jeg be han om tjenester som å hjelpe meg med å dekke på, hente noe, brette sokker, være med å henge opp tøy eller til og med støvsuge(!). For støvsuging og bretting (evt noe spesielt) får han belønninger i form av pokemonkort eller andre småting kjøpt fra Kina.

19.30 er det leggetid. Gir kos til meg og søsken, pusser tenner, går på do og tar sovetablett. Spør om hvilket tøy som skal i skittentøyet (av og til hvilken kurv), må påminnes om tøyet skal vrenges eller ikke og går til sengen. Roper da på faren at han er klar slik at faren kan lese Donald for han. Hvis han har brukt mer enn 20 min på badet eller ikke ville legge seg så blir det ikke vitser (1-3 vitser er bonus av tiden brukt eller hvor flink han har vært). Blir i 99% sv tilfellene både historie og 3 vitser. Han skjønner som regel ikke vitsene, men liker dem da vi forklarer innholdet. 

Så er det på'n igjen neste dag

I helgene er ting mye mer løst. Vi spiser frokost samlet, men om vi er trege så får han spise en yoghurt før alle andre. Hvis vi skal handle noe så må han forberedes minst en dag før. Ofte vil han vite eksakt hvor mange butikker, men da må vi si mange og ikke oppgi et antall. Vi må også gi beskjed minst en dag i forveien om vi skal gå på tur eller dra noe sted. Han er forøvrig flink til å gå på turer når han først har kommet seg over dørstokkmila (takk og lov for Pokemon go!). Feriene våre er ganske rolige, men alt må forberedes. Vi vet at han kan stritte helt imot og bli sint så alt handler om planlegging og forberedelser. Panikkangsten har også blitt mye bedre, og han prøver mye nytt.

Det å ha et psykisk utviklingshemmet barn tar mye tid og energi. Rutiner er alfa og omega. Vil alltid være like glad i han som andre søsken. Han er intelligent (innenfor sine områder) og en generelt sett en glad gutt.

Anonymkode: d53ed...79a

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar.

Synes så synd i gutten min. En stille og rolig gutt som ingen ser i klassen.

Full av empati for andre, men glemmer seg selv.

Skal utredes på habliteringssenteret har vært der før også. Var nå på BUP.

Hi

Anonymkode: 308e7...79e

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Datteren min er også sen motorisk, kort arbeidsminne. Hun går fortsatt på Sfo. Neste år har hun ikke Sfo, eller vi kan fortsette men hun vil ikke. Da får hun bli med meg på jobb når jeg har tideligvakt( jobber i bhg rett ved skolen) det å ordne seg hjemme alene kan bli vanskelig for henne. 

Hun tar ut av oppvaskmaskinen,tar opp matpakka og drikkeflaske fra sekken, dekker på bordet, rydder rommet sitt,putter møkkete klær i skittentøykurven. Men må minnes ofte på med ting. Pakker gymbag/svømmebag. Med litt påminnelse om hva den skal inneholde.