Hva tenker dere om folk som har dårlig råd?

[Anonym bruker]

Tenker dere noe? 

Anonymkode: a11ad...97a

[Anonym bruker]

Tenker ikke noe jeg. Det er dyrt å bo i Norge hvis man har liten inntekt/er ung ufør, går på AAP og lignende. Uansett hvor lite man bruker på mat, er strømprisene skyhøye, man MÅ ha bil der det ikke finnes offentlig transport, leiepriser er ofte høye, det er krav til gode klær i barnehager og skoler, som da koster hvis man ikke er heldig og får kjøpt brukt eller arvet fra noen.

Anonymkode: 33256...a48

[Kathrine.]

Tenker egentlig Ikkje på/om dei, nei.

Men siden du spør, og eg da får reflektert rundt det så tenker eg at dei er dårlige til å prioritere. Vi har aldri hatt økonomiske vanskeligheter til tross for ingen økonomisk støtte fra foreldre. Har levd som praktikant (ca 2500,- utbetalt i mnd), begge 2 som studenter uten bijobb, en som student og 1 som lærling osv. Så vi har Ikkje alltid hatt så fete utbetalinger vi heller. Har bare leigd billig og budd usentralt i perioder osv. 

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Kathrine. skrev:

Tenker egentlig Ikkje på/om dei, nei.

Men siden du spør, og eg da får reflektert rundt det så tenker eg at dei er dårlige til å prioritere. Vi har aldri hatt økonomiske vanskeligheter til tross for ingen økonomisk støtte fra foreldre. Har levd som praktikant (ca 2500,- utbetalt i mnd), begge 2 som studenter uten bijobb, en som student og 1 som lærling osv. Så vi har Ikkje alltid hatt så fete utbetalinger vi heller. Har bare leigd billig og budd usentralt i perioder osv. 

Det endrer seg når man får barn som ikke bare kan leve på nudler og Rema-Cola, som må ha ordentlige støvler og vinterklær, bilstol, vogn, sprinkelseng. Har man ikke melk, så MÅ man kjøpe MME, som er dyrt. Og så videre.

Anonymkode: 33256...a48

[Kathrine.]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Det endrer seg når man får barn som ikke bare kan leve på nudler og Rema-Cola, som må ha ordentlige støvler og vinterklær, bilstol, vogn, sprinkelseng. Har man ikke melk, så MÅ man kjøpe MME, som er dyrt. Og så videre.

Anonymkode: 33256...a48

Ja. Det er nok vanskeligere da. Derfor også veldig bevisst valg om å ta utdannelse og få Jobb før vi stifta familie. Anbefales. 

Men er nok mykje penger å spare på å prioritere lurt også. 

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Kathrine. skrev:

Ja. Det er nok vanskeligere da. Derfor også veldig bevisst valg om å ta utdannelse og få Jobb før vi stifta familie. Anbefales. 

Men er nok mykje penger å spare på å prioritere lurt også. 

Ikke alle kan velge at de plutselig blir ung ufør etter å ha tatt solid utdanning og jobbet et par år. Ikke alle kan velge at de ikke får kreft eller annen alvorlig sykdom slik at de ikke kan jobbe. Ikke alle kan velge å bli forlatt eller bli enke. Miste jobb som følge av nedskjæringer og konkurs, med håpløst arbeidsmarked der man bor uten mulighet for å flytte. Man kan ta sine forholdsregler men det alene er ikke nok.

Anonymkode: 33256...a48

[Anonym bruker]

Hvordan skal jeg vite om noen har dårlig råd eller ikke? Om noen sier at de ikke kan noe fordi de ikke har penger til det så tenker jeg ikke noe over det. Det trenger jo ikke bety at man har dårlig råd, det kan jo bare bety at man sparer til noe eller har hatt ekstra utgifter den mnd. 

Min onkel bor alene på en falleferdig gård. Han er delvis ufør. Går alltid i litt fillete og møkkete klær. Har ingenting fancy, er aldri på reiser/turer. Spiser typisk husmannskost. Hadde du sett han ville du tenkt at han var en raring med skikkelig dårlig råd.... sannheten er at han har flere millioner i banken, men han har ikke noe behov for å leve på annen måte enn han gjør. 

Anonymkode: 766bc...6ec

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ikke alle kan velge at de plutselig blir ung ufør etter å ha tatt solid utdanning og jobbet et par år. Ikke alle kan velge at de ikke får kreft eller annen alvorlig sykdom slik at de ikke kan jobbe. Ikke alle kan velge å bli forlatt eller bli enke. Miste jobb som følge av nedskjæringer og konkurs, med håpløst arbeidsmarked der man bor uten mulighet for å flytte. Man kan ta sine forholdsregler men det alene er ikke nok.

Anonymkode: 33256...a48

Det er mange ting man ikke kan velge i livet - helt klart! Men man kommer ikke utenom de maaange som ikke burde ha store utfordringer med å klare seg bra, ok eller greit, men som bare ikke evner å prioritere riktig. 

Jeg kjenner unge uføre med ok økonomi og jeg kjenner direktører med dårlig økonomi - og alle andre variasjoner.

Fellesnevneren for dem alle er at de prioriterer forskjellig.

Anonymkode: 12b4e...5c3

[Anonym bruker]

Ikke noe jeg tenker over. Jeg er mest opptatt av meg selv 

Noen kommer langt på lite penger, andre havner på luksusfellen med lønninger godt over snittet.

De som ikke har hatt samme forutsetninger for utdannelse og deltagelse i arbeidslivet har fått utdelt dårlig kort her i livet, men de må spilles på best mulig måte for deres egen del. 

De jeg kjenner som har reist bort forskudd på arv, aldri tatt utdannelse, festet bort alle pengene de har fått, alltid leid leilighet og som har hatt ALLE de samme mulighetene som meg, men alltid valgt å ha det gøy, synes jeg bare synd på. For en av dem ble det kriminalitet, kokain, fengsel og begravelse i 2016. 

Noen ganger er man ikke sjokkert over at folk har dårlig råd fordi man kjenner måten de prioriterer på. Andre får utdelt dårlige kort i livet som de ikke kan klandres for.

Her på forumet er det noen som blander sammen hvem som har ansvaret (årsak) for en uønsket hendelse som fører til dårlig økonomi og hvem som tok høy risiko (med tilhørende konsekvens). Mannen har høy utdannelse og veldig høy inntekt. Kvinnen har ingen utdannelse og veldig lav inntekt. De får 3 barn. Mannen blir alkoholiker og vil nå kun omgås transvestitter (årsak). Skilsmisse. Kvinnen sitter med lav inntekt, uten utdannelse og har barn deltid med lite på konto.(konsekvens). Mannen får skylda for skilsmissen, men lever sine happy transedager med god økonomi, mens hun som fikk 3 barn uten utdannelse tok skyhøy risiko i et samfunn der halvparten av ekteskap ender med skilsmisse, uansett årsak.

Anonymkode: 96514...94e

[Anonym bruker]

Livet kan ha rammet de... Jeg hadde god inntekt og jobb over mange år, men er endt opp som aap mottaker og blir kanskje ufør om ikke noe endrer seg. Jeg takker høyere makter for at jeg er forsikret i "hue og ræva", noe som bedrer situasjonen min betraktelig.  I tillegg har jeg en godt lønnet mann så jeg har det økonomisk ganske trygt. Situasjonen kunne dog fort vært en ganske annen: Å leve på 18.000 i mnd med 3 barn er ikke luksus...! 

Anonymkode: 20581...072

[Anonym bruker]

Jeg tenker at i mange tilfeller handler det om prioritering.

Når jeg tenker tilbake og sammenligner med min/vår inntekt nå, så har jeg vært der selv, som lærling, og alenemor da eldste var 0-3 år, men jeg så aldri da at vi var fattig, vi reiste ikke på dyre ferier, men det har man vel heller ikke behov for med et så lite barn. Han arvet det meste av klær, og fikk i gave, noe jeg satt stor pris på, arvet også alt av barneutstyr, så jeg slapp å kjøpe det. Jeg hadde bil, og vi hadde råd til den maten vi trengte.

Jeg har alltid hatt stålkontroll på økonomien, og hadde nok da bare en brøkdel av den lønna jeg har i dag, men jeg lever jo også et annet liv i dag, jeg vil ikke si at det livet jeg har i dag er bedre, selv om jeg har bedre økonomi, jeg har vel lært meg å ha bedre økonomi, og økt forbruket deretter.

Anonymkode: 68347...79f

[Anonym bruker]

Tenker ikke så mye om det. Men klart, de som syter mest, roper og klager høyest, det er som regel de som selv er skyld i situasjonen se har satt seg i. 

De fleste av dem som uskyldig har havnet i økonomisk uføre og som ikke er skyld i det selv, de klager sjelden, er min erfaring, og i tillegg ofte de som arbeider hardest for å komme seg ut av uføret. 

Anonymkode: 28115...a6e

[Anonym bruker]

Tenker ikke noe om dem generelt som gruppe, men om den familien jeg kjenner tenker jeg at de er skyld i det selv. Det er som om pengene brenner i lommeboka (eller på bankkontoen), det er full fest hver gang de får lønning, og det er ikke uvanlig at alt er brukt opp etter 1-2 uker.

De prioriterer masse øl både fredag og lørdag (når de har penger), begge røyker, de kjøper hele tiden nyeste iphone og en hel masse dill til huset, duppeditter og dyre fancy møbler som vi anser at vi ikke har råd til (dvs ikke prioriterer). Vi har lavere inntekt enn dem, men det er vi som tar med barnet deres på opplevelser, betaler fritidsaktiviteter og kjøper bursdagsgaver når hun skal i bursdag, for de "har ikke råd".

Jeg vet det er mange andre også som både låner dem penger og spanderer det ene og det andre på dem, for de er veldig flinke til å klage over hvor fattige de er. Vi har fått dem langt oppi halsen, men hjelper til med ting som går direkte på barnet, for det ville de ikke prioritert uansett, og det er jo ikke hennes skyld...

Anonymkode: 5de9c...558

[Anonym bruker]

Tenker ingenting for jeg vet ikke hvem som har dårlig råd stort sett. Å dømme folk ut fra bil, hus og klær vet jeg av egen erfaring er dumt. 

Jeg har rundt 10 mill i verdier. Vi ser ut som en vanlig gjennomsnittlig familie. Har en enebolig nyere biler av rimelig merke. Ungene har det de trenger av utstyr men ikke noe som er prangende. Noen vil sikkert tro vi ikke er så godt stilt økonomisk. 

Anonymkode: adbf5...20e

[Anonym bruker]

Tenker stort sett ikke noe, da jeg har dårlig råd selv.

Men jeg har noen venner, med dårlig råd. Men de kjøper utrolig dyre merkeklær, så sitter de etterpå og griner fordi de ikke har penger til regntøy til barnet, ikke penger til mat. Så legger de ut tårevåte statuser på facebook, så folk kommer med bæreposer med mat til de. Samtidig, kjøpte de jakke til 4000 kr uka før. Og disse tenker jeg jo negativt om.

Vi har jo dårlig råd selv, og økonomien har vært varierende de siste årene. Og det var 1 år, hvor jeg ikke engang kunne kjøpe meg sokker, aldri ta en kaffe ute, ikke kino, overhodet ikke noe ekstra som kostet penger. Og helt nazi på matbudsjettet. Da og kjøpe en jakke til 4000 ville jo vært total galskap.

Og selv med min dårlige råd, så har jeg klart å komme inn på boligmarkedet, jeg har valgt å ikke ha bil. Så vi kan gå på kino, svømmehall, jeg kan ta en kaffe ute osv.

Anonymkode: 5df9d...de5

[Anonym bruker]

4 timer siden, Kathrine. skrev:

Ja. Det er nok vanskeligere da. Derfor også veldig bevisst valg om å ta utdannelse og få Jobb før vi stifta familie. Anbefales. 

Men er nok mykje penger å spare på å prioritere lurt også. 

Nå er det ikke alltid så enkelt. Jeg skulle aldri ha barn, og var ekstremt nøye med prevensjon. Ble gravid første gang som 19 åring, tok abort, da jeg virkelig ikke ønsket barn. Så ble jeg gravid på prevensjon igjen, 3 år etterpå. Da hadde jeg samboer, og hadde startet på siste året, av min bachelor grad. Og jeg klarte bare ikke å ta abort igjen. Og jeg ble gravid igjen, da første barnet var 9 mnd. Altså kom jeg meg ikke ut i jobb, etter studier. Og da minste så vidt var 1 år, så ble jeg syk. For syk til å klare å jobbe. Og dermed fikk jeg laveste sats AAP. Min ektemann, taklet ikke at jeg ble syk, så han gikk fra meg. Så da satt jeg der syk, alene og med lav inntekt. Tro meg det var overhodet ikke min plan.

Jeg skulle ikke ha barn, jeg skulle studere både i Norge, og utlandet, reise overalt, og bare leve livet.

Anonymkode: 5df9d...de5

[Anonym bruker]

Selvfølgelig ikke! Det kan være uendelige grunner til at noen har dårlig råd. De som tenker noe annet har nok ikke opplevd det harde livet...

Anonymkode: 3e372...f30