Gå til innhold

Dårlig arbeid av Bup + psykiatrisk barnesykehus, kan jeg klage?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har en datter som sliter litt. Hun har derfor vært i Bup-systemet en stund. Under utredningen, der de var redd for at hun utviklet psykose, så bestemte først BUP å involvere seg i jentas besøk hos sin far, pga hennes behov for stabilitet under utredningen (han bodde langt unna). Dette gjennom en bekymringsmelding, slik at Barnevernet fulgte opp dette.  Dernest fulgte Ambulant Innsatsteam på et Psykiatrisk Sykehus opp, og konkluderte med at de ikke anbefalte at jenta hadde samvær med far på hans bosted under utredninga. (Det var selvsagt ikke noe problem med noe samvær i seg selv)

Dette ble så kastet i hendene på meg, noe jeg måtte formidle til han. Dette utløste en konflikt mellom far og meg. Han gikk til advokat, og nå står vi foran rettssak. Har prøvd å forklare at dette ikke har noe med han å gjøre, men med jentas behov å gjøre. Han vil ikke snakke med meg.  Har formidlet at all kommunikasjon skal gå gjennom advokat. Så der står vi, null kommunikasjon, noe som har gjort mye vanskelig det siste året. Med andre ord har systemet skapt en konflikt mellom oss.

Jenta har nå vært innlagt for en stund, for videre utredning. De konkluderer blant annet med: At jenta har PTSD - pga konfliktnivået mellom foreldrene. Vi hadde ingen konflikt før vi skilte oss, vi hadde bare gått lei av hverandre. VI hadde ikke noe konfliktnivå etterpå, ikke før BUP-systemet så nærmere på hva som feiler jenta vår. 

OG: Nå skal de sende en bekymringsmelding til Barnevernet, som følge av konfliktnivået mellom foreldrene.

Et konfliktnivå ungene ikke kjenner til. Og som de gjetter er noe som er årsaken til jenta sliter med sosial angst og tidvis depresjon. De gjetter. (Hun åpner seg ikke for fremmede ) Et konfliktnivå som BUP og Ambulant Innsatsteam ved barnespsykiatrisk har skapt gjennom deres involvering i min og farens samværsavtale. 

Jeg er eitrende forbanna.

Kan jeg klage på dette på noe vis? 

Anonymkode: 9b83d...a1c

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Du kan klage til Fylkeslegen. Du kan også kontakte Pasientombudet og be om hjelp til klagen der. De kan ev. også være med på møte ang. saken med Bup og sykehuset.

Isolert sett kan man forstå at far går i vranglås slik saken har blitt håndtert, og at det blir deg han ikke stoler på. Jeg vil tro han egentlig ikke lytter til det du har forsøkt å formidle og/eller at du kanskje har lagt det frem på en måte som gjør at han har misforstått noe. Man kan forstå at en foreldre som ønsker samvær med barna sine og er en god foreldre slutter å lytte ordentlig når han blir fortalt at han ikke lenger får ha samvær. Det er veldig lett å høre "du er ikke bra for vår datter" i hans situasjon, selv om du forteller at det er flyttingen frem/tilbake mellom hjemmene som er problemet, ikke han.

Jeg foreslår at du først kontakter Pasientombudet og ber om hjelp der. Så foreslår jeg at du skriver et brev, veldig saklig forklarer det som har skjedd i denne saken, og gjør det tydelig at du IKKE har ønsket å hindre fars samvær, at du mener han er en god far, men at fagpersonene i Bup og sykehus mente at jenta ikke kunne flytte mellom hjemmene så lenge hun er så syk, og at det er årsak til at det ikke har vært noe samvær med far hos ham nå i denne perioden. Så ville jeg ha gjort det meget klart for ham at han og du ikke hadde en konflikt før dette, og at samvær ikke var en konflikt heller. Få ham til å forstå at du og han står på samme side i denne saken! Her er det systemet som har skapt en konflikt, og at dere to bør stå sammen for å rydde opp i saken overfor systemet, og også for å finne best løsninger for jenta deres.

Du og far er jo egentlig på lag i denne saken. Du skriver ikke noe om det, men jeg vil anta at det er du som i hovedsak har vært med jenta på sykehus og til Bup og at far derfor ikke har vært like informert om saken. Det er likevel svært uprofesjonelt av de som har ansvar for jenta å ikke sørge for at begge foreldre får samme informasjon i saken, spesielt når det går så mye ut over far her, som er den som må vike sitt samvær. Du og far er sammen og bør også stå sammen i en klage til Bup og sykehuset! Om du skriver et saklig brev i helgen og sender det til hans advokat mandag, da tror jeg hans advokat også vil se det fornuftige i dette. Med i et slikt brev bør også være et forslag fra deg om at dere må prøve å ordne slik at far får samvær på en annen måte så lenge det er for stressende for henne å flytte mellom hjemmene. Kanskje kan far komme til dere, kanskje han kan bo en helg i huset/leiligheten din med barna mens du drar et annet sted (kanskje bor i hans den helgen)?

Greier du å formidle dette på en fornuftig, oversiktlig og saklig måte overfor far og hans advokat, da tror jeg dere kan slippe unna rettssaken (han kan trekke det tilbake), og ikke minst så vil det være til alles beste om du og far viser at dere kan stå sammen mot de som har skapt en oppkonstruert konflikt mellom dere.

Dere kan også vurdere å be om andre som følger opp jenta siden de som følger henne opp nå har konkludert så feil og dermed trolig også gir henne feil behandling.

Jeg håper inderlig at du får far, via hans advokat, til å forstå at dere ikke er motparter her, at dere står på samme side, at dere begge - og jenta deres - er behandlet feil, og at eneste fornuftige å gjøre nå er så stå sammen i dette som er en krisesituasjon for jenta. Sammen vil dere kunne finne løsninger. En rettssak kan dessverre ødelegge dere alle sammen, han, deg og jenta.

Sett deg ned og skriv i helgen, ingenting er viktigere enn det. Mandag tar du kontakt med Pasientombudet, de kan hjelpe deg/dere videre med en klage til Bup og sykehus. Vurder også om du og far kan ha et møte hos hans advokat for å snakke om det som skjer og de klagene som ev. skrives.

 

Masse lykke til videre! <3

Anonymkode: b6f4a...582

Skrevet

Jenta di sliter pga noe hun ikke vet noe om? Den må du lenger ut på landet med. Du er sint på budbringerne, men du burde se på forholdene i seg selv, de som du og far har skapt og som har gjort at jenta di er i psykiatrien i det hele tatt.

Anonymkode: 9c49c...c1d

Skrevet
9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jenta di sliter pga noe hun ikke vet noe om? Den må du lenger ut på landet med. Du er sint på budbringerne, men du burde se på forholdene i seg selv, de som du og far har skapt og som har gjort at jenta di er i psykiatrien i det hele tatt.

Anonymkode: 9c49c...c1d

Du fikk med deg at mor og far ikke hadde konflikter tidligere, hverken med hverandre eller ang. samvær? Du vet ingenting om årsaken til jentas problemer. Det eneste du har å forholde deg til er det Hi skriver. Det Hi forteller om er ingen konflikter mellom henne og far. Så blir jenta syk, og etter hun har vært en periode i systemet så vil fagpersoner at mor fratar far samvær, og far reagerer sterkt på det, og der oppstår konflikten. Hvis de ikke hadde konflikter før jenta var inne i psykiatrien så er det heller ikke konflikter mellom far og mor som er årsak til jentas problemer. Men at barn kan få med seg mer av konflikter enn foreldre tror, det skjer ofte. Så selv om Hi og far ikke har snakket særlig om konflikten til ungene sine så kan de likevel ha fått det med seg og dermed bli påført større problemer pga. det.

Selvfølgelig reagerer en far sterkt når mor kommer og forteller at han ikke får ha samvær lenger. Om noen skyter budbringeren så er det dessverre far som går etter mor pga. det som fagpersonene burde formidlet til mor og far samtidig. Selv om det skulle være mye vi ikke vet i denne saken så er det ingen tvil om at mor og far sammen burde fått informasjon om at jenta ikke bør flytte mellom hjemmene. At fagpersonene overlater til mor å formidle dette til far burde de ha forstått kunne utløse en vanskelig konflikt. Når foreldrene ikke hadde konflikter mellom seg før dette, da er det heller ikke konflikten som er årsaken til det hun først ble henvist til psykiatrien for. At konflikten kan forsterke jentas symptomer og problemer, det stemmer, men det kan likevel ikke være årsak om det før ikke fantes slike konflikter. Om jenta har utviklet ptsd pga. foreldrenes konflikt (som er skapt av fagpersonene involvert i saken), da er det enda alvorligere, for da har fagpersonenes tankeløse og manglende profesjonelle måte å formidle jentas behov til begge foreldrene påført familien en konflikt som har gitt jenta en ny diagnose. Det er alvorlig når fagpersoner ev. påfører pasienter nye traumer!

 

 

Anonymkode: b6f4a...582

Skrevet

Systemet har ikke skapt noen konflikt. Systemet, her ved BUP, har formidlet et behov barnet deres hadde. Dere - enten en eller begge - klarte ikke å ivareta det behovet på en voksen måte, og laget en konflikt.

Får da være grenser til ansvarsfraskrivelse.

Om BUP sier jenta har PTSD, så har hun antagelig det. Om det er en pågående konflikt rundt henne nå, så er det en nærliggende medvirkende årsak til en PTSD - i hvert fall bidrar det ikke til noe bedring. At et barn ikke får med seg høyt konfliktnivå mellom foreldrene, er ren ønsketenkning. De får det med seg, hver bidige en.

Å sende bekymringsmelding til barneverntjenesten vedrørende et barn med tydelige problemer, hvor foreldrene får råd om tilrettelegging for at barnet skal ha det bedre, og dette i stedet ender i en rettssal - tenk, det er helt på sin plass. Spesielt når foreldrene ikke har selvinnsikt nok til å påta seg noe egenansvar i sin egen konflikt. Det tyder ikke på veldig stødige foreldreevner sånn generelt.

Mitt råd? Kommuniser med faren, kommuniser med BUP, legg vekk stridsøksa. Og sist, men ikke minst: Kommuniser med barnet. Du kan selvfølgelig klage, men det er særdeles tvilsomt om du kommer noen vei med det. Derimot sørger du nok for å skape en konflikt også med hjelpeapparatet rundt ungen din. Lykke til.

 

 

Anonymkode: efe0d...5f0

Skrevet
46 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jenta di sliter pga noe hun ikke vet noe om? Den må du lenger ut på landet med. Du er sint på budbringerne, men du burde se på forholdene i seg selv, de som du og far har skapt og som har gjort at jenta di er i psykiatrien i det hele tatt.

Anonymkode: 9c49c...c1d

Trådstarter her.

Pga noe hun ikke vet noe om? Hva snakker du om? Hun sliter med sosial angst og depresjon til tider. Hver 4. tenåringsjente sliter med sosial angst. Nå ønsket jeg å skrive et kortfattet innlegg uten å legge ut hele livshistorien her, for å kunne komme til poenget. Dette er nok skivebom, les litt bedre. Vi har ikke hatt et konfliktfylt forhold før etter at Bup-systemet spente ben på samværsavtalen mellom meg og far. De konfliktene det har medført vet jenta selvsagt ingenting om. Og de som behandler jenta nå har gjettet at vårt konfliktfylte forhold (les: rettsmøter etc om samværsavtale) er belastende for jenta.

Anonymkode: 9b83d...a1c

Skrevet
4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Systemet har ikke skapt noen konflikt. Systemet, her ved BUP, har formidlet et behov barnet deres hadde. Dere - enten en eller begge - klarte ikke å ivareta det behovet på en voksen måte, og laget en konflikt.

Får da være grenser til ansvarsfraskrivelse.

Om BUP sier jenta har PTSD, så har hun antagelig det. Om det er en pågående konflikt rundt henne nå, så er det en nærliggende medvirkende årsak til en PTSD - i hvert fall bidrar det ikke til noe bedring. At et barn ikke får med seg høyt konfliktnivå mellom foreldrene, er ren ønsketenkning. De får det med seg, hver bidige en.

Å sende bekymringsmelding til barneverntjenesten vedrørende et barn med tydelige problemer, hvor foreldrene får råd om tilrettelegging for at barnet skal ha det bedre, og dette i stedet ender i en rettssal - tenk, det er helt på sin plass. Spesielt når foreldrene ikke har selvinnsikt nok til å påta seg noe egenansvar i sin egen konflikt. Det tyder ikke på veldig stødige foreldreevner sånn generelt.

Mitt råd? Kommuniser med faren, kommuniser med BUP, legg vekk stridsøksa. Og sist, men ikke minst: Kommuniser med barnet. Du kan selvfølgelig klage, men det er særdeles tvilsomt om du kommer noen vei med det. Derimot sørger du nok for å skape en konflikt også med hjelpeapparatet rundt ungen din. Lykke til.

 

 

Anonymkode: efe0d...5f0

Trådstarter her.

La meg gi det inn med teskje.

Jenta har hatt utfordringer lenge før vi ble skilt. 
Jeg og faren har ikke hatt noen konflikt verken i samlivet eller etter samlivsbrudd
Vi har hatt en udramatisk skilsmisse
Vi har ikke hatt noen konflikte før BUP-systemet involverte seg i samværet hans med barnet. 
Da har altså jenta hatt problemer i mange år.
Da gikk far i vranglås, og anklager meg for å stå bak det hele, iom at jeg måtte iverksette det de påsto.
Ja, nå har jeg og far manglende kommunikasjon, men jenta kjenner ikke til noe av dette.

Sykehuset henger seg så opp i at jeg og faren er i en rettsprosess, og gjetter at dette må være årsaken til at jenta har problemer. Selv problemene startet LENGE før denne prosessen. 
Og selv om hun ikke kjenner til dette ennå.

 

Jeg har vært imøtekommende, jeg har samarbeidet, jeg har vært åpen, og jeg har vært innstilt på at dette er et apparat som skal hjelpe mitt barn. Men jeg har kommet til et punkt nå at jeg ikke lenger ønsker å godta alt. 

Jeg og faren hadde aldri hatt en konflikt hvis ikke BUP-systemet hadde gitt meg ansvaret å formidle deres syn på hennes samvær med faren. Dette kunne de ha formidlet selv, forklart han, slik at han ikke trakk ned rullegardina overfor meg. Ja, han er kanskje en stabeis, men dette kunne likevel vært gjort mye mer profft fra Bup-systemets side. Så når de nå er bekymret for "konfliktnivået" SOM DE SELV HAR SKAPT, da renner begeret over for meg.

Anonymkode: 9b83d...a1c

Skrevet
1 time siden, Anonym bruker skrev:

Du kan klage til Fylkeslegen. Du kan også kontakte Pasientombudet og be om hjelp til klagen der. De kan ev. også være med på møte ang. saken med Bup og sykehuset.

Isolert sett kan man forstå at far går i vranglås slik saken har blitt håndtert, og at det blir deg han ikke stoler på. Jeg vil tro han egentlig ikke lytter til det du har forsøkt å formidle og/eller at du kanskje har lagt det frem på en måte som gjør at han har misforstått noe. Man kan forstå at en foreldre som ønsker samvær med barna sine og er en god foreldre slutter å lytte ordentlig når han blir fortalt at han ikke lenger får ha samvær. Det er veldig lett å høre "du er ikke bra for vår datter" i hans situasjon, selv om du forteller at det er flyttingen frem/tilbake mellom hjemmene som er problemet, ikke han.

Jeg foreslår at du først kontakter Pasientombudet og ber om hjelp der. Så foreslår jeg at du skriver et brev, veldig saklig forklarer det som har skjedd i denne saken, og gjør det tydelig at du IKKE har ønsket å hindre fars samvær, at du mener han er en god far, men at fagpersonene i Bup og sykehus mente at jenta ikke kunne flytte mellom hjemmene så lenge hun er så syk, og at det er årsak til at det ikke har vært noe samvær med far hos ham nå i denne perioden. Så ville jeg ha gjort det meget klart for ham at han og du ikke hadde en konflikt før dette, og at samvær ikke var en konflikt heller. Få ham til å forstå at du og han står på samme side i denne saken! Her er det systemet som har skapt en konflikt, og at dere to bør stå sammen for å rydde opp i saken overfor systemet, og også for å finne best løsninger for jenta deres.

Du og far er jo egentlig på lag i denne saken. Du skriver ikke noe om det, men jeg vil anta at det er du som i hovedsak har vært med jenta på sykehus og til Bup og at far derfor ikke har vært like informert om saken. Det er likevel svært uprofesjonelt av de som har ansvar for jenta å ikke sørge for at begge foreldre får samme informasjon i saken, spesielt når det går så mye ut over far her, som er den som må vike sitt samvær. Du og far er sammen og bør også stå sammen i en klage til Bup og sykehuset! Om du skriver et saklig brev i helgen og sender det til hans advokat mandag, da tror jeg hans advokat også vil se det fornuftige i dette. Med i et slikt brev bør også være et forslag fra deg om at dere må prøve å ordne slik at far får samvær på en annen måte så lenge det er for stressende for henne å flytte mellom hjemmene. Kanskje kan far komme til dere, kanskje han kan bo en helg i huset/leiligheten din med barna mens du drar et annet sted (kanskje bor i hans den helgen)?

Greier du å formidle dette på en fornuftig, oversiktlig og saklig måte overfor far og hans advokat, da tror jeg dere kan slippe unna rettssaken (han kan trekke det tilbake), og ikke minst så vil det være til alles beste om du og far viser at dere kan stå sammen mot de som har skapt en oppkonstruert konflikt mellom dere.

Dere kan også vurdere å be om andre som følger opp jenta siden de som følger henne opp nå har konkludert så feil og dermed trolig også gir henne feil behandling.

Jeg håper inderlig at du får far, via hans advokat, til å forstå at dere ikke er motparter her, at dere står på samme side, at dere begge - og jenta deres - er behandlet feil, og at eneste fornuftige å gjøre nå er så stå sammen i dette som er en krisesituasjon for jenta. Sammen vil dere kunne finne løsninger. En rettssak kan dessverre ødelegge dere alle sammen, han, deg og jenta.

Sett deg ned og skriv i helgen, ingenting er viktigere enn det. Mandag tar du kontakt med Pasientombudet, de kan hjelpe deg/dere videre med en klage til Bup og sykehus. Vurder også om du og far kan ha et møte hos hans advokat for å snakke om det som skjer og de klagene som ev. skrives.

 

Masse lykke til videre! <3

Anonymkode: b6f4a...582

Takk for gode råd! 
Har googlet litt, tilsynssak fylkesmannen, kan en slik sak komme under der?

Anonymkode: 9b83d...a1c

Skrevet

Start med å ringe pasientombudet i ditt fylke. De kan rettlede og rådgi deg.

Dessverre er ikke det ikke uvanlig at BUP feiler helt i den hjelpen de skal gi. Ektefellen min som arbeider med vanskeligstilt ungdom, er ikke mye imponert over hva behandlerne i vårt fylke får til.

Vår ungdom som ble henvist til BUP på grunn av en depresjon, ble utredet for en mengde alvorlige psykiske tilstander. I avsluttningsepikrisen, ungdommen valgte selv å skrive seg ut pga manglende hjelp, går legen langt i å antyde at ungdommen har en personlighetsforstyrrelse. :angry:

Vel ungdommen hadde ubehandlet lavt stoffskifte, noe en lege i spesialisering burde ha klart å finne ut på egen hånd. 

Nå er ungdommen helt psykisk frisk, men vil selvfølgelig alltid måtte medisineres for sin hypothyreose.

Lykke til videre med din datter. :klem:

Anonymkode: 0264c...d6d

Skrevet
12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for gode råd! 
Har googlet litt, tilsynssak fylkesmannen, kan en slik sak komme under der?

Anonymkode: 9b83d...a1c

Ja, det kommer nok inn under tilsynssak.

https://www.fylkesmannen.no/Nyheter/Hvordan-klage-pa-helse--og-omsorgstjenester/

Men ta kontakt med Pasientombudet på mandag, de kan bistå deg/dere.

Skriv et brev til fars advokat og forklar dette og prøv å få ham til å se nytten av at dere står sammen i denne klagen - for å vise at dere er enige om at konflikten er skapt av Bup/sykehus. Ev. kan dere sende inn separate klager, hvor far klager på at han ikke ble informert/inkludert av fagpersonene i en så alvorlig avgjørelse som direkte påvirker jentas samvær med far som hun har et godt forhold til.

Anonymkode: b6f4a...582

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...