Noen som har hatt en arbeidsnarkoman mann her?

[Anonym bruker]

Hvordan har det gått?

Anonymkode: 76356...1bb

[Anonym bruker]

De jeg kjenner som har hatt det har det ikke lenger. Det lengste ekteskapet holdt i femten år.

Anonymkode: d10d1...1b0

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

De jeg kjenner som har hatt det har det ikke lenger. Det lengste ekteskapet holdt i femten år.

Anonymkode: d10d1...1b0

Det er jo lenge det da... Men hvordan gikk det med disse mennenes helse, og hvordan fungerte familielivet og parforholdet? Og lovet de å kutte ned på jobbingen uten at det skjedde? Her er det konsekvent snakk om 50- 70 timers uker, og jeg blir alvorlig talt bekymret for om det vil gi ham hjerteinfarkt før fylte 50. Vi snakker om å flytte sammen, men all jobbingen gjør meg i tvil... 

Anonymkode: 76356...1bb

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Det er jo lenge det da... Men hvordan gikk det med disse mennenes helse, og hvordan fungerte familielivet og parforholdet? Og lovet de å kutte ned på jobbingen uten at det skjedde? Her er det konsekvent snakk om 50- 70 timers uker, og jeg blir alvorlig talt bekymret for om det vil gi ham hjerteinfarkt før fylte 50. Vi snakker om å flytte sammen, men all jobbingen gjør meg i tvil... 

Anonymkode: 76356...1bb

Han elsker jobben sin, men det er et lite firma og han tar på seg altfor mye ansvar fordi ikke mange andre kan gjøre hans jobb, og fordi han er dårlig på å si fra og sette grenser... 

Anonymkode: 76356...1bb

[Superdolly]

Du må regne med at han vil fortsette slik. Han kommer ikke til å jobbe mindre fordi om dere blir samboere. Han kommer ikke til å jobbe mindre fordi om dere får barn. Hvis dere får barn, vil du i praksis være alenemor, i hvert fall i de årene hvor barnet legger seg relativt tidlig. Du vil måtte bruke opp alle dine sykt-barn-dager før han i det hele tatt kan vurdere å bruke av sine, og selv da vil du måtte gå gjennom voldsomme diskusjoner for å få ham til å gjøre det. 

Problemet med slike menn er at pliktfølelsen er enorm, i hvert fall pliktfølelsen mot jobben. De føler ikke samme forpliktelse overfor familien sin. Kone og barn kan de ta seg tid til senere en gang. Når de har blitt pensjonist, eller noe. 

Så må du bare finne ut om du kan og vil leve med at du alltid står som nummer to på prioriteringslista.

(Og før det kommer noen og hyler opp om at "min mann jobber mye men han er ikke slik": Nei, jeg kjenner ikke denne mannen og jeg kan selvsagt ikke garantere at det er slik framtiden med ham vil bli. Men som en hovedregel så forandrer ikke folk seg. Så regn med at det du ser, er det du får. Det stemmer i de alle fleste tilfeller, er min erfaring.)

[Anonym bruker]

Mannen min jobber veldig mye, han driver for seg selv, har tre ansatte og jobber veldig mye mer enn full tid selv.

Men han har like stor ansvarsfølelse for familien da, så vi lider ikke under det.

Han står opp i halv seks tiden om morgenen og sitter 1,5 til 2 timer med kontorarbeid hjemme før barna står opp og vi spiser frokost sammen alle sammen og får barna på skolen. Så drar han hjemmefra klokken 8 og kommer hjem mellom 16 og 17. Han spiser middag med familien, bidrar med å få ungenes kabal med treninger osv til å gå opp og er med på leggingen, leser på senga for dem osv. To-tre dager i uka sitter han med kontorarbeid en stund igjen etter at ungene har lagt seg.

Han jobber hver lørdag og nesten hver søndag, men han står opp i sekstiden og sitter et par timer med kontorarbeid før han lager frokost med ungene. Så reiser han gjerne på jobb og jobber f.eks fra 9 til 12, resten av dagen er familietid.

I perioder hvor han har veldig mye å gjøre velger han ut en dag i uka som han ikke kommer hjem til middag, da jobber han fra 8 om morgenen til 21/22 om kvelden.

Han er 47 år og i god form, tar en helsjekk hos lege en gang i året og alt fra blodtrykk til kolesterol er bra. Han elsker jobben sin og stresser ikke, han er ganske rolig og avbalansert av personlighet, så jeg er ikke så redd han skal jobbe på seg hjerteinfarkt med det første. Synes egentlig han balanserer jobb og familie ganske bra selv om han jobber mer enn gjennomsnittet. Det er forresten stort sett alltid han som tar sykt barn dager, følger til tannlegen og slike ting siden han har en såpass fleksibel arbeidshverdag. Det er ikke noe problem for han å være hjemme en dag og ta det igjen ved å jobbe på kvelden, litt ekstra til helga e.l.

Anonymkode: c7d32...af3

[hengedasken]

jeg har ikke, men jeg er en selv. 

forhold er noe som ikke går med mindre partneren er lykkelig med og som oftest bli sittende med alt alene med alt. enten det er planlagte aktiviteter med familie, anledninger, ferie. 

det å være en god nr 2 efter jobben har fått sitt, tror jeg må tære veldig i et forhold. dessverre.