Sakkyndig i samværssaker, overgrep og utfall; noen som vet?

[Anonym bruker]

For 2-3 år siden stevnet far meg til retten, og da var sakkyndig inne i bildet og pratet med oss foreldre i forkant av det rettsforberedende møtet. Vi ble enige i det møte, og unngikk rettsak. Men som alle tidligere kontrakter; far klarte ikke holde den over tid.

Nå har han stevnet meg på nytt, barnet er blitt 7 år, og sakkyndig skal inn og KUN prate med barnet i forkant av det rettsforberedende møtet, ikke oss foreldre. Oss foreldre blir "hørt" av sakkyndig første gang under det rettsforberedende møtet. Spørsmålet er da; hvorfor?

Har noe mer jeg lurer på...

Grunnen til at far stevner meg, er fordi vi er uenig om samværets omfang. Gradvis har jeg stått på mitt om å redusere samværet mer og mer helt siden barnet var 1,5 år, fordi far viser seg som uegnet. (sonet dom, vært på rehab, rustester har vært kriteriet for å få samvær tidligere, brutt ALLE kontrakter vi har hatt, vanskelig å forholde seg til) Det siste året har det bare vært timessamvær 2 ettermiddager i måneden.

I tillegg har jeg, siden barnet var 1,5 år, ment at barnet har en unormalt sint oppførsel når hun kommer fra samvær med far. Det kan forklares med at hun er glad i faren sin (noe hun selvsagt er, og hun er også svært lojal ovenfor han), og at hun rett og slett bare er lei seg for at hun må dra fra han. Men, jeg mener at det er mer enn bare dette, og han har selv blandet henne inn i våre konflikter, noe som er tungt for henne å bære. 

På toppen av dette, fortalte hun (etter siste samvær med far) noe som indikerer overgrep. Hele historien hun har fortalt (fortalte den til noen andre enn meg først) tilsier at far er svært pervers, og at han lar barnet ta han på tissen. Dette fikk jeg vite etter at far stevnet meg, og datteren min har allerede blitt avhørt på Barnehuset. Der fortalte hun dessverre ikke dette, og nektet for alt, dermed vil saken mest sannsynlig bli henlagt, men den er fortsatt under etterforskning. 

Og her står jeg da, og bare SER på at datteren min sakte men sikkert må være sammen med en person som ganske sikkert ødelegger henne, hvis hun er for mye sammen med han. 

Er det noen som har gode råd..? Er ikke sikker på hva jeg er ute etter her, bare lufte tankene og evt høre om andre har vært i lignende situasjon.

Anonymkode: e9da5...442

[Anonym bruker]

Vil bare råde deg til å være særdeles sikker når du kommer med slike anklager mot far! Min venninne mistet nesten barnet etter et sånt "stunt". Det hele var basert på vage mistanker og synsing. Og hadde ingen rot i virkeligheten. (Type: far sover naken med barnet. Viste seg at ja, far sover alltid naken, og barnet hadde kommet inn i hans seng på natten) Hun tapte rettssaken, og det er kun pga fars godvilje at hun fortsatt får ha delt ansvar.

Bare føler det er på sin plass å advare deg, for dette kan raskt slå tilbake på deg.  Er det reelle mistanker så kontakter du politiet. 

Anonymkode: b4257...81c

[Anonym bruker]

Hi

 

For å få dette "ut av verden"; jeg har politianmeldt det som datteren min fortalte. Saken er under etterforskning, men dette er en typisk sak ord mot ord. Men, datteren min forteller selv hva som har skjedd, og det er virkelig grunn til å vurdere tilsyn under samvær. Som advokaten på barnehuset sa; dette er enten en pervers gris eller så er han bare veldig dum.

Men, dette kom også ubeleilig for min del mtp samærssaken, fordi det kan se ut som at jeg prøver å sverte far. Akkurat dét har jeg bare latt være å tenke på, og heller konsentrert meg om å få anmeldt. Fordi det er det riktige å gjøre ved mistanke. 

 

Anonymkode: e9da5...442

[Anonym bruker]

noen?

Anonymkode: e9da5...442

[Anonym bruker]

HI

 

Idag hadde vi det rettsforberedende møtet ifm samværstvist, og jeg følte meg så utrolig presset til å gå med på at far skal ha samvær ettermiddag annenhver uke frem til neste rettsmøte i mai. Sakkyndig anbefalte det, og jeg gikk med på det. Advokaten min kom ikke med noen innspill, og det virket som hun rett og slett ikke tar særlig hensyn til at jeg mener at det absolutt beste og beviselige er at jenta må ha lite samvær med far, pga historikken. Jeg følte meg så presset til å si ja, og at det ble meg mot motparten og hans advokat, sakkyndig og til og med min egen advokat.. Angrer så bittert på det nå. Jeg VET at datteren min har det best med å se far lite, som feks en kort ettermiddag i måneden, og alle som kjenner datteren min vet også det. 

Så kommer da sakkyndig som er "ekspert" inn, og gir slike råd på bakgrunn av hva? Av å ha lest dokumenten i saken og hatt en samtale med barnet...Insane. 

Her sitter jeg da, og vet ikke min arme råd for neste møte; de kommer jo til å foreslå å trappe samværet tterligere opp. Da motpartens advokat kom med forslag og spydige bemerkninger idag, så svarte ikke min advokat, jeg ble sittende der å måtte forklare selv! 
Når jeg tenker meg om, så har advokaten sagt helt fra starten: du må innstille deg på at det blir mer samvær enn hva du ser for deg, ja kanskje opp mot normalt samvær. 
Men grunnen til at vi er hvor vi er idag, er jo fordi denne mannen har brutt alle kontrakter vi har hatt, driver rollereversering ovenfor barnet, etc etc etc. Den siste avtalen vi hadde, var 2 ettermiddager i måneden. 

Er helt rådløs...Fy faen. De som kjenner til situasjonen vår, fatter ikke at det er mulig at en oppegående sakkyndig og dommer ikke SER far for hva han er, og gir han utallige sjanser på barnets bekostning, alt handler liksom bare om å unngå rettsak og heller inngå forlik.
Rullebladet hans er herfra til månen, han har vært på rehab for narkotikaproblemer, sittet i fengsel, er samboer med en som har rusproblemer (rehabilitert nå da), ingen jobb, anmeldt for  seksuell atferd mot datteren sin (saken er under etterforskning og kan bli henlagt pga bevisets stilling), brutt alle samværskontrakter vi har hatt, hatt besøksforbud mot meg, forsøkt å sette datteren opp mot meg, blandet henne inn i voksenkonflikten, lyver, bryter avtaler han lager med barnet, kommer for sent på viktige tilstelninger for barnet, og barnet selv har sagt til sakkyndig at hun har det "Helt greit" når hun er hos far, og at hun ikke ønsker å overnnatte der etc etc etc. Både barnehage og andre som er rundt oss har reagert kraftig på barnets atferd etter samvær med far, og ment at det er noe mer enn det typiske "vanskelig  barn" etter samvær, som mange barn er.  Likevel; jeg blir jo ikke hørt!!

Hva i all verden skal jeg gjøre?

Anonymkode: e9da5...442

[Anonym bruker]

Kjære hi, jeg syns jo dette er HELT PÅ TRYNE. Stakkars barnet ditt.. Jeg kan ingenting om dette med samvær og rettssaker. Men hva skjer om du bare setter ned foten og NEKTER mer samvær? Sier at det kommer ikke på tale, barnet ditt skal ikke være nær en slik person? De kan vel ikke TVINGE til samvær? Skal liksom politiet komme på døra og hente ungen for å levere på samvær? Eller hva kan skje? De kan jo ikke ta fra deg omsorgen og gi den til far, det gjør de jo ikke. 

Stå på hi! Dette er nok ikke lett, men du kjemper for din datter og det vil hun være deg evig takknemlig for. Har du hatt kontakt med barnevernet forresten? Mtp hvordan omsorgssituasjonen er for din datter når hun er hos sin far.

Forresten virker det som om du har en veldig tafatt advokat. Ikke helt på din eller barnets side.. 

Anonymkode: 3a23e...e79

[Mumua]

Jeg husker deg Hi, du trenger å bytte advokat. Så snart som mulig, finn en som er kompetent og tørr å si nei. Du kan ikke stole på at faren skal bli gjennomskuet, hvis du vet at dette er best for barnet så finn en advokat som kjemper for samme resultat som deg.

[Anonym bruker]

Ikke første gang jeg blir overrasket over anbefalinger fra sakkyndige. 

Anonymkode: 49fd5...892

[Anonym bruker]

HI

Jeg byttet jo til denne advokaten i januar, men har ikke fått sett henne i "action" før i dag, på rettsmøtet. 

Jeg tenkte at grunnen til at hun opplevdes passiv, (og gang på gang forteller meg at jeg må omstille meg og være åpen for mer samvær), er at hun kjenner systemet og ønsker å være ærlig med meg. Likevel..

Og så kommer det fra fars advokat: "Jeg ser ingen grunn til at at det ikke skal være ett ettermiddagssamvær i UKEN frem til neste rettsmøte". Jeg satt der da og ventet på min advokat skulle svare, men da hun ikke gjorde det, svarte jeg: "Barnet har kunne vært sammen med far hver dag, men det er ikke dermed sagt at det er godt for henne."
Hvorfor backet ikke advokaten min der? Eller skal man ta det mer rolig på slike forliksmøter?

Og, uansett om anmeldelsen på far blir henlagt, så endrer jo ikke det det faktum at jeg har stilt spørsmålstegn ved han som omsorgsperson i flere år FØR denne saken kom opp! Da jeg i ettertid spurte min advokat hvordan sakkyndig i det hele tatt kan se for seg et normalt samvær med far, så sa advokaten min at det ikke legges så mye vekt på hva som er sagt og gjort tidligere, dommeren er ute etter å se fremover. Men en persons karakter, i dette tilfelle far, finner man jo ved å se tilbake i tid...

Herregud, jeg er sjokkert, og jeg finner rett og slett ikke ord...Jeg gruer meg enormt til neste rettsmøte.

I tillegg skal sakkyndig observere far, kjæresten hans og barnet sammen en hel ettermiddag før neste møte, og komme med en rapport. Jeg tror jo ikke noe annet enn at den blir rosenrød, nå har jo far virkelig sjansen til å spille kortene sine riktig. 

Far har ikke hatt barnet på snart 5 måneder, og da vi ble "enige" om at han skal ha henne 2 timer annenhver uke frem til neste rettsmøte, så var det første far sa: Jeg tar med kjæresten/samboeren min. 
Det var litt komisk i grunn, for dagen i forveien diskuterte jeg med min advokat at jeg reagerte på at far (som har så lite samvær) ikke prioriterer å bruke den lille tiden han har med barnet med henne alene. Men det er jo ikke opp til meg, og har ingenting å si.

Teller det virkelig ingenting det han har gjort tidligere, alle avtaler han har brutt, at han har hatt henne så lite? Da kan jo alle foreldre, inkludert MEG nå, bare drite i det vi blir enige om, sende han trusselmeldinger, prate drit om han til barnet vårt, og likevel ikke bli straffet. Nei, jeg kommer ikke til å gjøre det, men det lønner seg jo ikke å holde sitt på det rene..Han slipper jo unna med ALT. 

Jeg har lyst til å bytte advokat, men jeg rekker rett og slett ikke å sette en ny advokat inn på saken før neste rettsmøte  I tillegg har jeg 2 eksamener i denne perioden, hvordan i all verden skal jeg klare dette

Anonymkode: e9da5...442

[Anonym bruker]

HI

 

Advokaten min er jo bare ærlig igrunn.. Hun sa at jeg kom til å bli grillet på HVORFOR jeg mente at far skulle ha så sjeldent samvær som en ettermiddag hver 6. uke, og da sa jeg at det er fordi barnet er helt "ødelagt" når det kommer hjem fra far. Da sa advokaten min at sakkyndig kommer til å si at det er vanlig at barn må omstille seg når de kommer hjem etter samvær fra den andre forelderen, og at det ikke er sjeldent at de kan oppleves som vanskelige..

Så hvordan kan jeg få frem at dette er mer enn bare det..?

Anonymkode: e9da5...442

[Anonym bruker]

Jeg husker de forrige trådene dine. Ville fått tak i en advokat med bein i nesa. Det må være noen som kan anbefale noen gode. Vet ikke hva annet jeg kan råde deg til. Kjenner jeg er sint og frustrert på dine vegne. Har tenkt mye på deg siden forrige tråd. Håper det ordner seg for deg og jenta di!

Anonymkode: ee261...8f1

[Anonym bruker]

Jeg skjønner frustrasjonen din, og tenker du må ha en alvorsprat med advokaten din. Samtidig må jeg si at jeg har temmelig lik erfaring med min egen advokat, som utfordret meg veldig på at jeg måtte gi etter.

Først nå, når hun har representert meg og har hatt kontakt med meg i nærmere ett år, har jeg opplevelsen av at hun har forstått situasjonen. Da har hun selv opplevd hvor ille situasjonen faktisk er - og jeg er mer sikker på en større grad av backing frem i tid. Dumt at det er slik, men det høres ut som at din advokat er litt lik. Så ta alvorspraten. 

Anonymkode: 80b52...bb2

[Anonym bruker]

Hvis du bor i Rogaland kan jeg anbefale en advokat. 

Anonymkode: d8e9a...4d6

[zemer]

Vet om god adv i Bærum.. Står i en ganske lik sak.

[Anonym bruker]

HI

 

Takk for svar.

 

Jeg må ha en advokat som tar fri rettshjelp-saker, og jeg selv bor i nord. Advokaten trenger jo ikke være herfra.

Jeg har jo utallige ganger sagt til min advokat at jeg ønsker samvær så sjeldent som overhode mulig, og derfor ble jeg meget frustrert da hun ikke grep inn og sa noe da sakkyndig foreslo timesamvær annenhver uke. Det er jo oftere enn vi noen gang har hatt! Jeg angrer fælt på at jeg ikke spurte sakkyndig om hvilket grunnlag hun hadde for denne "anbefalelsen", og at hun ikke burde komme med anbefalinger før hun har satt seg godt nok inn i saken. Men, er vel ikke lurt å havne på kant med sakkyndig. 

Jeg fortalte min advokat at jeg kommer til å unngå forlik og heller kjøre saken for retten (for jeg får aldri gjennom det jeg ønsker i forlik), og jeg kunne se at advokaten ikke så helt fornøyd ut med det. Hun sa også at i en rettssak så blir samværet "bare spikret sammen", og at det mest sannsynlig der også kom til å bli mer samvær enn hva jeg ønsker. Greit nok det, men hva har jeg da å tape?

Fars rett til samvær overstyrer ALT. De kan gjerne prøve å pakke det inn i at det handler om barnets beste, men nei; det er fars samværsrett som er fokus. 

Hvis det ikke skal bli tatt hensyn til fars historikk, barnets uttalelser til sakkyndig, fars kontakt med politi, rusproblematikk, fars manglende rutiner i hverdagen etc; Hva faen skal de da legge vekt på da? I sakkyndiges samtale med barnet, kom det frem opplysninger om far som var relevante for saken han er anmeldt for, så jeg videresendte rapporten til politiet. Dette likte ikke fars advokat (naturligvis), og hun forsøkte å fremstille meg som uærlig og utspekulert..

Når det gjelder saken jeg anmeldte for min datter, så kom den på et ubeleilig tidspunkt. Men det kunne jeg ikke ta hensyn til, så jeg anmeldte det likevel..Hvis/når saken blir henlagt, så kommer fars advokat til å kjøre på med at jeg har kommet med grove og falske anklagelser for å vinne frem i en samværssak. Så jeg føler at jeg har skutt meg selv i leggen, og det ved å gjøre det som er riktig...

Men jeg tenker, uansett om saken blir henlagt så kan jeg aldri la være å ta hensyn til det faktum at min datter har sagt det hun har sagt. Jeg regner med at advokater vil terpe meg på at saken er henlagt, ingen bevis er funnet, dermed er case closed. Men, datteren min har fortsatt sagt det hun gjorde, og selv om saken er henlagt betyr det ikke at det aldri har funnet sted. 

Jeg vet jo ingenting om hva far kommer til å si i avhør i denne saken, men hans advokat forsnakket seg ved å si at denne hendelsen aldri har kunne funnet sted fordi de ikke dusjet sammen den dagen, og fordi barnet bare var der i 3 timer. Jeg regner jo med at det er far som har sagt dette. Men, nå er saken slik at jeg har bevis på meldinger at barnet var 6-7 timer hos far (han nektet å levere henne tilbake til avtalt tid), og barnet kom hjem i nye klær og fortalte selv at de hadde dusjet. 
Hvorfor lyver han om dette da? Håper han lyver om det til politiet, slik at jeg kan bevise løgn. Er som regel en grunn til at folk ønsker å lyve!

Anonymkode: e9da5...442

[Anonym bruker]

synes du er helt tragisk som kommer ,med slike utspill uten at du vet om det stemmer i hele tatt, bør tenkte deg godt igjenom dette for datteren din sin skyld,hun kan miste faren sin pga dine skitne tanker

Anonymkode: 630d4...a65

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

synes du er helt tragisk som kommer ,med slike utspill uten at du vet om det stemmer i hele tatt, bør tenkte deg godt igjenom dette for datteren din sin skyld,hun kan miste faren sin pga dine skitne tanker

Anonymkode: 630d4...a65

HI her
 

For en helt tragisk kommentar. 

Anonymkode: e9da5...442

[Anonym bruker]

Nå har jeg lest mange av dine innlegg HI. Hver gang slår det meg at vi ikke får hele historien. Jeg tror det er en grunn til at ingenting går i din favør her. Kanskje du bare er en bitter dame som vil hindre samvær? Det er noe påfallende med historien din. Og det understrekes bare når du ikke får gehør av fagfolk.

 

Anonymkode: b4257...81c

[Anonym bruker]

På 6. april 2017 den 18.31, Mumua skrev:

Jeg husker deg Hi, du trenger å bytte advokat. Så snart som mulig, finn en som er kompetent og tørr å si nei. Du kan ikke stole på at faren skal bli gjennomskuet, hvis du vet at dette er best for barnet så finn en advokat som kjemper for samme resultat som deg.

Tenker det samme. Denne advokaten er for tannløs! 

Anonymkode: 4a40a...0aa

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

synes du er helt tragisk som kommer ,med slike utspill uten at du vet om det stemmer i hele tatt, bør tenkte deg godt igjenom dette for datteren din sin skyld,hun kan miste faren sin pga dine skitne tanker

Anonymkode: 630d4...a65

Du har ikke lest de tidligere innleggene. Faren viser seg fram i dusjen og sier til barnet "du kan godt få ta på tissen min, hvis du lover å ikke le" osv 

Anonymkode: 4a40a...0aa

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

HI

 

Takk for svar.

 

Jeg må ha en advokat som tar fri rettshjelp-saker, og jeg selv bor i nord. Advokaten trenger jo ikke være herfra.

Jeg har jo utallige ganger sagt til min advokat at jeg ønsker samvær så sjeldent som overhode mulig, og derfor ble jeg meget frustrert da hun ikke grep inn og sa noe da sakkyndig foreslo timesamvær annenhver uke. Det er jo oftere enn vi noen gang har hatt! Jeg angrer fælt på at jeg ikke spurte sakkyndig om hvilket grunnlag hun hadde for denne "anbefalelsen", og at hun ikke burde komme med anbefalinger før hun har satt seg godt nok inn i saken. Men, er vel ikke lurt å havne på kant med sakkyndig. 

Jeg fortalte min advokat at jeg kommer til å unngå forlik og heller kjøre saken for retten (for jeg får aldri gjennom det jeg ønsker i forlik), og jeg kunne se at advokaten ikke så helt fornøyd ut med det. Hun sa også at i en rettssak så blir samværet "bare spikret sammen", og at det mest sannsynlig der også kom til å bli mer samvær enn hva jeg ønsker. Greit nok det, men hva har jeg da å tape?

Fars rett til samvær overstyrer ALT. De kan gjerne prøve å pakke det inn i at det handler om barnets beste, men nei; det er fars samværsrett som er fokus. 

Hvis det ikke skal bli tatt hensyn til fars historikk, barnets uttalelser til sakkyndig, fars kontakt med politi, rusproblematikk, fars manglende rutiner i hverdagen etc; Hva faen skal de da legge vekt på da? I sakkyndiges samtale med barnet, kom det frem opplysninger om far som var relevante for saken han er anmeldt for, så jeg videresendte rapporten til politiet. Dette likte ikke fars advokat (naturligvis), og hun forsøkte å fremstille meg som uærlig og utspekulert..

Når det gjelder saken jeg anmeldte for min datter, så kom den på et ubeleilig tidspunkt. Men det kunne jeg ikke ta hensyn til, så jeg anmeldte det likevel..Hvis/når saken blir henlagt, så kommer fars advokat til å kjøre på med at jeg har kommet med grove og falske anklagelser for å vinne frem i en samværssak. Så jeg føler at jeg har skutt meg selv i leggen, og det ved å gjøre det som er riktig...

Men jeg tenker, uansett om saken blir henlagt så kan jeg aldri la være å ta hensyn til det faktum at min datter har sagt det hun har sagt. Jeg regner med at advokater vil terpe meg på at saken er henlagt, ingen bevis er funnet, dermed er case closed. Men, datteren min har fortsatt sagt det hun gjorde, og selv om saken er henlagt betyr det ikke at det aldri har funnet sted. 

Jeg vet jo ingenting om hva far kommer til å si i avhør i denne saken, men hans advokat forsnakket seg ved å si at denne hendelsen aldri har kunne funnet sted fordi de ikke dusjet sammen den dagen, og fordi barnet bare var der i 3 timer. Jeg regner jo med at det er far som har sagt dette. Men, nå er saken slik at jeg har bevis på meldinger at barnet var 6-7 timer hos far (han nektet å levere henne tilbake til avtalt tid), og barnet kom hjem i nye klær og fortalte selv at de hadde dusjet. 
Hvorfor lyver han om dette da? Håper han lyver om det til politiet, slik at jeg kan bevise løgn. Er som regel en grunn til at folk ønsker å lyve!

Anonymkode: e9da5...442

Bare til ett av punktene her: hvis sakkyndig mener at hver 14.dag er bra - kan du da stille åpne spørsmål der du ber vedkommende forklare PÅ HVILKEN MÅTE dette skal gjøre barnets liv bedre? Hvilke fordeler kommer det ut av å møte far oftere? Altså, annet enn at far selv ber om det? 

Anonymkode: 4a40a...0aa

[Anonym bruker]

Høres ut som du er i en svært vanskelig situasjon HI, og skjønner godt du ønsker noen råd. Når det er sagt tror jeg du gjør lurt i å tenke deg om og begrense deg litt i hva du forteller her inne. Historien din begynner å bli veldig gjenkjennelig og svært lite anonym, og det kan fort slå svært negativt tilbake på deg å dele dette på et åpent forum.

Jeg sier virkelig ikke dette for å være ufin mot deg på noen måte-det er et velment råd. 

Lykke til. 

Anonymkode: 1b48e...4c6

[Anonym bruker]

Hei. Dette er en gammel tråd, men jeg jae en litt lik sak. Hvordan gikk det i det neste rettsmøtet?

Anonymkode: 80b52...bb2