Gå til innhold

Finnes det flere slitne mødrer her?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Er såååå sliten!!!! Føler jobb og husarbeid, lekser og fritidsaktiviteter, mat og ALT - det er såå overveldende! Jeg er så dønn sliten!!! 

På toppen av det hele har jeg en mann jeg skal "stille" opp for. Jeg har ikke mer energi! Han hjelper det han kan med alt... likevel, sex er det SISTE jeg har lyst på når jeg har noen minutter for meg selv! 

Føler meg så mislykket! Er ikke bare inne i en periode, jeg har hatt det slik i 3-4 år! Kjenner jeg neste vil skille meg, så har jeg bare dette jaket annenhver uke :(

Anonymkode: eeb87...88a

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jepp. Vi har begge heftige jobber, tre unger hvor av to har 3 aktiviteter hver. I tillegg bygger vi hus. Skulle gjerne sovet1,5 uke i strekk.

Anonymkode: 1aa34...9ca

Skrevet

Er "alene" med 3 barn. Gjør alt med de i ilegg til husarbeid og full jobb. I tillegg krevde mannen sitt på kvelden. Det har jeg helt sluttet med, nå går det mot slutten. Ærlig talt, hvem tenner på en latsabb som krever kona skal gjøre alt for ham?? 😡

Anonymkode: e1ac1...2da

Skrevet

Ja, jeg er sliten.. Ikke av ungene, men av mannen mest av alt. Får høye skuldre når jeg vet han er på vei hjem og jeg gleder meg til han reiser bort. Han blir irritert og sur for alt, retter på alt jeg gjør, irriterer seg over måten jeg gjør husarbeid på, himler med øynene når jeg forteller noe, eller: han er ikke interesser eller hører etter. Han korrigere og kommenterer måten jeg vasket klær på, setter inn i oppvaskmaskinen, måten jeg lager mat på, hva jeg sier til ungene. Ikke like ille hver dag, men alltid tilbakevendende kritikk på det jeg gjør. Aldri ros, aldri klapp på skuldrene eller noen som helst nærhet. Ingen latter, felles humor, vennskap.. 

Jobben er mitt fristed, men jeg jobber tredelt turnus i en sinnsykt travel avdeling. Så jeg blir så utrolig sliten av alt.. Legen min vil sykemelde meg, men jeg vil ikke! For det jeg trenger er en sykemelding fra selve livet! Og det finnes ikke.. 

Anonymkode: e84e9...bb6

Skrevet

HI her: 

Så trist det bare ikke er meg som føler det her... Kjenner til høye skuldre når han er hjemme.... føler ikke jeg kan se hva jeg vil på TV, kan ikke spise hva jeg vil, kan ikke sover uten at han skal prøve seg osv osv. 

Jobber kveld av og til, nyter det, bare komme seg bort! Nyter og når han skal på sine aktiviteter, få stua alene, kan slappe av :(

Anonymkode: eeb87...88a

Skrevet

Har det helt likt, og begynner seriøst å bli redd for at det skal gå utover helsa. Altså, det går forsåvidt utover helsa allerede, i form av "små plager" som fordøyelsesproblemer, stressutslett, alltid sliten/trøtt etc. Men er redd for mer alvorlige problemer med hjertet eller lignende.

Jeg har fem barn, to med lærevansker og diverse andre utfordringer. Full jobb, flere verv, masse oppfølging og kjøring og dugnader og fandens oldemor. Hver dag, inkludert helg, er smekkfull fra jeg står opp til jeg kollapser om kvelden. Og enda når jeg ikke over alt. Burde ha gjort mer husarbeid, hjulpet ungene mer med lekser etc. Er så sliten at jeg noen ganger griner av håpløshet over livssituasjonen...

Anonymkode: 35abd...617

Skrevet

Ofte er jeg så sliten at jeg ikke aner hvordan jeg skal komme gjennom dagen uten å sovne.Det har heldigvis blitt bedre etter vi fant ut hvilke vitamin jeg manglet så nå når jeg tar kostilskudd hver dag så føler jeg meg mer opplagt.Å nå skal jeg prøve testostron for å se om det kan hjelpe på sexlysten :) Hadde vært deilig om jeg selv ønsket sex,at det ikke er bare noe jeg gjør fordi jeg bør pga jeg er i ett forhold.

Anonymkode: 20baf...20d

Skrevet

Jeg skulker jobb av og til, ikke ofte. Holder oversikt slik at ingen mistenker noe. Alltid ulike dager. Er aldri syk selv og barnet mitt er heller aldri syk. Omtrent hver tredje måned er jeg "syk" selv, enten 2 dager midt i uken eller en dag ifm helg. Samme med sykt barn dager. Bruker dagene til å i innhente oss, være sammen, sove ut. Har barnehagebarn.

Vi har mange folk på jobb som er syke hele tiden. Jeg er en av dem som har minst fravær. Jeg får litt dårlig samvittighet, men gjør dette for å takle hverdagen.

Anonymkode: 82f38...88d

Skrevet

Oi. Trist lesning.

Mange som er redde og utrygge i sitt eget hjem pga mannfolka! Slik skal det ikke være! Vanskelig å komme med råd her.

Enklere med deg som var dødssliten og hadde flere verv ol. Det er noe du velger selv.

Og til deg som er "syk" regelmessig: Nei, det er kanskje ikke greit, men det er veldig forståelig.

Samfunnet har blitt et hamsterhjul der det kun er full jobb utafor heimen som betyr noe, og omsorgsarbeid i hjemmet nedvurderes big time. Trist.

Skrevet
10 timer siden, Hjertefru skrev:

Oi. Trist lesning.

Mange som er redde og utrygge i sitt eget hjem pga mannfolka! Slik skal det ikke være! Vanskelig å komme med råd her.

Enklere med deg som var dødssliten og hadde flere verv ol. Det er noe du velger selv.

Og til deg som er "syk" regelmessig: Nei, det er kanskje ikke greit, men det er veldig forståelig.

Samfunnet har blitt et hamsterhjul der det kun er full jobb utafor heimen som betyr noe, og omsorgsarbeid i hjemmet nedvurderes big time. Trist.

HI her: 

Ja det er trist... Gav min mann inn i går kveld :( Han sa jeg var sur siden han var på sine aktiviteter - da tente jeg på alle plugger! Sa det som det var, at jeg syntes det var DEILIG han var av sted, at jeg kunne ønske han var MER avsted! Grunnen til jeg var sur var pga HAN, ikke fordi han bruker tid på andre aktiviteter. Sa til han at han er mitt 4.barn! Sa jeg var dritt lei han, og han mer enn gjerne må gå MER på aktivitenene sine!! Han sa ikke ett ord... men...

3 minutter etter så hører jeg vannet renner, så begynner han vaske gulv!!!! Klokken var 23.30! Så skiftet han sengetøy! Men vi pratet ikke mer om det jeg sa... 

Jeg er glad jeg fikk blåst ut i går! Angrer ikke en plass! Nå skal jeg få bredere skuldrer her hjemme, og passer det ikke han - så skal jeg vise han hvor kofferten hans er og ytterdøra!

Anonymkode: eeb87...88a

Skrevet

Ja, er inne i en periode som gjør meg fysisk sliten nå kjenner jeg. Har to barn på 9 og 12 år, 80% jobb (20% ufør pga kronisk svimmelhet) og en mann som for tiden jobber veldig mye. Jeg føler det eneste jeg gjør er å være på jobb og så komme hjem til husarbeid, hjelpe med lekser, sjåfør til fritidsaktiviteter og dugnadsarbeid på disse aktivitetene. Hadde jeg ikke presset inn 40 min jogging fire ganger i uken hadde jeg blitt gal (og disse øktene tar jeg som regel om morgenen før de andre er oppe). Håper våren som er i anmarsj kan gi meg litt mer energi...

Anonymkode: 814b1...a43

Skrevet

Ja, jeg er så trøtt at jeg gråter i dusjen på morgenen for jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom dagen.. 

But, it will pas!

Anonymkode: ad9fd...4ef

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...