Bekymret for 5-åringen min

[Anonym bruker]

Gutten min begynner på skolen til høsten. Han har bursdag seint på året, og er på noen områder umoden. Han mister fort konsentrasjon, han kan "drive rundt" litt rastløst, kan trekke seg unna andre barn i sosiale settinger (men slett ikke alltid), han kan fortsatt få impulsive innfall og ødelegge ting, og han skjønner ikke en del sosiale koder og hensikt som feks ved spill. Han våkner ofte grytidlig (i blant 4-5-tiden), og finner ikke søvnen igjen. 

På den annen side er han flink motorisk, glad og god, kreativ, nysgjerrig og utforskende. Han er greit innenfor når det gjelder blyantgrep, kan et par bokstaver og kan telle til noenogtyve. I Bhg har han assistent, noe han i alle fall ikke får med det første på skolen. 

Vi har så smått begynt å lure på om vi skal kontakte BUP. Kan det være han har ADHD eller lignende? Noen med erfaringer? 

Jeg er så redd for at han skal falle igjennom.

Anonymkode: c7647...500

[Anonym bruker]

Jeg ville begynt med å snakke med de i barnehagen, hva tenker de når de sammenligner han med de andre førskolebarna, tror de han trenger utredning?

Om det ikke er mer ekstremt enn det du skriver i innlegget her ville nok jeg ventet. Det er veldig stor forskjell på hvor skolemodne 5-6 åringene er når de begynner på skolen, og det er de veldig klar over og tar hensyn til der han kommer.

Jeg har fire barn selv, alle går nå på skolen og jeg har sett det fire ganger nå, det er så stor forskjell på barna. Noen er så klar for skole og kan allerede skrive og lese, andre er mer umodne og vil bare leke, sliter med å sitte rolig og konsentrere seg. Men det går gjerne greit for de alle sammen. Det skjer så mye i løpet av det første skoleåret, de modnes enormt, og innen utgangen av 1.klasse er det plutselig ikke så stor forskjell lenger.

Anonymkode: 5fa64...d72

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar! BHG var mer bekymret før, men det er jo de som mener han skal ha assistent. De ser imidlertid at han har hatt en veldig fin utvikling den siste tiden, og er derfor mindre bekymret nå. Vi har snakket med skolen, de har ganske lave skuldre. Det jeg synes er mest skummelt, er at han på en måte ikke forstår en del ting; feks hensikten med å spille spill, hvilken vei brikkene skal gå, at han ikke skal rekke opp hånden hvis han ikke skal si noe, reglene i stiv heks osv..

men tror ikke han har Asberger eller autisme, for han gir mye kjærlighet og har empati, og søker mot andre barn. 

Anonymkode: c7647...500

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk for svar! BHG var mer bekymret før, men det er jo de som mener han skal ha assistent. De ser imidlertid at han har hatt en veldig fin utvikling den siste tiden, og er derfor mindre bekymret nå. Vi har snakket med skolen, de har ganske lave skuldre. Det jeg synes er mest skummelt, er at han på en måte ikke forstår en del ting; feks hensikten med å spille spill, hvilken vei brikkene skal gå, at han ikke skal rekke opp hånden hvis han ikke skal si noe, reglene i stiv heks osv..

men tror ikke han har Asberger eller autisme, for han gir mye kjærlighet og har empati, og søker mot andre barn. 

Anonymkode: c7647...500

Jeg har flere med autismespekterforstyrrelser i familien, og det siste du skriver utelukker ikke det altså. Men det er heller ikke noe av det du skriver som tyder på at han har dette.

Anonymkode: 768bd...771

[Anonym bruker]

OK, ja jeg skjønner at bildet sikkert er mer variert enn folk tror, når det gjelder de diagnosene. Men dette med manglende forståelse av hensikten til ting da? Av og til får jeg følelsen av at han er litt som en vernende papegøye: den snakker men forstår ikke innholdet i det den sier. Jeg føler noen ganger at han immiterer atferd, uten å forstå hensikten og betydningen bak, på en måte..?

Anonymkode: c7647...500

[Anonym bruker]

*snakkende papegøye 

Anonymkode: c7647...500

[Anonym bruker]

En del av de tingene du sier der minner meg om min egen sønn, som blir ansett som helt normal (mener ikke å bagatelisere deres opplevede problemer altså). Poenget er bare at rammene for å være "normal" er "enorme". Jeg har tre barn, tre barn som er vidt forskjellige når det kommer til utvikling.

Første kunne mange ting før skola som alfabetet, telling, litt engelsk, hadde konsentrasjon som en munk osv.. Sosialt hadde hun en del å "øve" på. Hun knekte aldri lesekoden før hun startet på skola. Andre kunne lese og regne lenge før han startet på skola, men oppfattet aldri den samme utholdenheten som til første. Sosialt var hun lang mer utadvendt og frempå. Med sistemann (5 år) ble det bla uttrykk bekymring for språket på et visst tidspunkt i barnhehagen, men de gikk seg heldigvis til. Konsentrasjonen er så som så, hvis han er veldig interessert i noe kan han fint sitte å pusle med det lenge (fantasi, action-lek, sykling osv), men tegning, bokstaver og tall er han ikke veldig interessant i og han konsentrerer seg derfor for dette i toppen fem min av gangen.. Inntil akkurat nå den siste tiden. Plutselig nå kan han sitte i timesvis med hobbyboka, som vi kaller for "lekser" (stas siden søskenene sitter med lekser   ) og han gir seg ikke før han absolutt _må_. 

Dine bekymringer i forhold til sønnen din kan plutselig snu, og det håper jeg at de gjør før alle sin del  Håper dette bare har vært en fase og at du ser at han tilpasser seg de andre nå etterhvert. Så fremt han ikke har veldig alvorlig og avvikende atferd ville jeg ikke prøvd å sette en diagnose på han, det kan være en større belastning enn til hjelp på sikt. 

Anonymkode: 1fc73...376

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar! Dette føles ikke bagatelliserende, men beroligende 🙂 Eldste her er også rake motsetningen, han var veldig skolemoden, og stortrivdes fra første stund. Så det er litt vanskelig å vite hva som er normalt da. Men godt å høre om andres erfaringer!

Anonymkode: c7647...500