Lei av å være streber hele livet...

[Anonym bruker]

Har vært en streber hele livet, brukt mye lengre tid til å lære meg ting, enn gjennomsnittet bruker. Er nå 35 år gammel og her er tingene jeg aldri har lært meg:

* skaffe venner

* rygge med speil

* svømme

* sy

* sminke meg og kle meg pent

* bedrive small talk

* fikse ting i huset

* lage kaker som ikke ser ut som takras

og mange andre ting.

Det er noe hele tiden som går skeis og som jeg ikke får til. Får for eksempel ikke solgt NOE SOM HELST på Finn og Facebook, selv om jeg legger ut fine bilder av ting, full info, legger meg på grei pris for brukte ting. Alle andre får solgt, jeg må hive i søpla helt brukbare vinterdresser, vintersko, skiutstyr. Har før strikket for salg, men nå får jeg ikke solgt noe der heller, uansett hvor billig jeg prøver å selge det. Har aldri hatt venner, verken i barnehagen, skolen eller voksenlivet. De aller fleste jobbsøknader endte med fiasko, selv om jeg i dag har god jobb og utdanning. Alle menn jeg har vært med, har vært utro og utnyttet meg økonomisk. Jeg har blitt forbigått på jobb mange ganger, selv om sjefene skryter av jobben jeg gjør. Familien til mannen godtar meg ikke og oppgir ikke grunn til det. Jeg er ekstremt klønete og veldig glemsk.

Jeg gir rett og slett opp og får bare innse at jeg er en taper. Problemet er at jeg ser at to av barna mine er også strebere - de vil gjerne, men får ikke til noen ting, verken på aktivitetene sine eller andre plasser. Hjertet blør, for jeg vil ikke at de skal ha det som meg. Jeg klarer å godta at jeg er en jævla taper, men det er hardt å godta at ens barn også er det.

Anonymkode: 83dfd...b55

[Anonym bruker]

Hva er du flink på da? 

Kanskje endre fokus? Du har jo oppnådd noe i livet. Barn, jobb osv. 
Ikke tenk på det negative ved deg, det blir så destruktivt - tenk hva som er bra, positivt og hva du er flink til! Når du tenker disse tankene er det så fort å legge vekt på nettopp det negative og glemme hva som er positivt. 

Kanskje også ta en tur til lege og fortell om dine tanker? Kanskje du får veiledning om hvor du kan skaffe hjelp med å endre tankemønsteret. 
 

Tror også når du selv får bedre selvtillit og ikke anser deg selv som en "jævla taper" vil kanskje venner, kjæreste, jobb osv komme. Da vil du ha naturlige resurser til å overføre dette til dine barn. 

Anonymkode: bfc3a...3af

[Anonym bruker]

Kan ikke se at du på noen måte er en streber, for meg framstår du i mye større grad som en strever. 

Anonymkode: d7c51...a4b

[Anonym bruker]

Du høres da helt normal ut?

Men det lyser lang vei at du har lavt selvbilde. Du bør fokusere på å ikke overføre ditt lave selvbilde til dine barn. Snakk positivt om deg selv. Le av "feilene" dine. Aksepter deg selv som du er uten å prøve å forandre deg. Så er du en god rollemodell for barna dine. 

Anonymkode: 878c5...305

[Anonym bruker]

Kjære vene for en innstilling du har til deg selv. Om vi leter vil vi ALLE finne tilsvarende "feil" med oss selv. Det betyr jo ingenting dét. Det er ikke hvor mye vi kan eller får til om gjør oss til vinnere eller tapere, det er hvordan vi føler oss. 

For eks meg selv. Jeg kan fint ramse opp mange ting jeg ikke kan:

- se når ting er pent. Aner ikke hvor interiør skal se ut..

- huske bursdager

- ikke være spydig

- strikke/sy/håndarbeid

- lage pene kaker

- opprettholde vennskap

så kan jeg fortsette om at den første jeg fikk barn med gjorde meg ulykkelig, mitt andre barn døde i magen min rett før fødsel, når jeg var tenåring ble jeg seksuelt utnyttet osv osv. Alle har mange ting  som er uheldig  

Men jeg kan jo mange ting også, som jeg velger å fokusere på. Jeg er veldig lykkelig: jeg har en familie, jeg har en mann, jeg har jobb (selv om jeg ikke trives så godt), jeg får til å trene, noen liker meg. 

Det beste er å klare å se positivt på ting og ikke bare fokusere på det kjipe i livet. 

 

Anonymkode: 434d4...fba

[Gjest Hercule Poirot]

Som en annen skrev, jeg tenker at du kanskje er en som strever litt mer enn enkelte andre. 

Men egentlig tror jeg du er en av alle oss som havner innenfor normalen. Synes å lese at du undervurderer deg selv, og har et noe tynt selvbilde. 

Jeg har etter hvert funnet ut at jeg er bra nok. Det jeg gjør er godt nok, og så får omverdenen klare seg med det. Skulle det ikke være godt nok for noen enkelte, så får det bli deres problem. Jeg har gjort det jeg kunne, og det er bra nok. 

Dette er jeg sikker på at gjelder for deg også. Du er bra nok, og det skal du også videreføre hos barna dine. 

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har vært en streber hele livet, brukt mye lengre tid til å lære meg ting, enn gjennomsnittet bruker. Er nå 35 år gammel og her er tingene jeg aldri har lært meg:

* skaffe venner

* rygge med speil

* svømme

* sy

* sminke meg og kle meg pent

* bedrive small talk

* fikse ting i huset

* lage kaker som ikke ser ut som takras

og mange andre ting.

Det er noe hele tiden som går skeis og som jeg ikke får til. Får for eksempel ikke solgt NOE SOM HELST på Finn og Facebook, selv om jeg legger ut fine bilder av ting, full info, legger meg på grei pris for brukte ting. Alle andre får solgt, jeg må hive i søpla helt brukbare vinterdresser, vintersko, skiutstyr. Har før strikket for salg, men nå får jeg ikke solgt noe der heller, uansett hvor billig jeg prøver å selge det. Har aldri hatt venner, verken i barnehagen, skolen eller voksenlivet. De aller fleste jobbsøknader endte med fiasko, selv om jeg i dag har god jobb og utdanning. Alle menn jeg har vært med, har vært utro og utnyttet meg økonomisk. Jeg har blitt forbigått på jobb mange ganger, selv om sjefene skryter av jobben jeg gjør. Familien til mannen godtar meg ikke og oppgir ikke grunn til det. Jeg er ekstremt klønete og veldig glemsk.

Jeg gir rett og slett opp og får bare innse at jeg er en taper. Problemet er at jeg ser at to av barna mine er også strebere - de vil gjerne, men får ikke til noen ting, verken på aktivitetene sine eller andre plasser. Hjertet blør, for jeg vil ikke at de skal ha det som meg. Jeg klarer å godta at jeg er en jævla taper, men det er hardt å godta at ens barn også er det.

Anonymkode: 83dfd...b55

Du er sikkert flink til masse, du har jo selv sagt du har en god jobb? Men du er ikke så flink til å se på den lyse siden, nyte livet og finne gylne øyeblikk! 

Tror du heller må lære barna dine at livet er bra som det er. Folk som "prøver for hardt" er dessverre kjedelige å være sammen med, og da får man ingen å være sammen med.

Anonymkode: 0318d...864