Anonym bruker Skrevet 1. april 2017 #1 Skrevet 1. april 2017 Der far skriver nå er babyen født, alt er bra med mor far og baby. Selvfølgelig går det fint med far, han har ikke født en baby. Det får være grenser til likestilling altså. Det samme med VI er gravid. måtte bare få ut litt irritasjon Anonymkode: 143b8...8aa
Anonym bruker Skrevet 1. april 2017 #2 Skrevet 1. april 2017 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Der far skriver nå er babyen født, alt er bra med mor far og baby. Selvfølgelig går det fint med far, han har ikke født en baby. Det får være grenser til likestilling altså. Det samme med VI er gravid. måtte bare få ut litt irritasjon Anonymkode: 143b8...8aa Hehe. Du sier noe.. men far kan jo bli skremt Anonymkode: 12ad9...9f9
Anonym bruker Skrevet 1. april 2017 #3 Skrevet 1. april 2017 Tja... Da jeg ble tante var alt bra med mor og barn, men min bror hadde ikke spist eller sovet på to døgn, så han var ganske pjusk når ungen endelig kom ut. Anonymkode: 211d9...733
Mamma_til_2 Skrevet 1. april 2017 #4 Skrevet 1. april 2017 Så du tror ikke menn kan få psykiske traumer etter en fødsel? De må faktisk se på at den de elsker har det vondt og det et ikke noe de kan gjøre, eller de så må se på at kona blir rushet til operasjon og tiden er knapp?, eller der det står om livet til babyen?, det er klart det er en påkjenningfor får og, ikke så mye fysisk men psykisk.
*Miss Marple* Skrevet 1. april 2017 #5 Skrevet 1. april 2017 Det kan jammen være en påkjenning å sitte ved siden og ikke kunne bidra stort mens fruen gjør hele jobben, så jeg skjønner godt at far også kan føle seg utslitt og overveldet. I bunn og grunn syns jeg man kan være rause med alle som er høye på gjennomføring av en fødsel. Det er ikke dagligdags for noen av oss.
Anonym bruker Skrevet 1. april 2017 #6 Skrevet 1. april 2017 Min venninnes fødsel endte med katastrofesnitt. Både hun og baby klarte seg bra. Far var traumatisert. Plutselig gikk alarmen, alle løp av gårde og han stod igjen og trodde han mistet begge. Det gikk en god stund før han ble informert om at både mor og barn var ok. jeg blir mer irriter over at du klarer å bli provosert av noe så lite i en ellers hyggelig melding om at en fødsel er vel overstått. Anonymkode: cae24...8f4
Anonym bruker Skrevet 1. april 2017 #7 Skrevet 1. april 2017 Du kan umulig ha mye å ergre deg over, Hi... Enig med de fleste andre som har svart, far kan også ha reaksjoner på fødsel. Noen fedre er til og med så engasjert når dama blir gravid at de blir innbilt svangre selv Anonymkode: acab0...f52
Anonym bruker Skrevet 1. april 2017 #8 Skrevet 1. april 2017 Mine to første fødsler var veldig dramatiske. Første holdt det på å gå galt med både meg og barnet, jeg var på operasjonsstuen 2 timer etter at babyen ble dratt ut og måtte gjenopplives. Andre hadde samme start som første, og endte i akutt keisersnitt hvor kroppen min var ved å gå i sjokk siden bedøvelsen ikke virket. Min mann var sterk, og var der for meg hele veien, først i ettertid har jeg skjønt hvor bekymret han var. Etter den erfaringen jeg har, og med min mann er det også en stor påkjenning for dem. De er der for sin kjære, og det er ingenting de kan gjøre for å hjelpe, de er maktesløse. De mister kontrollen, min mann så jeg (og barna) trengte hjelp, men kunne ikke gjøre noe, og det tok fryktelig mye av hans energi, fysisk og psykisk. Beklager, men jeg skjønner hva man mener når man sier mor, far og barn.. Gikk forresten veldig bra med tredje og planlagt keisersnitt :-) Anonymkode: 5a816...567
soleia Skrevet 2. april 2017 #9 Skrevet 2. april 2017 Eg trur vel eigentleg mange skriv det med eit lite ironisk glimt i auget, men det er jo ikkje heilt udramatisk å bli pappa heller.
Mamma_til_2 Skrevet 2. april 2017 #10 Skrevet 2. april 2017 Og forresten så er heldigvis mange jordmødre og helsesøster blitt flinkere til og ta med far i samtaler, de er blitt flinkere til og spørre hvordan har du der som skal bli får osv der er faktisk en livsforandring for begge.
Anonym bruker Skrevet 2. april 2017 #11 Skrevet 2. april 2017 Er så lei kvinner som eier svangerskap og fødsel. Som om det er kjempelett for far. Ja sammenlignet med mor har han det lettere men dette er vel ingen konkurranse?? Jeg hadde et risikosvangerskap med sykt barn i magen, påkjenningen var faktisk langt større for min samboer. Jeg hadde jo barnet i magen og kjente masse liv og følte at dette ville gå bra. Uansett hvor mye vi snakket om dette var han livredd for å miste både barnet og meg. Da fødselen var i gang var han et nervevrak og livredd. Og menn blir ikke særlig ivaretatt på fødestua heller. Kan du ikke bare akseptere at noen folk er anderledes skrudd sammen enn deg og faktisk anerkjenner fars følelser rundt dette med svangerskap og fødsler. Så får du fortsette med din konkurransepregede holdning der dine utfordringer trumfer alt og far ikke får lov å kjenne på følelser. Anonymkode: 0e4bf...1ff
fikas Skrevet 2. april 2017 #12 Skrevet 2. april 2017 Husker mannen min fikk mer skryt enn meg da eldstemann ble født, av min bestemor. Hun har seks barn, men bestefar har ikke vært med på en eneste fødsel. Så hun syns det var en virkelig bragd at han var med 😊 Det sagt så vet jeg faktisk ikke om jeg syns det hadde vært så alright å være tilskuer til en fødsel hos noen jeg kjenner godt og er glad i. For hva kan jeg gjøre? Det tror jeg hadde stresset meg såpass at jeg ville vært den 'det gikk bra med'. Da setter jeg heller pris på å være den som gjør jobben og kjenner hvordan det går og forsvinner litt i smerter.
Anonym bruker Skrevet 2. april 2017 #13 Skrevet 2. april 2017 Min søster opplevde brått morkakeløsning under fødselen. Hun besvimte av blodtapet og merket ingenting. Min svoger så sin kone falle om i en blodpøl, og en livløs unge bli delvis dratt ut av henne. De fikk liv i barnet, og det gikk fint med min søster. Men hjelpe meg min svoger slet psykisk i lang tid. Noe jeg synes er komplett forståelig! Jeg kan ikke forestille meg hvordan det må ha føltes for ham å se sitt døde barn, og se noe han må ha trodd var sin døende kone. Anonymkode: b559b...57a
Anonym bruker Skrevet 2. april 2017 #14 Skrevet 2. april 2017 14 timer siden, Anonym bruker skrev: Der far skriver nå er babyen født, alt er bra med mor far og baby. Selvfølgelig går det fint med far, han har ikke født en baby. Det får være grenser til likestilling altså. Det samme med VI er gravid. måtte bare få ut litt irritasjon Anonymkode: 143b8...8aa 😂😂😁 for en navlebeskuende far! Anonymkode: 6a813...9df
Anonym bruker Skrevet 2. april 2017 #15 Skrevet 2. april 2017 2 timer siden, fikas skrev: Husker mannen min fikk mer skryt enn meg da eldstemann ble født, av min bestemor. Hun har seks barn, men bestefar har ikke vært med på en eneste fødsel. Så hun syns det var en virkelig bragd at han var med 😊 Det sagt så vet jeg faktisk ikke om jeg syns det hadde vært så alright å være tilskuer til en fødsel hos noen jeg kjenner godt og er glad i. For hva kan jeg gjøre? Det tror jeg hadde stresset meg såpass at jeg ville vært den 'det gikk bra med'. Da setter jeg heller pris på å være den som gjør jobben og kjenner hvordan det går og forsvinner litt i smerter. Er gjerne tilskuer til 50 fødsler fra nå av, framfor å gjenta én eneste en av mine egne 3. Så lite altruistisk er jeg, altså. Og det uten skrupler! Anonymkode: 6a813...9df
Anonym bruker Skrevet 2. april 2017 #16 Skrevet 2. april 2017 4 timer siden, Anonym bruker skrev: Er så lei kvinner som eier svangerskap og fødsel. Som om det er kjempelett for far. Ja sammenlignet med mor har han det lettere men dette er vel ingen konkurranse?? Jeg hadde et risikosvangerskap med sykt barn i magen, påkjenningen var faktisk langt større for min samboer. Jeg hadde jo barnet i magen og kjente masse liv og følte at dette ville gå bra. Uansett hvor mye vi snakket om dette var han livredd for å miste både barnet og meg. Da fødselen var i gang var han et nervevrak og livredd. Og menn blir ikke særlig ivaretatt på fødestua heller. Kan du ikke bare akseptere at noen folk er anderledes skrudd sammen enn deg og faktisk anerkjenner fars følelser rundt dette med svangerskap og fødsler. Så får du fortsette med din konkurransepregede holdning der dine utfordringer trumfer alt og far ikke får lov å kjenne på følelser. Anonymkode: 0e4bf...1ff Ja jøss. Hvis kvinner liksom skal begynne å "eie" graviditet og fødsel - hvor skal det ende da? Vips så eier de amminga også? Når alle vet at disse tingene gjør menn minst like godt som kvinner? De er så dyktige at. Nei, damer kan holde seg til befruktninga. Eneste de duger til. Anonymkode: 6a813...9df
Anonym bruker Skrevet 2. april 2017 #17 Skrevet 2. april 2017 14 timer siden, Anonym bruker skrev: Tja... Da jeg ble tante var alt bra med mor og barn, men min bror hadde ikke spist eller sovet på to døgn, så han var ganske pjusk når ungen endelig kom ut. Anonymkode: 211d9...733 Mens dama hadde sovet 8 timer begge nettene og spist fireretters middag? Anonymkode: 6a813...9df
Anonym bruker Skrevet 2. april 2017 #18 Skrevet 2. april 2017 39 minutter siden, Anonym bruker skrev: Ja jøss. Hvis kvinner liksom skal begynne å "eie" graviditet og fødsel - hvor skal det ende da? Vips så eier de amminga også? Når alle vet at disse tingene gjør menn minst like godt som kvinner? De er så dyktige at. Nei, damer kan holde seg til befruktninga. Eneste de duger til. Anonymkode: 6a813...9df Så en far får ikke lov å føle noe rundt dette? Mange menn synes svangerskap er tøffe fordi kvinner forvandles til hormonelle troll og oppfører seg deretter. Noen synes det faktisk er deres rett å behandle mannen dårlig fordi de tross alt bærer på et barn. Anonymkode: 0e4bf...1ff
februarprins2013 Skrevet 2. april 2017 #19 Skrevet 2. april 2017 herregud alt man skal legge seg opp i
Anonym bruker Skrevet 2. april 2017 #20 Skrevet 2. april 2017 Her er VI gravide☺ Fra uke 7 har jeg vært så dårlig at husarbeid har vært et fremmedord. Kom meg litt i uke 11. Men da måtte jeg bruke kreftene jeg hadde på våre to andre barn. Mannen har vært helt enestående! Har sikkert vært lei og utslitt til tider, men klager aldri! Nå er VI i uke 20 og formen er fremdeles laber. Må ligge i to timer etter en utflukt i skogen med familien feks. Mao, hadde ikke greid meg uten mannen! Når det gjelder fødsel; nei, han har ikke hatt smerter. Men har vært verdens beste støtte! Spesielt etter fødselen. Han har byttet bleie ol så jeg kan konsentrere meg om å gro nedentil😉 og amme. Han har ordnet mat og bysset baby. Her i huset skal mannen med all mulig rett få ha den statusen du beskriver! Dog, han har aldri hatt d. Er du kanskje litt bitter for at mannen ikke bidrar??? Anonymkode: df727...ec2
Anonym bruker Skrevet 2. april 2017 #21 Skrevet 2. april 2017 3 timer siden, Anonym bruker skrev: Så en far får ikke lov å føle noe rundt dette? Mange menn synes svangerskap er tøffe fordi kvinner forvandles til hormonelle troll og oppfører seg deretter. Noen synes det faktisk er deres rett å behandle mannen dårlig fordi de tross alt bærer på et barn. Anonymkode: 0e4bf...1ff Da får de føle noe omkring det dårlige samspillet med kona. Om det bør stå i en FB-status er vel mer tvilsomt. Og samme hvor furten hun er i svangerskapet så endrer det faktisk ikke på at hun eier både sin kropp, sitt svangerskap og sin fødsel. Hans påkjenninger som tilskuer er ikke en prosent engang. Anonymkode: 6a813...9df
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå