Deprimert? Syk? Hva skjer med Jeg?

[Anonym bruker]

Jeg har hatt et ganske turbulent liv, men har klart meg godt. De siste årene har vært tunge i heimen, men jeg har jobbet meg gjennom det. Både sykt barn og vanskelig parforhold har gjort ting litt ekstra tungt. Fra i høst og til nå har det ballet på seg med enda mer og det ser ikke ut til å stoppe. 

Jeg går med en slags indre uro, en følelse av høy puls  (den er ikke det) og litt samme følelse som når man kjedet seg veldig som barn, et slags sug i magen om det gir mening. Jeg bare klarer ikke å sette fingeren på hva som gjør det! 

De siste dagene har jeg vært tung i kroppen og bare det å skulle dusje er et ork. Jeg gjør det, men det krever ekstremt mye energi. Er veldig trøtt, men får ikke sove.... 

Er det bare å bite i det sure eple og ringe lege eller finnes det en enkel måte å fikse dette på?

Anonymkode: 5aded...42c

[Fru Ugle]

Høres ut som angst.... kanskje kombinert m depresjon? 

[Anonym bruker]

Kanskje du bare er sliten, kanskje du har brukt opp reservene dine og trenger påfyll av vitaminer eller noe? Kanskje er du deprimert, kanskje i ferd med å møte veggen? 

Uansett er jo et legebesøk og en skikkelig sjekk på sin plass 

Anonymkode: 76378...8a9

[Anonym bruker]

Du ringer til lege på mandag og tar det derfra. Det er mye enklere å fikse ting nå. Om noen dager, uker, måneder eller år ( man vet aldri når det virkelig smeller) kan en løsning føles umulig og det å komme seg ovenpå igjen kan ta årevis. 

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Gradvis ble alle gjøremål et ork og var for meg utmattende. Jeg følte meg hverken deprimert eller at jeg hadde angst. Jeg var ikke ulykkelig, men ikke lykkelig heller. Jeg var i en slags mellomtilstand. Jeg gikk til legen som forøvrig er fantastisk og fikk den hjelpen jeg trengte. Det satt forresten langt inne det å gå til legen. Jeg hadde jo i årevis vært vant til å klare meg selv og takle det meste på strak arm. Ingen skulle plages av mine problemer liksom. Men det som jeg etter hvert har lært er at når man ikke deler med andre så mister man etter hvert kontakt med seg selv og egne føleser - man blir mer og mer likegyldig. Man gjør de samme tingene hver dag - hver uke - hver mnd. Uten at man egentlig er til stedet mentalt. 

Uansett. Siden jeg fikk GOD og RIKTIG hjelp MED EN GANG,  så var det overraskende små grep som skulle til før jeg var meg selv igjen. Og jeg hadde faktisk ikke vært "meg selv" på mange år fant jeg ut  

Anonymkode: 04e19...a91

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar!

Kan godt være angst, litt samme type følelse som når jeg ser en edderkopp (som jeg er livredd for). Kommer og går . Plutselig sterkt, så vekk igjen. Mange ganger om dagen! Utrolig frustrerende. Merker ikke noe til det når jeg kommer utenfor "livet". Altså Om jeg gjør noe JEG syns er gøy, ikke bare ting jeg gjør fordi jeg må. (Jobbe, hente unger, lage middag, etc) Når jeg kan kose meg og bare være meg, da merker jeg det ikke... 

Jeg får vel bare ringe lege ja! Takk :-)

Anonymkode: 5aded...42c