Student med sosial angst.

[Anonym bruker]

Sliter skikkelig om dagen. 

Har siden tenårene slitt med sosialangst, men har aldri latt dette stoppe meg på noen måte. Har jobbet et sted der jeg har utfordret angsten hver dag, og jeg har til tider vært så sliten at jeg bare har måttet legge meg til å sove når jeg har kommet hjem om ettermiddagen. 

Jeg har vært med i FAU, vært med på foreldremøter, har mange venner, og føler jeg har fått fulgt opp barna til tross for plagene mine. Men det har selvfølgelig kostet, og det har vært mange tårer når jeg har vært alene. Jeg er en rolig og forsiktig person, det sier seg sikkert selv med den type diagnose jeg har.

For et par år siden tok jeg mot til meg, og begynte på en utdanning som har vært drømmen min så lenge jeg kan huske. Jeg har vært stolt over meg selv fordi dette har gått så fint. Jeg har gode karakterer, og kommer veldig godt overens med mine klassekamerater. Har enda ikke holdt foredrag om noe, men har vært innstillt på å presse meg til dette også. 

Utdanningen er lagt opp med praksiser, og den første praksisen gikk veldig fint. Med godt mot startet jeg på praksis nr to. Her ble jeg møtt av en veileder som hakket på alt jeg gjorde. Alt jeg sa og gjorde var galt, og hun kunne ikke komme med en eneste positiv tilbakemelding til meg. Jeg stod på denne praksisen også, men denne veilederen gjorde at jeg vurderer sterkt om jeg passer i yrket. 

Så nå går jeg konstant med en klump i magen, og føler meg totalt mislykket.

Føler ingen glede over studiet lenger, og mestringsfølelsen har totalt blitt borte.

i tillegg er jeg i et forhold jeg bare ønsker å bryte ut av, men akkurat nå har det blitt altfor mye for meg :/

Noen som har oppmuntrende ord? 

 

 

Anonymkode: e1a8e...0db

[sug lut]

Ikke la henne definere hvem du er og hva du kan. Dette er drømmen din, du gjør det bra, du har hatt en god praksisopplevelse første gang - og du sto her også. Tenk at det er hun som eier problemet med å være en mindre vellykket veileder og formidler i denne praksisen. Hvis du egentlig vet at dette klarer du og dette passer du til, så forsøk å sortere ut hva som er hennes og hva som er ditt - kanskje var det også noen gode læringsmomenter her, selv om de ble dårlig formidlet, eller kanskje ikke, Fortsett å eie din egen progresjon i faget og tenk at du skal ha ut av praksis mest mulig uansett. Og ikke tap målet av syne. Dette klarer du.

[sug lut]

Forøvrig er du nå antakelig to år inn i en bachelor. Erfaringsmessig er det mange som føler seg litt lost akkurat der. Men du er over halvveis. Selv med dine utfordringer. Klapp deg selv på skulderen og fullfør!

[Anonym bruker]

Tusen takk for oppmuntrende ord <3

Skal forsøke så godt jeg kan. Håper motivasjonen kommer igjen etterhvert.

Anonymkode: e1a8e...0db

[sug lut]

Ikke hvil deg på manglende motivasjon, i hvert fall. Den hellige mystiske motivasjonen er ikke konstant. Når den er lav eller fraværende er det de studentene som forstår at da er det bare blodslit som gjelder, som klarer seg. Kneika kan være både lang og bratt, men opp må du.