Når far stikker for andre gang....

[Anonym bruker]

Vi var gift. Han var gambler. Han spilte bort 150 000,- på 6 mnd. Jeg ga han ultimatum (vi drev med totalrenovering av huset og jeg hadde allerede lagt inn 200 000,- av mine egne penger i oppussingen og han gamblet nesten samme beløp og jeg var rasende for dette) at enten måtte han sette i gang og betale ned med en plan eller så var ekteskapet over. 3 dager etter kom han ikke hjem fra jobb og jeg hørte ikke fra han på 10 mnd. Vi møttes første gang til mekling. Han ville ha barna 50/50. Jeg sa da at på sikt vil jo dette være mulig, men barna (som da var 2 og 4 år) trengte tid og vi måtte ta det litt og litt. Vi startet med at han kom til meg og var sammen med de og etter kort tid hadde han de hver 3 helg, så annenhver. Så skulle vi øke igjen og jeg foreslo at han kunne ha de onsdag til mandag. Men han kunne ikke ha de hverdager. Da ble han sittende i kø etter å ha levert de i barnehagen. Så da ble det til at han har hatt de annenhver helg siden.

Så fikk han seg dame. Så har de nå vært så lenge sammen at de vil flytte sammen. De har funnet ut at det beste for hennes og hans barn er om de alle får bo der de har etablert seg. Altså at mine barn skal bo her i området og hennes i området hun bor. Dette betyr at han flytter til henne. Jeg bor på Østlandet. Han flytter til Nord-Norge! 16 timer i bil og 5 timer med fly og bil unna. Altså stikker han av igjen. Greit nok for meg, men barna...... eldste er nå 9 år. Hun er rasende. Hun husker at pappa stakk av sist. Minste husker ikke og han bryr seg egentlig ikke da han helst bare vil være hos mamma. Hun var på besøk hos ei venneinne i forrige uke og hadde sagt til mor i huset der det samme hun har sagt til meg: "dette blir andre gang pappa flytter fra meg! Jeg tror ikke han er glad i meg". Jeg tror han er glad i barna, men ikke alltid gjør gjennomtenke valg fordi han er så klar for å leve et normalt familieliv med sin nye flamme. Tenker nok ikke at dette blir på bekostning av hans barn. I tillegg til alt dette viser han under siste ingen interesse for barna. Da jeg fikk vite datoen for flytting så jeg at det bare var 6 samværshelger igjen. Spurte om han kanskje ville ha de noe ekstra før det, men det kunne han ikke. Dessuten trengte han at jeg hadde barna en helg for han, for han skulle på sydenferie med kjæresten og hennes barn i vinterferien. Våre barn var en selvfølge at ikke skulle være med. Og jeg kunne ikke si nei, for jeg vil ikke være den onde eksen. Han tok med en billigleke til de da...

Men. Eldste har brutt totalt sammen. Hun er sint, lei seg, fortvilet, føler seg verdiløs osv om hverandre. Har samtaler med helsesøster fast. Jeg blir så sint og fortvilet for at han ikke ser hva han gjør med det ene barnet sitt! Jeg kommer ikke gjennom til han heller. Har foreslått fvk igjen for å avtale samvær, for jeg sender ikke barna opp dit annenhver helg. Det blir tilnærmet umulig, så jeg prøver å få han til å komme ned hit minst en langhelg i mnd. 

Hvis jeg innkaller han til mekling nå... vil den første da bli obligatorisk, eller kan han droppe det?

Anonymkode: c4f7e...316

[Anonym bruker]

Ville ha ringt å snakke med de på fvk jeg

Høres ut som en forferdelig situasjon for ditt eldste barn, men ikke glem ditt minste barn selv om han/hun ikke uttrykker noe. Dette er selvsagt dårlig gjort overfor dem, men hva kan man gjøre når en foreldre melder seg helt ut på den måten.

Det er godt at de har en så omsorgsfull mamma  

En tur på fvk tror jeg i allefall er på sin plass. Her ville jeg ha prøvd å diskutere alle aspekter av hans valg. Hva ditt eldste barn går igjennom, hvilken plan han har for å ivareta sine barn, hva evt konsekvenser dette har for deres barn, hvordan barna føler det når de f.eks ikke er invitert med på ferier, rettferdig behandling av alle barna i den mer moderne sammensetningen av en familie vosv.

Mulig han ikke har tenkt over det og at forelskelsen skygger over fornuften.

Anonymkode: 154ef...617

[Anonym bruker]

47 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ville ha ringt å snakke med de på fvk jeg

Høres ut som en forferdelig situasjon for ditt eldste barn, men ikke glem ditt minste barn selv om han/hun ikke uttrykker noe. Dette er selvsagt dårlig gjort overfor dem, men hva kan man gjøre når en foreldre melder seg helt ut på den måten.

Det er godt at de har en så omsorgsfull mamma  

En tur på fvk tror jeg i allefall er på sin plass. Her ville jeg ha prøvd å diskutere alle aspekter av hans valg. Hva ditt eldste barn går igjennom, hvilken plan han har for å ivareta sine barn, hva evt konsekvenser dette har for deres barn, hvordan barna føler det når de f.eks ikke er invitert med på ferier, rettferdig behandling av alle barna i den mer moderne sammensetningen av en familie vosv.

Mulig han ikke har tenkt over det og at forelskelsen skygger over fornuften.

Anonymkode: 154ef...617

Det minste barnet er ikke glemt. Han har en god stund før flyttingen ble fremlagt fortalt at han ikke vil være hos pappa mer, for han trives ikke. Jeg har selvsagt sendt han dit likevel og det har gått bra. Han blir snakket med like mye som søsteren, så de får begge uttrykke hva de føler. 

Jeg har forsøkt å snakke med han om alt du nevner uten at det er ører som lytter og derfor tenkte jeg på fvk, for jeg antar de vil si det samme som meg og at han kanskje da hører at dette ikke er noe vrøvl jeg dikter opp slik han mener at det er. Men jeg vet også at han ikke vil møte opp til mekling hvis det ikke er noe han MÅ. Sist runde ble det ikke slik og da møtte han ikke. Han er nemlig voksen og kan løse det uten "barnevakt". Så derfor trenger jeg at den første timen er obligatorisk.

 

HI

Anonymkode: c4f7e...316

[Anonym bruker]

Har vært i nøyaktig samme situasjon. Faren flyttet fra barna til fordel for ny flamme to ganger. Første gangen 9 timer unna med bil, andre gangen flyttet han til utlandet, og er der fortsatt. 

Barna mine føler på det samme som ditt eldste.. har vært mye gråt, kvalme, skolevegring, separasjonsangst, osv.. 

Far har mye kontakt med eldste barnet, litt med mellomste og nesten ingenting med minste.. 

Det verste ved situasjonen er vel at han lover dem gull og grønne skoger og forteller dem usannheter om meg, og at det er min feil at han ikke kommer på besøk fordi jeg er så slem og sint på ham. 

Jeg har funnet ut at det er ingenting jeg kan gjøre. Jeg har kjempet og slitt for at barna skal ha en far, men når faren ikke ønsker å prioritere dem, så sliter jeg bare ut meg selv mentalt. Så jeg har gitt opp, og fokuserer nå på å være en god forelder for dem selv..

Forhåpentligvis ser barna det når de blir store hvem som stilte opp for dem, og hvem som stakk av.. 

Har ingen andre gode råd enn å akseptere situasjonen som den er (jeg vet inderlig godt at det er utrolig vanskelig), gå i samtaleterapi alle 3, sammen og hver for dere. Dette hjalp for oss.. 

Anonymkode: 794b5...1e1

[Anonym bruker]

Var i en lignende situasjon for endel år siden. BF flyttet ikke så langt unna som din, men fortsatt for langt. Da de var yngre kom han hit å såg de en langhelg i mnd. Syntes det var utrolig trist for ungene i begynnelsen. Har preget eldste veldig.

I dag har de knapt kontakt, og de gir blaffen i han. Tror han har ringt de 1 gang i år. Hans tap tenker jeg. Ungene ser på min nye mann som pappaen deres, og han stiller opp for de.

Anonymkode: 4074f...bed

[Anonym bruker]

Kan du ikke spørre dem om at den timen på fvk kan være obligatorisk med bakgrunn i at dette har store konsekvenser for barna? 

Utover dette, støtter jeg det forslaget om time til psykolog/helsesøster for å snakke ut om dette problemet. Dette er noe som potensielt kan prege begge barna på ulike måter. Både slå seg ut i sorg og sinne som kan bli vanskelig å kvitte seg med.

 

 

Anonymkode: 154ef...617

[Anonym bruker]

Herregud, for en uansvarlig gjøk! Synes oppriktig synd på barna dine. Snakk ordentlig med ham, og forsøk å finne en måte å videreføre samvær på hver fjerde helg i det minste. Enten han reiser ned eller barna opp. 

Anonymkode: 4743c...ab4

[Anonym bruker]

Hør hva fvk mener er en god framgangsmåte, du trenger å ha dem med på laget.

Anonymkode: 21b58...d6c

[Anonym bruker]

32 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Herregud, for en uansvarlig gjøk! Synes oppriktig synd på barna dine. Snakk ordentlig med ham, og forsøk å finne en måte å videreføre samvær på hver fjerde helg i det minste. Enten han reiser ned eller barna opp. 

Anonymkode: 4743c...ab4

De kan ikke reise opp dit. Det blir for stressende og for lite tid. De er ferdig på skolen 14.00 og så tar det en time herfra til flyplassen og så flyturen og så kjøring hjem til han. Da er de ikke der før 21 på kvelden og så har de lørdagen før samme rushet på søndagen. Derfor har jeg bedt han komme ned. Til og med tilbudt å endre bidraget ned lik halve utgiften han får med reisen. Han har leilighet han bor gratis i 20 min unna meg. Men likevel blir det så veldig vanskelig. 

Derfor tenkte jeg på fvk

Anonymkode: c4f7e...316