Personer med kronisk sykdom i ansvarsfulle stillinger..

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du ville altså gi opp hus og heim for å være litt grei? I call bs! 

Hvor lett tror du det er å finne seg en ny jobb som kroniker? 

Nei, takk for at vernet er så sterkt som det er. Plager det deg at kroniske kolleger fortsatt er ansatt, kanskje DU burde se deg om et annet sted å jobbe.. 

Anonymkode: 4a258...e2b

Det handler ikke om å "gi opp hus og heim".

Men om å innrette både hverdagsliv og arbeidsliv etter sine egne begrensninger.

Jeg har også gitt fra meg lederoppgaver både pga mine egne begrensninger og pga familielivet. Deter greit å sitte på "toppen" med enorm arbdskapasitet og "guts" når man er 30, men ikke fullt så greit når man er 40, har 3 små og kroppen skranter. Det er faktisk ikke rettferdig hverken ovenfor arbeidsgiver eller ovenfor kolleger å tviholde på en spesifikk stilling dersom man ikke greier å levere innholdet i stillingen. Da er det bedre å trappe ned litt og slippe til andre krefter. Så kan man prioritere familie og egen helse i de perioder av livet hvor det er nødvendig!

Det er selvfølgelig ikke bare å hanke inn vikarer selv om det finnes mange god utdannede arbeidsledige mennesker der ute. Å lære opp noen i min jobb tar nærmere ett år. Det finnes utrolig mange jobber man ikke kan "gå rett inn i"selv om man har formalkompetansen i orden. Hos oss bruker vi bevisst ikke vikarer fordi det koster for mye både økonomisk og menneskelig å lære de opp.

 

Anonymkode: b08c6...dd1

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det handler ikke om å "gi opp hus og heim".

Men om å innrette både hverdagsliv og arbeidsliv etter sine egne begrensninger.

Jeg har også gitt fra meg lederoppgaver både pga mine egne begrensninger og pga familielivet. Deter greit å sitte på "toppen" med enorm arbdskapasitet og "guts" når man er 30, men ikke fullt så greit når man er 40, har 3 små og kroppen skranter. Det er faktisk ikke rettferdig hverken ovenfor arbeidsgiver eller ovenfor kolleger å tviholde på en spesifikk stilling dersom man ikke greier å levere innholdet i stillingen. Da er det bedre å trappe ned litt og slippe til andre krefter. Så kan man prioritere familie og egen helse i de perioder av livet hvor det er nødvendig!

Det er selvfølgelig ikke bare å hanke inn vikarer selv om det finnes mange god utdannede arbeidsledige mennesker der ute. Å lære opp noen i min jobb tar nærmere ett år. Det finnes utrolig mange jobber man ikke kan "gå rett inn i"selv om man har formalkompetansen i orden. Hos oss bruker vi bevisst ikke vikarer fordi det koster for mye både økonomisk og menneskelig å lære de opp.

 

Anonymkode: b08c6...dd1

Når alternativene er å bli værende eller ikke? Som ikke alltid er helt urealistisk. 

Anonymkode: 4a258...e2b

[sug lut]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Rammebetingelser er de juridiske, økonomiske og politiske rammer arbeidsgiver må forholde seg til. De som debatterer uten å kjenne til disse eller å vite hva de betyr bommer på konklusjonen. 

De stakkars menneskene som representerer arbeidsgiver gjør som regel så godt de kan innenfor disse rammebetingelsene. Og det blir urettferdig å skylde på arbeidsgiver for å ikke imøtekomme enkeltmenneskers behov. Da får man heller skylde på dem som faktisk lager disse rammebetingelsene i stedet. Og så kan vi stemme på politikere som ønsker å pøse oljepengene våre inn i enten offentlig sektor eller NAV kassen. 

Anonymkode: d283f...5b9

Du sauser det til. Er "de stakkars enkeltmenneskene" på arbeidsgiversiden så viktige for deg fordi du er ett av dem? Og å beskylde meg for uvitenhet blir i denne sammenhengen banalt - jeg vet det er økonomisk mulig for arbeidsgiver å benytte vikar, jeg kjenner dessuten brukbart til betingelser for bruk av vikar og for forskjellige utlysnings- og ansettelsesformer når det gjelder både faste stillinger og vikariater, jeg har vært involvert i dette noen ganger etterhvert. At jeg da fremdeles mener det er opp til arbeidsgiver, ikke den syke, å gjøre det overkommelig for de som er igjen på arbeidsplassen å komme gjennom arbeidsdagen burde ikke være kontroversielt.

[Anonym bruker]

1 minutt siden, sug lut skrev:

Du sauser det til. Er "de stakkars enkeltmenneskene" på arbeidsgiversiden så viktige for deg fordi du er ett av dem? Og å beskylde meg for uvitenhet blir i denne sammenhengen banalt - jeg vet det er økonomisk mulig for arbeidsgiver å benytte vikar, jeg kjenner dessuten brukbart til betingelser for bruk av vikar og for forskjellige utlysnings- og ansettelsesformer når det gjelder både faste stillinger og vikariater, jeg har vært involvert i dette noen ganger etterhvert. At jeg da fremdeles mener det er opp til arbeidsgiver, ikke den syke, å gjøre det overkommelig for de som er igjen på arbeidsplassen å komme gjennom arbeidsdagen burde ikke være kontroversielt.

Å, jeg sauser det vel ikke mer til enn du gjør selv....

Å ta mannen (kvinnen) og ikke ballen burde du spare deg for. Det faller på egen urimelighet. 

Det er ikke opp til den syke å finne en løsning. Men å tro at arbeidsgiver bare kan fikse dette (fordi du kan litt om enkelte deler av regelverket) blir som å tro på julenissen. 

Anonymkode: d283f...5b9

[aanonym]

På 24.3.2017 den 18.49, Anonym bruker skrev:

Rammebetingelser er de juridiske, økonomiske og politiske rammer arbeidsgiver må forholde seg til. De som debatterer uten å kjenne til disse eller å vite hva de betyr bommer på konklusjonen. 

De stakkars menneskene som representerer arbeidsgiver gjør som regel så godt de kan innenfor disse rammebetingelsene. Og det blir urettferdig å skylde på arbeidsgiver for å ikke imøtekomme enkeltmenneskers behov. Da får man heller skylde på dem som faktisk lager disse rammebetingelsene i stedet. Og så kan vi stemme på politikere som ønsker å pøse oljepengene våre inn i enten offentlig sektor eller NAV kassen. 

Anonymkode: d283f...5b9

Jeg kjenner MEGET godt til offentlig sektors rammebetingelser, og vet at det er stort handlingsrom i de fleste offentlige institusjoner - i alle fall til å finne nødvendige vikarer. Synes fortsatt ditt svar lengre opp var svært merkelig - og malplassert.