Vanskelig livssituasjon

[Anonym bruker]

Hva gjør en når man er i en vanskelig livssituasjon, ingen å prate med, ingen nettverk eller familie å få hjelp av, krise i økonomien, truet med utkastelse, syke foreldre som trenger hjelp selv? Jeg bare lurer..

Anonymkode: 99670...74f

[Anonym bruker]

Søk råd og hjelp av økonomisk rådgiver i kommunen du bor i.

Be også om hjelp fra kommunen til det foreldrene dine trenger hjelp til. Bor de i hus som de ikke greier å ta seg av, da må de selge og flytte til en leilighet. Bor de lite, men ikke greier husarbeid kan kommunen hjelpe med hjemmehjelp, måltider levert på døren m.m.

Ta også kontakt med legen din slik at denne vet om situasjonen, og spør gjerne om å få henvisning til psykiatrisk sykepleier i kommunen.

Sosialkontoret kan trolig hjelpe ang. utkastelse av leilighet hvis det er manglende husleie som er årsaken til trussel om utkastelse.

Anonymkode: bd1a3...740

[Anonym bruker]

Man bretter opp armene og tar tak, det er ikke så mye annet å gjøre.

En ting om gangen.

Hvor stor krise er det i økonomien? Et alternativ er å ringe banken på mandag og få en time hos en rådgiver der, et annet alternativ er å ringe nav på mandag og få time hos en av kommunens økonomirådgivere for å få hjelp til å rydde opp.

Truet med utkastelse? Ring huseier igjen, få klar beskjed om hva som skjer så du vet hva du har å forholde deg til. Fortell at du må evt ha en bekreftelse på når du må ut for du må i verste fall søke om kommunal bolig og krisehjelp via nav for å få tak over hodet til deg og dine.

Syke foreldre, hvor syke? Ring kommunen og få satt igang hjelpetiltak. Må de ha hjemmehjelp, hjelp til å handle, hjelp med medisiner, hjemmesykepleie. Pleie og hjelpebehovet må kartlegges, og kommunen har folk som reiser rundt for å kartlegge det behovet.

Sliter du psykisk selv, trenger du hjelp til å rydde opp "i hodet". Ring fastlegen på mandag og snakk ut, vær ærlig. Kanskje hjelper det bare å sette ord på ting for fastlegen og snakke litt der, kanskje trenger du henvisning videre. Det finner dere ut av.

Skjønner at du føler du har fått døra i trynet akkurat nå og ikke ser lyset i tunnelen, men det ordner seg gjerne. Skritt og skritt, dag for dag, så blir det bedre. Ønsker deg masse lykke til.

Anonymkode: fd2d3...b4e