Jeg sturer over bortkastede dager 😣

[Den perfekte mor, påan igjen]

Altså, jeg kan fint ha en hel dag i sofaen uten at det gjør noe, men da har jeg ikke noen plan heller. 

Men så var det som i helga. Vi hadde fri begge to, og skulle kose oss hele helga, med skiturer og hverandre. Så begynner vi å krangle sent på lørdagskvelden, om bagateller og tull egentlig. Han sovner likevel raskt, fordi han klarer det. Jeg blir liggende våken i mange timer etterpå, å tenke og synes synd på meg selv. Blir derfor veldig trøtt dagen etterpå, og jeg takler søvnmangel veldig dårlig. Dagen etterpå har han klart å parkere tullet fra kvelden før, mens jeg sturer! Ikke egentlig over kranglingen heller, men at jeg ikke klarer å legge fra meg den nedtrykte sinnsstemningen som jeg er i. Da går det ikke lenge før jeg tipper over i å ha dårlig samvittighet i tillegg, for å kaste bort store deler av den dagen vi skulle kose oss til å sutre og synes synd på meg selv. 

 

Hvordan kan jeg endre dette mønsteret? Jeg føler meg skikkelig bitter rett og slett, og jeg liker det ikke!

[Anonym bruker]

Har hatt det sånn i perioder, men det skyldes like ofte PMS. Er du plaget av det? 

Anonymkode: ef045...338

[Den perfekte mor, påan igjen]

Nei, egentlig ikke. Jeg klarer ikke se noe mønster i det, annet enn at om vi ikke får skværet opp før jeg sovner så blir sinnelaget mitt elendig dagen etter. Får vi ordnet opp før det får modne noen timer om natta starter jeg også på scratch igjen om morgenen.

[Anonym bruker]

Det er jo ikke så rart. Vi mennesker er i balanse når våre relasjoner er i orden og vi føler oss elsket. Når man har en konflikt med en av sine nærmeste skaper det en slags avstand i relasjonen og det igjen skaper uro. Det forteller oss egentlig hvor viktig den relasjonen er for oss. 

Kan du ikke si til mannen din at du føler deg urolig? Evt vekke han når han har sovnet slik at dere kan skvære opp? 

Anonymkode: c9d49...b92

[Anonym bruker]

Det er jo noe med at drømmesøvnen er en bearbeidingsfase - fortell mannen din at det er i hans interesse at dere skværer opp før du sovner, så du kan våkne som en kjærlig kjæreste og ikke en furie!

Anonymkode: c84fd...f1c

[Anonym bruker]

51 minutter siden, den perfekte mor skrev:

Nei, egentlig ikke. Jeg klarer ikke se noe mønster i det, annet enn at om vi ikke får skværet opp før jeg sovner så blir sinnelaget mitt elendig dagen etter. Får vi ordnet opp før det får modne noen timer om natta starter jeg også på scratch igjen om morgenen.

Jeg hadde det også sånn. Men jeg ble faktisk nødt til å innse at jeg ikke kunne "tvinge" den andre til å holde seg våken og skvære opp med meg om natta, for da utsatte jeg ham for de samme pinsler som jeg selv ville unngå (noe med A- og B-mennesker her...)

Jeg måtte også ta inn over meg at en del dumme kveldskrangler tok seg helt annerledes ut i morgenlyset. Så jeg jobbet med å likevel sovne, og så heller ta det opp rolig neste dag. Men ofte viste det seg å være storm i et vannglass. "Saken" var ingen sak. Men mitt ønske om å taes på alvor  var derimot en stor sak, og det var den som led når han falt i søvn før vi hadde snakker ut.

Jeg måtte jobbe med å godta at mitt ønske om å taes på alvor ikke alltid er viktigere enn den andres, som vil sove NÅ og snakke i morgen. Og jeg måtte jobbe med å godta at mitt tempo ikke er det eneste riktige. I noen krangler må den andre få noen timer på seg til å tenke og reagere. Selv om jeg har det med å reagere lynkjapt.

Så i tillegg til å identifisere mitt eget "kranglemønster", dvs at jeg oftere er kranglete i PMS-perioden, så måtte jeg jobbe med at andres form og andres behov også skal ha lov til å telle med i forholdets indre liv. 

Var dette nyttig? Vet ikke om det kan bringe deg videre, men man kan jo bare endre seg selv - ikke andre.

Anonymkode: ef045...338

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er jo ikke så rart. Vi mennesker er i balanse når våre relasjoner er i orden og vi føler oss elsket. Når man har en konflikt med en av sine nærmeste skaper det en slags avstand i relasjonen og det igjen skaper uro. Det forteller oss egentlig hvor viktig den relasjonen er for oss. 

Kan du ikke si til mannen din at du føler deg urolig? Evt vekke han når han har sovnet slik at dere kan skvære opp? 

Anonymkode: c9d49...b92

Oj!

Hvis samboeren min hadde gjort noe sånt, tror jeg "blind vold med stump gjenstand" hadde vært uunngåelig. Man vekker ikke folk som sover uten at det er helt, helt prekært!

Anonymkode: ef045...338

[Anonym bruker]

Har hatt og har det litt sånn selv.. jeg legger for mye forventninger til helgen egentlig også ender det opp med at jeg blir skuffet og sur, og da blir det krangling over dritt ting. Så har vi akkurat samme regla som dere. Stadig vekk. 

Hvem starter kranglene? 

Jeg forstår godt at du ikke har det bra dagen etter når dere krangla før natta. Akkurat det samme her. Han legger det bak seg og går mot en ny dag, mens jeg er fortsatt deppa. Da er det viktig at du sier ifra at du ikke har det bra når dere har krangla, og at du trenger å vite at ting er bra mellom dere før du kan nyte dagen. Så får du se hva han sier. 

Har blitt veldig mye bedre for min del. Håper det ordner seg for deg også <3 

Anonymkode: b00ee...a3f

[Iiiiik]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er jo ikke så rart. Vi mennesker er i balanse når våre relasjoner er i orden og vi føler oss elsket. Når man har en konflikt med en av sine nærmeste skaper det en slags avstand i relasjonen og det igjen skaper uro. Det forteller oss egentlig hvor viktig den relasjonen er for oss. 

Kan du ikke si til mannen din at du føler deg urolig? Evt vekke han når han har sovnet slik at dere kan skvære opp? 

Anonymkode: c9d49...b92

Vi mennesker er også i balanse når vi får sovet. Mulig andre mennesker er langt mer balanserte enn meg etter leggetid, men det å skulle løse en konflikt i senga i mørket er vanskelig i mitt ekteskap. Vi er begge litt irrasjonelle når vi er trøtte, og jeg har den samme tendensen som "den perfekte mor" - der i senga kommer jeg på alle mulige krenkelser, alt som er feil med ham, alle gangene han har sovnet mens jeg har vært lei meg, hvor lite han tar hensyn, og hvor mye jeg ofrer. Kort sagt - jeg maler meg godt inni et selvmedlidende hjørne. Det hadde selvfølgelig vært fint hvis han var verdens rauseste menneske, som bare holdt rundt meg selv om jeg var sur, og sa unnskyld og at han elsker meg høyere enn himmelen. Det hadde selvfølgelig vært fint hvis jeg var like raus, og sa til meg selv at jeg gjør en fjær til fem høns, og svarte med at jeg også var lei meg, sa unnskyld og jeg elsket ham ennå mer. 

"Den perfekte mor" - for meg har det blitt langt færre slike sturedager. Vi krangler langt mindre - sikkert fordi vi ikke lenger forventer så mye av det den andre strever med å gi. Dessuten har vi lært oss å ikke ta dumme krangler rett før leggetid. Og jeg har lært meg at det som er helt forferdelig etter kl 23, sjelden er det dagen etter. Og jeg elsker ham faktisk. Selv om han er en dust noen ganger, og selv om han ikke innfrir topp på alle kriterier. 

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Oj!

Hvis samboeren min hadde gjort noe sånt, tror jeg "blind vold med stump gjenstand" hadde vært uunngåelig. Man vekker ikke folk som sover uten at det er helt, helt prekært!

Anonymkode: ef045...338

Hvorfor ikke det? Jeg vil gjerne at mannen  skal vekke meg dersom han er urolig og ikke har det bra. Han er min aller kjæreste. 💜

Anonymkode: c9d49...b92

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor ikke det? Jeg vil gjerne at mannen  skal vekke meg dersom han er urolig og ikke har det bra. Han er min aller kjæreste. 💜

Anonymkode: c9d49...b92

Når du blir så gammel som jeg (45) innser du at det ikke nytter å elske andre og være god mot andre hvis du ikke først er god mot deg selv. Det inkluderer å ivareta egne behov.

Å gi fra meg nattesøvnen - som jeg i forveien ikke får for mye av - bare for å bevise min kjærlighet til noen, det er veien til ødeleggelse. Også ødeleggelse av forholdet. 

Anonymkode: ef045...338

[Den perfekte mor, påan igjen]

Det er en trøst å se at jeg ikke er alene ihvertfall.

Det er nok litt som du ene anonym skriver, at saken egentlig ikke er en sak, men at jeg ønsker å bli tatt på alvor. Det er nok langt lettere i dagslys, ettersom vi begge kan bli usaklige i disse sakene. Jeg håper at ved å være det bevisst er det også langt lettere å takle. 

Man bør jo være rause med hverandre i et forhold, men jeg sliter med å akseptere at han skal få sove når ikke jeg får det til, selv om det er svært smålig av meg. Siden jeg ser det selv, får jeg dårlig samvittighet for det i tillegg, og så blir det enda verre. Jeg kan endre på meg selv (med hard jobbing), og da kan det jo hende jeg klarer å se på han i et annet lys under krangelene også😊

[Anonym bruker]

9 timer siden, den perfekte mor skrev:

Det er en trøst å se at jeg ikke er alene ihvertfall.

Det er nok litt som du ene anonym skriver, at saken egentlig ikke er en sak, men at jeg ønsker å bli tatt på alvor. Det er nok langt lettere i dagslys, ettersom vi begge kan bli usaklige i disse sakene. Jeg håper at ved å være det bevisst er det også langt lettere å takle. 

Man bør jo være rause med hverandre i et forhold, men jeg sliter med å akseptere at han skal få sove når ikke jeg får det til, selv om det er svært smålig av meg. Siden jeg ser det selv, får jeg dårlig samvittighet for det i tillegg, og så blir det enda verre. Jeg kan endre på meg selv (med hard jobbing), og da kan det jo hende jeg klarer å se på han i et annet lys under krangelene også😊

Eller du kan ta en innsovningstablett de verste gangene og tenke "jeg MÅ sove, og hvis det er noe som helst hold i saken, kan den taes opp når vi har sovet på det." Man må kunne unne andre å sove godt.

Anonymkode: ef045...338

[Iiiiik]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Eller du kan ta en innsovningstablett de verste gangene og tenke "jeg MÅ sove, og hvis det er noe som helst hold i saken, kan den taes opp når vi har sovet på det." Man må kunne unne andre å sove godt.

Anonymkode: ef045...338

Har alle innsovningstabletter liggende til dårlige kvelder, tror du? Jeg har ikke det! 

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Iiiiik skrev:

Har alle innsovningstabletter liggende til dårlige kvelder, tror du? Jeg har ikke det! 

Nei, men er du ofte plaget med tankekjør, grubling og insomnia, da? 

For hvis HI ligger i mange timer uten å få sove, som hun forteller, så var det sikkert en idé å skaffe seg en resept.

Anonymkode: ef045...338

[Iiiiik]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Nei, men er du ofte plaget med tankekjør, grubling og insomnia, da? 

For hvis HI ligger i mange timer uten å få sove, som hun forteller, så var det sikkert en idé å skaffe seg en resept.

Anonymkode: ef045...338

Jeg håper ikke hun ville fått innsovningstabletter basert på det hun forteller i denne tråden. For meg er det langt unna tankekjør og insomnia i hvert fall. 

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Iiiiik skrev:

Jeg håper ikke hun ville fått innsovningstabletter basert på det hun forteller i denne tråden. For meg er det langt unna tankekjør og insomnia i hvert fall. 

Vel, det er ikke første tråden hennes. Og når hun sier at hun forholdsvis ofte ligger ved siden av ham og ergrer seg over at han klarer å sove og ikke hun ...?

Anonymkode: ef045...338