Miste venner under graviditet

[hildoen88]

Jeg sitter midt oppi noe jeg opplever som merkelig og uforklarlig.

Min tetteste "vennegjeng" inkluderer meg og 2 andre. Vi har i noen år reist på en helgetur i året, og ellers holdt sammen for diverse feiringer. Venninne 1 er singel med et barn på 7 år. Hun er 100% alene med barnet og har vært singel siden bruddet med barnefar når barnet var 10 mnd. Hun kan virke ganske bisk og "merkelig" for de som ikke kjenner henne og godtar at hun kan ha passelig spisse albuer. I bunn er hun en super jente, men det er ikke alltid det skinner like mye gjennom. 

 

Venninne 2 er samboer med 1 barn på ca 3 mnd. De har et veldig annerledes forhold enn meg og min samboer - de krangler mye, og det er ikke ofte hun har mye pent å si om han. I tilldegg har de separat økonomi, som fører til ytterligere oppgitte situasjoner for hun, som tjener desidert minst. De liker tydeligvis å ha det sånn, så jeg har med vilje valgt å hverken kommentere eller legge meg noe oppi det hun sier. Jeg har bare tatt på meg en rolle som "forståelsesfull venninne" i stort sett alle sammenhenger. 

Jeg og venninne 2 begynte prøvingen samtidig uten å vite det. Hun ble gravid med en gang. For oss tok det godt over et halvt år, slik at jeg nå er gravid i uke 24, mens hun er godt i gang med mammarollen. Vi har hatt to totalt forskjellige svangerskap. Hennes var omtrent problemfritt mens jeg har slitt med enorme mengder kvalme og er nå låst til sofaen med store bekkensmerter. 
Vi har frem til for et par uker siden hatt daglig kontakt i form av snapper, telefoner, messenger og tagging på facebook. Alt stort sett positivt, og hun har alltid snudd seg til meg når mannen eller familien har irritert henne. - Noe som skjer i større eller mindre grad ukentlig. 

Som sagt sliter jeg mye med formen (har vært 100% sykemeldt lenge da arbeidsgiver ikke kan tilrettelegge), og den lille gleden jeg har i dette svangerskapet er rett og slett å forberede på den lilles ankomst i form av barnerom og diverse innkjøp. Jeg har til gjengeld kjøpt det meste brukt og ellers ting på tilbud i motsetning til hun som brukte enorme summer på få ting - jeg kommenterte ikke det - det har jeg jo strengt tatt ingenting med. Vi har begge tilsynelatende god økonomi, så pengebruk har liksom aldri vært noe vi har lagt oss opp i hos hverandre. Helt frem til nå - tydeligvis. Hun har den siste tiden klagd mye over utgifter som har blakket henne omtrent helt, og utrykt en del frustrasjon over at de har delt økonomi. I tillegg til at han tydeligvis spiller veldig mye golf og hun er alene med datteren. 

Jeg kjøpte en relativt dyr og veldig god parkdress i stk 3-6 mnd, som var satt ned med 60%. Dette er perfekt for oss å ha til høsten og vinteren etter den lille er komt. Glad som en lerke over et godt kjøp snappet jeg henne "fangsten", som vi ofte gjør begge to. Det første hun spør om var om den var dyr. Jeg forteller at den var dyr i utgangspunktet, men at jeg slo til på et salg på et sortiment som skulle selges ut. 
Det neste som skjer er at hun svarer med å le, og påstå at større bomkjøp skal du leite lenge etter. Jeg spør videre hva hun mener med det, og serverer meg en lekse om at hun er tross alt mor, og barn bruker ikke dress, de bruker vognpose. 
Jeg forklarer så videre at jeg ikke skjønner helt hva hun mener, for det er vel tross alt opp til bruksmønstret til foreldrene. I tillegg er min sønn rundt 6 mnd ++ den tiden denne dressen skal brukes, så å ha den til bilstol og sportsdel føler jeg er midt i blinken. I tillegg - jeg kan ikke huske å ha kritisert dine kjøp?

Hun avslutter samtalen med "whatever - gjør hva pokker du vil". Jeg ble helt målløs. Hun har aldri snakket til meg sånn før, eller hengt seg opp i pengebruken min. Og det har heller aldri jeg mot henne..

I ettertid er jeg blitt totalt ekskludert fra "gjengen". Jeg sendte noen random snapper dagene etter denne siskusjonen for å måle temperaturen og invitere til å glemme det hele, men jeg ble totalt ignorert. I tillegg blir jeg aldri lenger tagget i morsomheter på facebook - men hun tagger venninne nr 1 i hytt og pine dagen lang. Det virker veldig demonstrativt og for å være ærlig så blir jeg faktisk ganske lei meg. Alt dette fordi jeg kjøpte en dress? 

Venninne nr 1 er totalt lukket både øyne og ører i saken. Hun har lenge vært sparsom på å ta kontakt, men siden jeg ble gravid har det totalt opphørt. De har flere ganger de siste ukene hengt med hverandre uten å invitere meg. Begge vet at jeg omtrent sitter lenket til sofaen hver dag og ikke én gang dette svangerskapet har noen av de besøkt meg. 

Hva er greien rundt dette? Jeg trodde ærlig talt at vi 3 alle endte opp med barn bare ville styrke vennskapene.... Alt var jo tipp topp og normalt helt frem til jeg kjøpte denne dressen. Er venninne 2 sjalu? Er hun hormonell? Hva med venninne 1, er hun sjalu på at jeg (barndomsvenninnen) sitter med alt hun har mistet - mann, bil, hus, hunder....? Noen som har noen tanker? 

Jeg føler meg både oppgitt og ensom. Jeg har jo så klart andre venner også - mange av de har vært superstøttende mens jeg har hatt problemer. Men disse to er jo liksom mine nærmeste...

[Anonym bruker]

Du har ikke vurdert å snakke med dem da?

Anonymkode: c018c...4dd

[hildoen88]

Jeg prøvde å snakke med venninne 1 forrige uke, men hun stikker hodet i sanden og vil ikke blande seg. Jeg forklarte henne at jeg syns jeg hørte lite fra henne for tiden og at det var synd det alltid var jeg som tok kontakt. Hun beklagde riktignok at hun ikke hadde tatt kontakt på en stund og forklarte det med at "hun var litt i sin egen verden for tiden", uten å utdype det noe mer. Hun stilte noen kontrollspørsmål om hvordan jeg har det, og forsvant ut av samtalen. Siden har jeg ikke hørt fra henne, og jeg ble ikke invitert med de på søndag.

Venninne nr 2 bruker tydeligvis mye energi på å boikotte meg totalt. Hun har den siste tiden fortalt at hun har eksplodert på både mor og farmor den siste tiden. Jeg orker ikke bli en på den listen, så jeg har holdt meg til å ta temperaturen på bla.a snapp, men blir gang etter gang totalt ignorert. 

[Anonym bruker]

Å høre om andres graviditeter er bare interessant når man selv er gravid.

Anonymkode: 95be2...e5d

[Fandens Oldemor]

Kan det hende at du har blitt litt i overkant selvopptatt etter at du ble gravid? Sånn blir det jo ofte når folk er gravide, og kanskje spesielt med første... Det kan selvfølgelig være noe med dem også, men når begge to backer unna samtidig, kan det jo være verd et forsøk å se seg selv i speilet. 

Når det gjelder den dressen kan jeg forresten godt forstå at venninnen din synes den var et bomkjøp. Jeg har gjort akkurat samme bomkjøp selv, en Reima-dress i 3-6 mnd. Aldri brukt  

[Anonym bruker]

Jeg kan skjønne dere begge litt. Graviditet blir litt uinteressant med spedbarn. Det vil nok du også oppleve.

Å være gravid er så himla enkelt i forhold til å ha spedbarn. 

Og dress i den størrelsen...vel, jeg må vel si meg enig med venninnen din...

Anonymkode: fbca2...e97

[Anonym bruker]

Det kan være du ikke mener det, men jeg syns at innlegget ditt bærer preg av at du mener at du gjør alt riktig sammenliknet med venninnene dine. Det er selvsagt bra at du er fornøyd med livet ditt, men når det er sagt er det ikke sikkert at dine venninner ønsker seg det samme som deg😉 Og om de kjenner på dette, samtidig som det er mye hormoner ute og går hos både deg og den nybakte moren kan nok begeret fort bli litt fullt. Mitt tips er derfor at du bør ta tyren ved hornene og ta en real prat med venninnen(e) dine, få ryddet opp og på den måten gå videre 🙂

Anonymkode: 82271...42e