Tips til å håndtere en av sønnens kamerater?

[Anonym bruker]

En kamerat(8 år) av sønnen min tar ikke et svar for et svar. Maser, kverulerer og prøver å omgå svarene jeg gir med andre løsninger. Noen eksempler:

klokken er 20, fredag kveld, de andre kompisene som var på besøk ble hentet 19.15-19.30. Vi sier at nå er det på tide å gå hjem, da svarer han at han trenger ikke å gå hjem enda.

Jo det begynner å bli sent. Etter litt nøling og tilbus om å bli fulgt hjem gir han seg på det. I det han går ut døra, Jonas må hente meg kl 10 i morgen tidlig.....

Vi skal bort i morgen, så det går ikke sier vi

Han svarer Jonas trenger ikke bli med, han kan jo være alene hjemme.

vi svarer at det ikke er aktuelt, vi blir borte i flere timer og skal besøke familie

ok, men da må Jonas hente meg når dere kommer hjem,

det blir sent svarer vi,

det gør ikke noe svarer han da.....

 

Hvis jeg henter sønnen min på skolen,

Han spør: kanJonas være med meg hjem,

Nei sier jeg han skal gjøre lekser og i ettermiddag er det også trening.

Han kan gjøre lekser etter trening og dere kan hente han når det er trening og ta med treningsklær.

Nei, sier jeg, han skal være med hjem. (vi sliter litt med å få sønnen vår til å gjøre lekser, så der er vi litt strenge)

Å hvorfor, vær så snill....osv osv.

 

Altså, det er jo vi som bestemmer, så vi gir jo ikke etter, men begynner å bli litt lei.

Det er jo ikke vanlig at en 8 åring holder på sånn? ingen andre av sønnen vår sine kamerater driver på sånn hvertfall.

Begynner å bli litt irritert av hele greia, så jeg håndterer det ikke så bra som jeg bør føler jeg. Ofte overlater jeg det til mannen min, men han begynner å bli oppgitt han også

Føler han mangler litt sosiale koder(og tidsbegrep) og nok får litt lite veiledning og oppfølging hjemmefra. Moren er alene med 3 barn og han har et funksjonshemmet søsken som nok krever sitt. Kunne så klart hatt en bedre dialog med moren, men hun er veldig stille og forsiktig så ikke så enkel å kommunisere med føler jeg.

Noen råd om hvordan vi kan håndtere dette.

 

Anonymkode: f2543...509

[Heihånåerdetjuligjen]

Her tenker jeg at dere må være helt klare, og fortelle gutten at han ikke må mase sånn. At det er dere som bestemmer over Jonas, og det dere sier er det som gjelder. Ferdig diskutert!

[Anonym bruker]

Hadde eksplodert for lenge siden. 

Hadde sagt at hvis du ikke kan respektere oss og de vi sier så tror jeg ikke Jonas kan være mer sammen med deg. 

 

Anonymkode: 14144...24d

[Heihånåerdetjuligjen]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Hadde eksplodert for lenge siden.

Hadde sagt at hvis du ikke kan respektere oss og de vi sier så tror jeg ikke Jonas kan være mer sammen med deg.

 

Anonymkode: 14144...24d

Det synes jeg var voldsomt. Gutten er 8 år, han har tydeligvis lov til å forhandle og diskutere hjemme. Du som voksen må bare si ifra til ham på en tydelig måte at det er DU som bestemmer, og at det ikke er rom for diskusjon hva Jonas får lov til og ikke.

[*Miss Marple*]

Det blir som jeg har sagt og nå snakker vi ikke mer om det. 

[Mamma`n til Will& Ailo]

Stakkars gutt! 

Jeg hadde nok tatt meg litt ekstra av denne gutten. 

Høres ut som han ikke har det så bra hjemme. Har denne gutten andre venner enn din sønn? 

Koster det virkelig så mye å være litt raus med denne gutten?Isteden for å være streng og skyve han bort, hvorfor ikke ta han inn i varmen og hjelpe han ? Tenk så mye der vil bety for denne lille gutten å bli sett av noe andre voksene...

[Anonym bruker]

Oida, det er nok ikke vanlig nei. Her har vi mange forskjellige barn innom (tilnærmet åpent hus) og nesten alle fordufter med en gang når jeg sier at "nå er det kvelden". Om det er noen som ikke reagerer da, så sier jeg bare "Nå er det sent, så nå må dere avslutte" så forsvinner de siste også. Aldri opplevd noen som prøver å motsi meg og kverulere på det...

Men når jeg tenker meg om så kan det godt hende mitt eget barn er sånn på besøk hos andre... han kverulerer i alle fall noe voldsomt her hjemme, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har brukt setningen til Miss Marple. Hvis han gjør det borte også så håper jeg foreldrene der gir ham klar beskjed, evt sier fra til meg, heller enn å ikke invitere ham igjen.

Anonymkode: 77ffa...dfd

[Anonym bruker]

Jeg støtter at man svarer "Det blir som jeg har sagt."

Man kan likevel være raus, snill, omtenksom og ta ham inn i varmen. 

Jeg tar gjerne med meg andre barn hjem fra skolen, men det er faktisk jeg som bestemmer. Jeg trenger heller ikke begrunne avgjørelsene mine for andres barn. Blir jeg spurt om noen kan være med hjem kan jeg være inkluderende med å si at "du kan gjerne stikke innom etter treningen", "jeg kan sjekke med foreldrene dine om det passer for dem i morgen" eller lignende.  Hvis det ikke passer så trenger jeg ikke begrunne eller bortforklare.  

Jeg opplever at både mine og andres barn lettere forstår grensesetting som kommer fra andre voksne. Jeg liker heller ikke å belønne negativ adferd og masing på venners foreldre er ikke positivt.  Når jeg er sliten etter jobb og skal rekke middag, lekser, kjøring til og fra aktiviteter osv så er jeg ikke i humør til pedagogiske forklaringer til mine barn sine venner.   

Anonymkode: 41520...034

[Anonym bruker]

Når han spør bare si ja eller nei. Om han sier "Jonas må hente meg i morgen klokken ti" da kan du bare svare: nei, det passer ikke så godt. Det må bli en annen dag" 

Om han spør hvorfor, vær så snill, bare hold deg til at "det passer ikke". Om han maser, kan du si at han trenger ikke mase på deg, det er ikke pent. 

 

Anonymkode: 7e660...cdb

[Superdolly]

33 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Når han spør bare si ja eller nei. Om han sier "Jonas må hente meg i morgen klokken ti" da kan du bare svare: nei, det passer ikke så godt. Det må bli en annen dag" 

Om han spør hvorfor, vær så snill, bare hold deg til at "det passer ikke". Om han maser, kan du si at han trenger ikke mase på deg, det er ikke pent. 

 

Anonymkode: 7e660...cdb

Dette. Ikke begrunn alt mulig, da vil han fortsette å diskutere og kverulere og prøve å finne hull i begrunnelsene dine. Hold deg til "det passer ikke", alternativt "fordi jeg har sagt det", og gjenta det som en papegøye til du blir lei. Og når du blir lei, ser du ham rett inn i øynene og sier: "Nå har jeg svart på dette så mange ganger at nå vil jeg ikke høre et ord mer om denne saken."

Ved å begrunne avgjørelsene dine, bekrefter du samtidig hans rett til å spørre om hvorfor og du gir ham gode muligheter til å hevde at dine grunner ikke er gode nok (for ham). Og derfor slutter du å begrunne. Ikke si: Det passer ikke i morgen for vi skal til mormor. Nøy deg med: Det passer ikke. 

Og igjen, når du er lei av å leke papegøye, så avslutter du det hele. 

[Ophiophagus Hannah]

Høres veldig vanlig ut i grunn, spør du meg. 

Min erfaring med barn som har litt problemer med sosiale koder, og som maser overdrevet, er å bare gjenta seg selv med rolig stemme. 

 

"Nei, det passer ikke". Ingen forklaring, bare å gjenta seg selv, om igjen og om igjen. Veldig effektivt. Gutten er kanskje bare litt uvant med grenser. Og det kan være bra for ham å møte trygge voksne, som klarer å vise at de bestemmer. 

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

En kamerat(8 år) av sønnen min tar ikke et svar for et svar. Maser, kverulerer og prøver å omgå svarene jeg gir med andre løsninger. Noen eksempler:

klokken er 20, fredag kveld, de andre kompisene som var på besøk ble hentet 19.15-19.30. Vi sier at nå er det på tide å gå hjem, da svarer han at han trenger ikke å gå hjem enda.

Jo det begynner å bli sent. Etter litt nøling og tilbus om å bli fulgt hjem gir han seg på det. I det han går ut døra, Jonas må hente meg kl 10 i morgen tidlig.....

Vi skal bort i morgen, så det går ikke sier vi

Han svarer Jonas trenger ikke bli med, han kan jo være alene hjemme.

vi svarer at det ikke er aktuelt, vi blir borte i flere timer og skal besøke familie

ok, men da må Jonas hente meg når dere kommer hjem,

det blir sent svarer vi,

det gør ikke noe svarer han da.....

 

Hvis jeg henter sønnen min på skolen,

Han spør: kanJonas være med meg hjem,

Nei sier jeg han skal gjøre lekser og i ettermiddag er det også trening.

Han kan gjøre lekser etter trening og dere kan hente han når det er trening og ta med treningsklær.

Nei, sier jeg, han skal være med hjem. (vi sliter litt med å få sønnen vår til å gjøre lekser, så der er vi litt strenge)

Å hvorfor, vær så snill....osv osv.

 

Altså, det er jo vi som bestemmer, så vi gir jo ikke etter, men begynner å bli litt lei.

Det er jo ikke vanlig at en 8 åring holder på sånn? ingen andre av sønnen vår sine kamerater driver på sånn hvertfall.

Begynner å bli litt irritert av hele greia, så jeg håndterer det ikke så bra som jeg bør føler jeg. Ofte overlater jeg det til mannen min, men han begynner å bli oppgitt han også

Føler han mangler litt sosiale koder(og tidsbegrep) og nok får litt lite veiledning og oppfølging hjemmefra. Moren er alene med 3 barn og han har et funksjonshemmet søsken som nok krever sitt. Kunne så klart hatt en bedre dialog med moren, men hun er veldig stille og forsiktig så ikke så enkel å kommunisere med føler jeg.

Noen råd om hvordan vi kan håndtere dette.

 

Anonymkode: f2543...509

Jeg skal gå midt imot de andre her, og si at det virker som en gutt som sikkert har opplevd mye avvisning tidligere med et sykt søsken som tar mye tid, han ønsker å ha et nært vennskap med deres sønn, og gjør sitt beste for å få det til. 

Måten du svarer ham på er veldig avvisende. Jeg foreslår at du forsøker å være litt rausere, vurderer å si ja oftere om det lar seg gjøre med litt fleksibilitet, eller at du samtidig som du sier at det ikke passer eller blir for sent følger opp med et "Men onsdag passer bra, da kan du være med hjem!".

Anonymkode: 08f94...94c

[Chupa chups]

Jeg får helt ærlig vondt for gutten, jeg. Mest sannsynlig så har han ikke så mange venner, og er sulten på vennskap og tilhørighet. Javel, kanskje sliter han litt med sosiale koder. Kanskje Aspergers, hvem vet? Men er han mindre verdt som venn av den grunn? Om sønnen din liker å være sammen med han, så vær glad for vennskapet, og legg heller litt til rette for det! Hva så om han maser, han er ivrig da!

 

På generell basis, får jeg ofte inntrykk av at foreldre til barn med mange venner, blir mindre tålmodige og inkluderende ovenfor andre barn. Orker ikke bry seg om barna som er litt annerledes.... men hva om det var deres barn som var den ensomme, den som stadig lette etter en god venn? Hvordan ville dere ønsket at andre foreldre behandlet de? Vanskelig å sette seg inn i når man har et populært barn selv, jeg ser den. Men det er mange med ulike utfordringer som sliter seg gjennom hver dag fordi de blir avvist av jevnaldrende og deres foreldre. 

Tenk to ganger før du svarer kort og kontant. Tenk på hvordan du vil at dine venner skal svare deg når de inviterer deg med på noe.... kanskje man burde myke opp litt mot denne gutten, og prøve å avtale en annen dag i det minste. 

 

[Anonym bruker]

Ikke driv og forklar deg til en 8-åring! Han har ikke noe med hva dere skal de dagene det ikke passer, og du trenger ikke begrunne hvorfor du sier at han skal gå hjem. "Nå er besøket slutt", er nok, eller "nei, det blir ikke besøk i dag, det passer ikke."

Anonymkode: 901f3...f56

[koro51]

7 timer siden, Mamma`n til Will& Ailo skrev:

Stakkars gutt! 

Jeg hadde nok tatt meg litt ekstra av denne gutten. 

Høres ut som han ikke har det så bra hjemme. Har denne gutten andre venner enn din sønn? 

Koster det virkelig så mye å være litt raus med denne gutten?Isteden for å være streng og skyve han bort, hvorfor ikke ta han inn i varmen og hjelpe han ? Tenk så mye der vil bety for denne lille gutten å bli sett av noe andre voksene...

Jeg leste ikke innlegget ferdig, men det var det første som slo meg. Synes synd på denne gutten. Kanskje han ikke har det så bra/. Ikke døm bare for å dømme, prøve å forstå?

[soleia]

23 minutter siden, Chupa chups skrev:

Jeg får helt ærlig vondt for gutten, jeg. Mest sannsynlig så har han ikke så mange venner, og er sulten på vennskap og tilhørighet. Javel, kanskje sliter han litt med sosiale koder. Kanskje Aspergers, hvem vet? Men er han mindre verdt som venn av den grunn? Om sønnen din liker å være sammen med han, så vær glad for vennskapet, og legg heller litt til rette for det! Hva så om han maser, han er ivrig da!

 

På generell basis, får jeg ofte inntrykk av at foreldre til barn med mange venner, blir mindre tålmodige og inkluderende ovenfor andre barn. Orker ikke bry seg om barna som er litt annerledes.... men hva om det var deres barn som var den ensomme, den som stadig lette etter en god venn? Hvordan ville dere ønsket at andre foreldre behandlet de? Vanskelig å sette seg inn i når man har et populært barn selv, jeg ser den. Men det er mange med ulike utfordringer som sliter seg gjennom hver dag fordi de blir avvist av jevnaldrende og deres foreldre. 

Tenk to ganger før du svarer kort og kontant. Tenk på hvordan du vil at dine venner skal svare deg når de inviterer deg med på noe.... kanskje man burde myke opp litt mot denne gutten, og prøve å avtale en annen dag i det minste. 

 

For så vidt einig i dette, men støttar likevel å vere kort når det er slik at det ikkje passar, i staden for å forklare og forklare.  Synes ofte det fungerar best på mine ungar og.  Når det ikkje er noko å diskutere, så treng ein ikkje begynne med diskusjon.  Men kanskje forslå ein annan dag det kan passe?

[koro51]

2 minutter siden, soleia skrev:

For så vidt einig i dette, men støttar likevel å vere kort når det er slik at det ikkje passar, i staden for å forklare og forklare.  Synes ofte det fungerar best på mine ungar og.  Når det ikkje er noko å diskutere, så treng ein ikkje begynne med diskusjon.  Men kanskje forslå ein annan dag det kan passe?

Jeg ble "adoptivmor" for en gutt som ikke hadde det bra hjemme. Vi tok ham med på ferier og han bodde hos oss. Kan tro jeg har mye glede av disse idag! Storkoser meg med disse kjekke guttene! 

[Anonym bruker]

Høres ut som ungen min. Han har Asperger. 

Anonymkode: 53e1e...e36

[Anonym bruker]

TS her. takk for alle tilbakemeldinger.

vil starte med å presisere at det er ikke grunn til å tro at gutten ikke har det bra hjemme, på ingen måte

Kamerater har han også. De er ikke så mange gutter i klassen, men alle er venner med alle.

Han kan virke noe "kort"(om det er lov å si det, jeg legger ikke nødvendigvis noe negativt i det og gutten kan jo ikke noe for det), så problemet ligger nok i manglende oppfølging og veiledning rundt sosiale koder. Noen barn trenger jo litt lenger tid på nettopp dette. og han får nok mindre enn han trenger med to andre søsken som også trenger sitt

Jeg tenker vi bare får fortsette å svare han kort og bestemt rundt masingen, vi har jo for så vidt gjort det før også, men det har ikke akkurat hjulpet til nå

Anonymkode: f2543...509

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg skal gå midt imot de andre her, og si at det virker som en gutt som sikkert har opplevd mye avvisning tidligere med et sykt søsken som tar mye tid, han ønsker å ha et nært vennskap med deres sønn, og gjør sitt beste for å få det til. 

Måten du svarer ham på er veldig avvisende. Jeg foreslår at du forsøker å være litt rausere, vurderer å si ja oftere om det lar seg gjøre med litt fleksibilitet, eller at du samtidig som du sier at det ikke passer eller blir for sent følger opp med et "Men onsdag passer bra, da kan du være med hjem!".

Anonymkode: 08f94...94c

Helt uenig. Den måten HI svarer på er ikke avvisende, tvert imot svarer hun på en måte som åpner for stadig nye spørsmål og stadig flere utfordringer. 

Anonymkode: 901f3...f56

[Mamma`n til Will& Ailo]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

TS her. takk for alle tilbakemeldinger.

vil starte med å presisere at det er ikke grunn til å tro at gutten ikke har det bra hjemme, på ingen måte

Kamerater har han også. De er ikke så mange gutter i klassen, men alle er venner med alle.

Han kan virke noe "kort"(om det er lov å si det, jeg legger ikke nødvendigvis noe negativt i det og gutten kan jo ikke noe for det), så problemet ligger nok i manglende oppfølging og veiledning rundt sosiale koder. Noen barn trenger jo litt lenger tid på nettopp dette. og han får nok mindre enn han trenger med to andre søsken som også trenger sitt

Jeg tenker vi bare får fortsette å svare han kort og bestemt rundt masingen, vi har jo for så vidt gjort det før også, men det har ikke akkurat hjulpet til nå

Anonymkode: f2543...509

Du motsier deg selv.

Du sier han har det bra hjemme, men at han mangler oppfølging..?

[koro51]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

TS her. takk for alle tilbakemeldinger.

vil starte med å presisere at det er ikke grunn til å tro at gutten ikke har det bra hjemme, på ingen måte

Kamerater har han også. De er ikke så mange gutter i klassen, men alle er venner med alle.

Han kan virke noe "kort"(om det er lov å si det, jeg legger ikke nødvendigvis noe negativt i det og gutten kan jo ikke noe for det), så problemet ligger nok i manglende oppfølging og veiledning rundt sosiale koder. Noen barn trenger jo litt lenger tid på nettopp dette. og han får nok mindre enn han trenger med to andre søsken som også trenger sitt

Jeg tenker vi bare får fortsette å svare han kort og bestemt rundt masingen, vi har jo for så vidt gjort det før også, men det har ikke akkurat hjulpet til nå

Anonymkode: f2543...509

Med en mor som har et funksjonshemmet barn og er alene med 3 barn og allikevel klarer derer ikke å gi ham så mye som lillefingeren engang? Godt at alle ikke er som dere - jeg gremmes over at du i det hele tatt starter en tråd. Kanskje han trenger bare litt oppmerksomhet, som moren tydeligvis ikke klarer å gi. Uff, ikke rart at prester holder taler angående egoisme i verden/ 

Hadde håpet at du siden du la ut denne tråden ville ende opp på annet standpunkt enne det dere allerede driver med men du ønsket bare å høre at det dere gjør er helt riktig. Korrekt oppfattet?

[Anonym bruker]

3 minutter siden, koro51 skrev:

Med en mor som har et funksjonshemmet barn og er alene med 3 barn og allikevel klarer derer ikke å gi ham så mye som lillefingeren engang? Godt at alle ikke er som dere - jeg gremmes over at du i det hele tatt starter en tråd. Kanskje han trenger bare litt oppmerksomhet, som moren tydeligvis ikke klarer å gi. Uff, ikke rart at prester holder taler angående egoisme i verden/ 

Hadde håpet at du siden du la ut denne tråden ville ende opp på annet standpunkt enne det dere allerede driver med men du ønsket bare å høre at det dere gjør er helt riktig. Korrekt oppfattet?

Jøss, hva er det du vet om denne gutten som ikke vi vet? Skal si du dikter opp tragedier og syndromer ut av løse lufta! 

Anonymkode: 901f3...f56

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Mamma`n til Will& Ailo skrev:

Du motsier deg selv.

Du sier han har det bra hjemme, men at han mangler oppfølging..?

ja det kan vel se ut som jeg motsier meg selv. Men det eneste jeg kan se som ikke er helt bra er at han kanskje ikke får nok oppfølging rundt akkurat dette. Men det er bare noe jeg antar, jeg kan jo ta feil. Kan jo også være kjente utfordringer med han som vi ikke vet, det vet jeg ikke om jeg vil spekulere noe i.

Anonymkode: f2543...509

[koro51]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Jøss, hva er det du vet om denne gutten som ikke vi vet? Skal si du dikter opp tragedier og syndromer ut av løse lufta! 

Anonymkode: 901f3...f56

Hva er oppdiktet av det jeg skriver?