Alene med tvillinger på 7 uker, har ingen som kan hjelpe til med barnepass

[Anonym bruker]

Hvor er foreldrene dine oppi dette?! Datteren deres er alenemor til tvillinger, helt alene et annet sted i landet, og de drar 4 uker til Spania?!?

Anonymkode: 949d9...b5a

[Admin]

Veninnen min fikk hjelp fra home start selv med en samboer så det skal nok være fult mulig, hvertfall når du bor i en så befolket by som Bergen! Hva med å høre på venneforumet om noen kan hjelpe deg litt. Kanskje trille en av de på tur samme med sin egen e.l. Er kanskje ikke slik man vil ha det, men bedre at du bekymrer deg og får sove enn at du etterhvert blir så sliten at noe skjer.

[Anonym bruker]

Sier som flere andre: forsøk å kontakte home start    https://home-start-norge.no/avdelinger/bergen/ 

Så en over som var litt vel krass. Det er ingen dum ide å kontakte helsestasjonen, de har gjerne oversikt over tjenester som kan være aktuelle. Det betyr ikke at helsestasjonen kan hjelpe, men de kan gi råd og anbefale. Barnevernet blir nok litt drastisk... 

Anonymkode: b8f1c...ca0

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Sier som flere andre: forsøk å kontakte home start    https://home-start-norge.no/avdelinger/bergen/ 

Så en over som var litt vel krass. Det er ingen dum ide å kontakte helsestasjonen, de har gjerne oversikt over tjenester som kan være aktuelle. Det betyr ikke at helsestasjonen kan hjelpe, men de kan gi råd og anbefale. Barnevernet blir nok litt drastisk... 

Anonymkode: b8f1c...ca0

Barnevernet et kan ofte gi hjelp til mødre i en slik situasjon, både i form av rådgivning og i form av avlastning. 

Anonymkode: 333b8...ea9

[*Miss Marple*]

I første omgang høres det lurt ut å reise hjem og få støtte og hjelp fra familien. Det høres jo fint ut at du kan bo i foreldrene dine sitt hus og så få hjelp fra søskenene dine

Så, når du har fått hodet litt over vann og begynner å bli menneske igjen, kan du ta tak i sørge for mer stabil hjelp der du bor. Det er nok en fordel at du bor i en by mtp muligheter for hjelp. 

 

[Anonym bruker]

Dette trenger ikke være et problem. 

Enten flytter du nærmere familien, eller så søker du om hjelp til avlastning. Du bor i en stor by, så jeg er helt sikker på at det er mange ulike aktører som kan hjelpe. Det enkleste er å kontakte barnevernet. De kan sette deg i kontakt med de rette, eller kanskje også hjelpe deg med avlastning. Barnevernet er til for å hjelpe. Om man ikke tar kontakt med dem i slik situasjon som din eller tilsvarende er det bare teit, eller tyder på at man kanskje har noe å skjule. 

Alternativt setter du inn en annonse i avisen hvor du beskriver situasjonen og sier du trenger litt hjelp. Jeg er HELT sikker på at det foreksempel er masse eldre "bestemor" damer som er ensomme og som mer enn gjerne vil låne baby til trilleturer eller hjelpe deg med litt husarbeid. 

Anonymkode: 5cdaa...2f3

[Anonym bruker]

20 timer siden, Anonym bruker skrev:

Foreldrene mine reiser til Spania nå og blir i 4 uker. Selv om dem er bortreist kan jeg nok bo hos dem, og heller få hjelp av søsken og annen familie. Men støter på ett problem mtp at vi må være flere voksne da

Er veldig dyrt å reise (Bergen-Finnmark), så for min billett koster det 5.000 kr. Jeg har desverre ikke økonomi nok til å legge ut for en billett til noen andre i tillegg. Da kunne jeg like greit reist til utlandet med foreldrene mine =p

Men setter pris på at dere kommer med tips til meg! Trenger litt "friske" hoder

Anonymkode: 763c7...03c

Min søster fikk reise alene med tvillinger på fly hvis den ene satt i babybilstol som ble festet i et eget flysete. Sjekk om det fremdeles er slik, er noen år siden nevøene mine ble født.

Anonymkode: 811c0...13b

[Anonym bruker]

21 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kjære dere damer, nå trenger jeg sårt litt gode råd og tips fra dere. 

For 7 uker siden fikk jeg to nydelige jenter som kom 4 uker før tiden. Jeg bor alene på andre kanten av landet av familie og venner, da jeg flyttet hit grunnet studier og jobb for en god tid tilbake. I grunn har jeg det veldig fint og stortrives her jeg bor, men nå som jeg er i permisjon merker jeg det godt at jeg ikke har noen som kan stille opp. Venner jobber på dagtid og har fullt opp med egne barn og familie på fritiden og i helger. Jeg er derfor mer alene enn tidligere, da jeg ikke er like fleksibel og litt mere låst hjemme grunnet barna. 

Nå de siste ukene har dem begynt å tulle mer på natten, gråter mer enn tidligere og gjerne på ulike tidspunkter. Jeg har fra første dag prøvd å vært ganske strukturert på rutiner (fast stelletid, måltider, trilletur osv), men kjenner at det ikke går så greit som jeg hadde håpet. Nå er jeg virkelig i underskudd av søvn, og jeg klarer ikke se så langt fremover. Dem er bare 7 uker, og allerede føler jeg meg utslitt! Er så redd for at dette er begynnelsen på noe verre hvis dere forstår. 

Det er vondt å høre på dem når de gråter flere timer i stress. Jeg skulle så gjerne hatt armer til å bære dem begge, men det blir vanskelig. 

Jeg har vippestoler som jeg setter dem i, slik at dem får mat samtidig. Jeg har bæresele slik at jeg også kan bære dem over tid. Men dette blir slitsomt i lengden. Samtidig er jeg redd de skal forvennes med bæring, men tidvis finner jeg ikke andre ting som hjelper for å roe dem. 

På toppen av alt blir jeg frustrert og oppgitt over at jeg ikke klarer å holde huset i stand. Før har jeg kost meg med å ha det ryddig, men nå flyter absolutt alt. Oppvasken samler seg, kleshaugen vokser og vokser, hybelkaninene blir bare mer og mer synlige. Det på toppen av det hele tar også energi- selv om jeg vet jeg bør glemme det og la det være for en periode. 

Er det noen som har vært i samme situasjon, eventuelt har litt gode ord og råd til meg?
Jeg føler meg ganske desperat og skulle gitt ganske mye for bare 5-6 timers sammenhengende søvn  Jeg elsker barna over alt i verden, men det tar på gitt. 

All ære til dere andre alenemødre der ute, dere er virkelig fantastiske!
 

Anonymkode: 763c7...03c

Kontakt Home Start 👍 Det høres midt i blinken ut for dere nå! ☺

Anonymkode: f3e06...41e

[Anonym bruker]

Hurtigruten!

Anonymkode: b8671...e72

[Anonym bruker]

21 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kjære dere damer, nå trenger jeg sårt litt gode råd og tips fra dere. 

For 7 uker siden fikk jeg to nydelige jenter som kom 4 uker før tiden. Jeg bor alene på andre kanten av landet av familie og venner, da jeg flyttet hit grunnet studier og jobb for en god tid tilbake. I grunn har jeg det veldig fint og stortrives her jeg bor, men nå som jeg er i permisjon merker jeg det godt at jeg ikke har noen som kan stille opp. Venner jobber på dagtid og har fullt opp med egne barn og familie på fritiden og i helger. Jeg er derfor mer alene enn tidligere, da jeg ikke er like fleksibel og litt mere låst hjemme grunnet barna. 

Nå de siste ukene har dem begynt å tulle mer på natten, gråter mer enn tidligere og gjerne på ulike tidspunkter. Jeg har fra første dag prøvd å vært ganske strukturert på rutiner (fast stelletid, måltider, trilletur osv), men kjenner at det ikke går så greit som jeg hadde håpet. Nå er jeg virkelig i underskudd av søvn, og jeg klarer ikke se så langt fremover. Dem er bare 7 uker, og allerede føler jeg meg utslitt! Er så redd for at dette er begynnelsen på noe verre hvis dere forstår. 

Det er vondt å høre på dem når de gråter flere timer i stress. Jeg skulle så gjerne hatt armer til å bære dem begge, men det blir vanskelig. 

Jeg har vippestoler som jeg setter dem i, slik at dem får mat samtidig. Jeg har bæresele slik at jeg også kan bære dem over tid. Men dette blir slitsomt i lengden. Samtidig er jeg redd de skal forvennes med bæring, men tidvis finner jeg ikke andre ting som hjelper for å roe dem. 

På toppen av alt blir jeg frustrert og oppgitt over at jeg ikke klarer å holde huset i stand. Før har jeg kost meg med å ha det ryddig, men nå flyter absolutt alt. Oppvasken samler seg, kleshaugen vokser og vokser, hybelkaninene blir bare mer og mer synlige. Det på toppen av det hele tar også energi- selv om jeg vet jeg bør glemme det og la det være for en periode. 

Er det noen som har vært i samme situasjon, eventuelt har litt gode ord og råd til meg?
Jeg føler meg ganske desperat og skulle gitt ganske mye for bare 5-6 timers sammenhengende søvn  Jeg elsker barna over alt i verden, men det tar på gitt. 

All ære til dere andre alenemødre der ute, dere er virkelig fantastiske!
 

Anonymkode: 763c7...03c

Hadde jeg visst om noen her i bygda som hadde det som deg hadde jeg stilt opp som barnevakt så ofte hun trengte det! 

Heng opp lapp på butikken, skriv på Facebook, snakk med helsesøster. Gjør noe iallfall, for du sliter deg ut  Helt alene med tvillinger, uff, syns synd på deg og syns samtidig at du er skikkelig tøff! Du høres ut som en kjempeflink mamma! 

Anonymkode: 95675...522

[Anonym bruker]

Du kan be om avlastning hos barnevernet. For større barn vil det si ca 1 helg pr mnd, men tenker at siden barna er så små vil det kanskje være best med f.eks 1-2 formiddager eller ettermiddager i uka. 3-4 timer hver gang.

Når du får avlastning, bør du prioritere å hvile først.

Jeg var alenemor jeg og, men hadde bare 1 barn. Fikk avlastning til han når han var 2 år. Fredagen han skulle dit, når jeg hadde levert han i barnehagen gikk jeg hjem å gråt. Synes det var helt grusomt å skulle gi fra meg noe av ansvaret. Vær forberedt på en sånn reaksjon. Jeg var helt utkjørt da jeg og, hadde ikke sovet 1 sammenhengende natt på 2 år.

Anonymkode: 569a0...177

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvor er foreldrene dine oppi dette?! Datteren deres er alenemor til tvillinger, helt alene et annet sted i landet, og de drar 4 uker til Spania?!?

Anonymkode: 949d9...b5a

Ser denne har fått mange "liker". Er det så rart at de drar da? Det er jo ikke de som valgte å få disse barna.... ikke deres ansvar...

Anonymkode: 5cdaa...2f3

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ser denne har fått mange "liker". Er det så rart at de drar da? Det er jo ikke de som valgte å få disse barna.... ikke deres ansvar...

Anonymkode: 5cdaa...2f3

Neida, formelt sett ikke deres "ansvar". Men familie er til for å hjelpe hverandre, særlig i tøffe situasjoner. Og når man velger å bli foreldre, er det et valg for livet. Mine foreldre ville sluppet alt de hadde i hendene for å hjelpe meg - og samme ville jeg gjort for mine barn. Man må være rimelig kald for å klare å kose seg i sydensolen mens datteren kjemper for å holde hodet over vannet. 

Anonymkode: 949d9...b5a