Når barnet ikke vil til far annenhver helg...

[Anonym bruker]

Helt sikkert det mest stilte spørsmålene blant skilte foreldre, og nå var det min tur også gitt. 

Guttungen er seks år gammel og pappaen bor 1 time unna. Far har annenhver helg samvær og vi har jobbet lenge å hardt for å få til denne løsningen og sikkert falt nedi alle fallgruvene underveis. 

Når barnet er hos far kjeder han seg, og han går kjapt lei av å se på TV å bygge lego. Han har ingen venner hos far, ei heller familie utenom far/stemor og et yngre søsken. Det er et sabla liv når neste gang han skal til far nærmer seg fordi han heller vil være hjemme, og jeg forstår det jo egentlig godt - Det er her han bor, har tingene sine, rutiner og ikke minst vennene like utenfor døra. Jeg har prøvd å løse dette med å sende med ski, akebrett, sykler, fiskestenger og det ene med det andre, men likevel finner de ikke på noen aktiviteter til tross for at jeg vet at far f.eks har stor interesse for fisking. Han har likevel aldri tatt med sønnen vår på det og har bortforklart det i 3 år med unnskyldninger som dårlig vær, lite klær, dårlig form, hadde ikke tid etc. 

Har prøvd å prate med barnet om dette, men det er litt vanskelig å finne på positive ting han kan gjør hos faren når han vet det ikke lar seg gjøre. Han er heller ikke ute alene hos far, og sier at han sier de skal gå ut sammen senere. 

Sist guttungen skulle til faren var det på`an igjen, og jeg leverte ham gråtkvalt på skolen med beskjed om at faren skulle hente ham etterpå. Han bønnfalte meg om han ikke kunne få være hos meg, og om vi ikke kunne si til faren at han hadde fått spysjuka slik at han kunne være hjemme heller. Dette er langt fra første gang, og jeg har tatt dette opp med far og fått beskjed om at han skal, og trenger å bli flinkere til å få "fingern ut" men det er vanskelig når han har helg. 


Jeg hadde ALDRI tvunget barnet til å dra til noen han absolutt ikke vil, men det er akkurat det jeg gjør nå fordi det samværet er viktig. Men, hvor viktig er det egentlig? Problemet blir bare større og større hvor hver helg han skal dit...

Anonymkode: f48c1...830

[Pobie]

Jeg ville heller ikke på samvær da jeg var barn, fordi det var kjedelig. Men man tar ikke skade av å kjede seg, og barnet har godt av å tilbringe tid med faren sin. Litt kjipt er det, men virkelig ikke noen big deal.

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Pobie skrev:

Jeg ville heller ikke på samvær da jeg var barn, fordi det var kjedelig. Men man tar ikke skade av å kjede seg, og barnet har godt av å tilbringe tid med faren sin. Litt kjipt er det, men virkelig ikke noen big deal.

Det føles ut som en big deal når han våkner på natta og gråter fordi han ikke vil dit. 

Jeg skulle likt å sagt en positiv ting han får ut av samværet, men jeg finner få. Alt ble forverret med hans yngre søsken og det er jo forståelig, for små barn krever mye og det er en jobb i seg selv å passe på at også det største barnet får oppmerksomhet nok, spesielt vårt barn da han har endel utfordringer.

Anonymkode: f48c1...830

[Anonym bruker]

Høres hel forferdelig ut...

Jeg forstår ikke hvordan du klarer det (vet at du gjør det for du må selvfølgelig, og fordi samvær med far også er viktig). Kan du ikke foreslå en pause i samværet på en mnd eller 2? Kanskje det er det som skal til? At barnet får litt ro?

 

Hvis han er 6 år og nettopp begynt på skola så er det mange ting som skjer i kroppen, hormoner og mye nytt med skole og venner. Kanskje han bare trenger litt ro  

Anonymkode: de7fb...2bf

[Anonym bruker]

Hvis dette er eneste grunnen er dere jo "heldig" da. Ikke for at det sønnen føler og opplever ikke er viktig. 

Far må rett og slett ta seg litt sammen her, samtidig så er det jo ikke noe galt i å kjede seg litt heller. 

Ville forsøkt å få til et møte med FVK om far er villig da, er jo frivillig å møte der etter obligatorisk mekling. 

Barnet bør uansett bli hørt når de begynner å bli større, samtidig så ER samvær med far viktig om dette er eneste "feilen" far gjør. Om det er andre forhold som gjør at barnet ikke trives da?

Uansett, kan far prates med på en skikkelig måte så må jo dettes diskuteres på en saklig måte, gjerne med en nøytral part tilstede som kan bidra med innspill. 

Deyte vil ikke bli bedre i allefall. 

Anonymkode: 31a8d...040

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Høres hel forferdelig ut...

Jeg forstår ikke hvordan du klarer det (vet at du gjør det for du må selvfølgelig, og fordi samvær med far også er viktig). Kan du ikke foreslå en pause i samværet på en mnd eller 2? Kanskje det er det som skal til? At barnet får litt ro?

 

Hvis han er 6 år og nettopp begynt på skola så er det mange ting som skjer i kroppen, hormoner og mye nytt med skole og venner. Kanskje han bare trenger litt ro  

Anonymkode: de7fb...2bf

Det er helt forferdelig å tvinge ham til å dra dit når han absolutt ikke vil

Jeg har fått det til fordi jeg vet jeg må, fordi lovverket er sånn. Far er like viktig. Men nå lurer jeg litt på hvor viktig han er egentlig er. 

Vi hadde en pause i samværet på 5 måneder grunnet en voldsdom på far, og vi har aldri hatt det bedre enn vi hadde det da, selv om det kanskje er stygt å si. 

Han har ADHD og oppmerksomhetssvikt, så han er avhengig av klare og enkle rutiner og disse brytes de helgene i måneden. 

Anonymkode: f48c1...830

[Anonym bruker]

Far har krav på samvær, enten 6 åringen vill eller ikke. Man kan diskutere seg ihjæl på om man syns dette er riktig eller ikke, men han må jo dra.

Hva med å snakke med far. Evt at dere snakker alle tre sammen, slik at du som mor kan hjelpe gutten med å sette ord på det han føler osv når han er hos far. Målet med samtalen er ikke at 6 åringen eller far skal ende opp som de store taperne, emn for å finne en løsning på hvordan skal man få samværene til å bli bedre. Kanskje den nye stemoren også kan få være med på denne samtalen. Åsså snakker man sammen, uten at 6 åringen skal få følelse av skyld eller skam.

"Nå Per, har vi møttes her, jeg, pappa og stemor, sammen med deg. For å finne ut hvordan vi skal gjøre det for at det skal være bedre for deg når du er til pappa. Kanskje du også har noen tanker om hva vi kan gjøre for å få det bedre. Vi voksne har snakket sammen, og har blitt enige om at vi ikke skal bli sinte på den for det du sier." (og heller ikke stille kritiske spørsmål som ikke er adekvat for en 6åring). Kanskje kan man begynne med å gå igjennom helgen hos pappa. Hva skjer når du kommer, hvordan føler du det inne i kroppen din da? Hva gjør dere etter at du har blitt hentet på skolen fredager og har spist. Hva har du lyst til å gjøre. Kan du og pappa gjøre noen avtaler som gjør at du gleder deg til å være hos pappa?

Åsså må kanskje pappa godta det faktum, at ettersom gutten er såpass lite til han, må han heller kanskje ha  mer et "morrobesøk" når han er der, enn at gutten skal inn i den familiens rutiner, noe som ikke lar seg gjøre når han er der såpass sjelden og gutten er såpass ung.

 

Anonymkode: b407b...f8b

[Anonym bruker]

Tusen takk for fine svar folkens

Jeg og har fått har vært i mekling de siste to årene på FVK jevnlig. Mest pga. denne voldsdommen som gjorde at far ikke fikk ha samvær på nesten et halvt år uten oppsyn. 

Uansett, jeg har tatt opp dette på FVK uttalige ganger, og vi har vært tre stykker som har forsøkt å forklare far at han må gjøre noe for at sønnen vår faktisk ønsker å være der. Han har vært enig i at han har vært slapp og alt for dårlig på å gjøre noe sammen med ham, og at dette har blitt en "rutine" som har vært vanskelig å vende ut av. Han har lovet gang på gang at han skal bli flinkere, og han har kommet med konkrete løsninger på hva som skulle gjøre det lettere. (På lørdag skal vi på fisketur etter middag, og på søndag skal vi gå en tur i fjæra f.eks) såkalte "gutteturer" de har ikke gjort noen av delene. 

Stemor har jeg møtt to ganger, og hun har gitt sterkt uttrykk for at hun vil ikke ha noe med meg å gjøre i det hele tatt og det samme skal ikke far, vi har derfor lite kommunikasjon ellers i hverdagen og han er på ingen måte delaktig i sønnens liv. Han kan finne på å ringe meg i ny og ne når hun ikke er tilstede for å høre hvordan det går, dette har vært etter ønske fra meg under møtene på FVK. Dette har dog blitt noe likere i det siste, men det gjør jo at man tenker litt på hvordan stemor er når barnet er der. Han selv prater ikke om henne, verken i positiv eller negativ retning, så hun virker ganske nøytral der tror jeg.

Far skal ringe noen ganger i uka, dette på oppfordring fra FVK men han klarer maks å ringe en gang i uka, og av og til ingen. Guttungen har ingen interesse for å prate med ham. Om far er i "byen vår" og vi ser ham, vil han heller ikke bort å si hei og spør heller om vi kan gå en annen plass.  

 

Anonymkode: f48c1...830

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er helt forferdelig å tvinge ham til å dra dit når han absolutt ikke vil

Jeg har fått det til fordi jeg vet jeg må, fordi lovverket er sånn. Far er like viktig. Men nå lurer jeg litt på hvor viktig han er egentlig er. 

Vi hadde en pause i samværet på 5 måneder grunnet en voldsdom på far, og vi har aldri hatt det bedre enn vi hadde det da, selv om det kanskje er stygt å si. 

Han har ADHD og oppmerksomhetssvikt, så han er avhengig av klare og enkle rutiner og disse brytes de helgene i måneden. 

Anonymkode: f48c1...830

Huff, ja.. Jeg føler både med deg og gutten i dette tilfellet  Men er det som hun andre foreslår her en mulighet for at alle voksne setter seg ned sammen med gutten for å finne en bedre løsning på samværene? Er enig i at det ikke er farlig for et barn å kjede seg, men kan det ligge noe mer bak. Ofte kan en liten følelse eller tanke hos et barn bli veldig stort og alvorlig dersom man ikke får snakka om det.. Er han f.eks redd for å miste vennene sine når han er borte, føler han seg ikke velkommen/ønsket hos far siden far ikke prioriterer han når han først er der, er han redd faren osv? Mener ikke at dette er noe som faktisk skjer, men mer en følelse/virkelighet gutten kan ha viklet seg inn i? Kan det være en løsning å kalle inn far (og mulig stemor) på familievernkontoret for å snakke med dem om dette sammen med en tredjepart? Kan det være en løsning med en til "pause" selvfølgelig med fars samtykke?

Selv om BARNET (ikke far) har krav på samvær med begge sine foreldre er det perioder i barnets liv hvor man må gjøre tilpassninger for barnets beste. Dette kan fort gå begge veier alt etter hvor i utviklingen barnet befinner seg. Mener at begge parter burde strekke seg så langt det går for at barnet skal ha det best mulig hos både mor og far.

 

Skjønner godt at du har det vondt når du må levere i fra deg en ulykkelig sønn på samvær  Her er det tydelig at man må tenke kreativt. Er enda altfor mange år igjen til han har medbestemmelse mtp samvær.

 

 

 

Anonymkode: de7fb...2bf

[Love my kidz]

Kan det være en løsning at samværet reduseres til en helg pr mnd? Istedet for lang pause.

[Anonym bruker]

Hva med at far henter barnet hjemme hos deg i stedet for på skolen, så slipper gutten å ha det vondt hele dagen på skolen. Da kan også gutten fortelle far mens du er der hvorfor han ikke vil være med, og da er det kanskje lettere for far å finne på noe de kan gjøre sammen i helgen, evt far og barnet avtaler før helga hva de skal gjøre i helga, og du minner far på dette både før samværet begynner, når far henter barnet, og i samværshelgen.

Anonymkode: 7f2d3...a64

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Far har krav på samvær, enten 6 åringen vill eller ikke. Man kan diskutere seg ihjæl på om man syns dette er riktig eller ikke, men han må jo dra.

Hva med å snakke med far. Evt at dere snakker alle tre sammen, slik at du som mor kan hjelpe gutten med å sette ord på det han føler osv når han er hos far. Målet med samtalen er ikke at 6 åringen eller far skal ende opp som de store taperne, emn for å finne en løsning på hvordan skal man få samværene til å bli bedre. Kanskje den nye stemoren også kan få være med på denne samtalen. Åsså snakker man sammen, uten at 6 åringen skal få følelse av skyld eller skam.

"Nå Per, har vi møttes her, jeg, pappa og stemor, sammen med deg. For å finne ut hvordan vi skal gjøre det for at det skal være bedre for deg når du er til pappa. Kanskje du også har noen tanker om hva vi kan gjøre for å få det bedre. Vi voksne har snakket sammen, og har blitt enige om at vi ikke skal bli sinte på den for det du sier." (og heller ikke stille kritiske spørsmål som ikke er adekvat for en 6åring). Kanskje kan man begynne med å gå igjennom helgen hos pappa. Hva skjer når du kommer, hvordan føler du det inne i kroppen din da? Hva gjør dere etter at du har blitt hentet på skolen fredager og har spist. Hva har du lyst til å gjøre. Kan du og pappa gjøre noen avtaler som gjør at du gleder deg til å være hos pappa?

Åsså må kanskje pappa godta det faktum, at ettersom gutten er såpass lite til han, må han heller kanskje ha  mer et "morrobesøk" når han er der, enn at gutten skal inn i den familiens rutiner, noe som ikke lar seg gjøre når han er der såpass sjelden og gutten er såpass ung.

 

Anonymkode: b407b...f8b

Nei far har ikke krav på samvær, det er barnet som har krav på samvær så fremt det ikke er skadelig for barnet. 

I dette tilfellet må far ta seg sammen og følge opp barnet på en god måte når han er hos far. 

Når det kommer til utsagn om at barn har godt av å kjede seg litt er jeg enig i det, men når det er gjentagende hver gang barnet er hos far er det ikke greit i det hele tatt.

Anonymkode: 0604b...612

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hva med at far henter barnet hjemme hos deg i stedet for på skolen, så slipper gutten å ha det vondt hele dagen på skolen. Da kan også gutten fortelle far mens du er der hvorfor han ikke vil være med, og da er det kanskje lettere for far å finne på noe de kan gjøre sammen i helgen, evt far og barnet avtaler før helga hva de skal gjøre i helga, og du minner far på dette både før samværet begynner, når far henter barnet, og i samværshelgen.

Anonymkode: 7f2d3...a64

Jeg jobber slik annenhver fredag (altså når barnet skal til far) fram til 1630, og bruker en halvtime hjem, så det lar seg ikke gjøre da jeg ikke er hjemme :/ Far påminner jeg hver gang om at de må prøve å finne på noe, om så bare gå en tur i fjæra. Dette tar jeg gjerne samtidig som jeg sier at guttungen har lyst å ha med seg skiene/akebrettet/sykkelen etc dit. 

I fjor sommer tok han med seg sykkelen for første gang og gledet seg stort. I samværshelgen pratet jeg med far og minte han på at de måtte prøve å få tid til det, det var selvsagt ikke noe problem. Når guttungen kom hjem skrøt far av at de hadde holdt på med sykkelen ute. Når han drar og jeg spør barnet sa han tydelig lei seg "Ja, jeg syklet til garasjen og så sa pappa at vi måtte legge den i bilen fordi jeg skulle hjem da" så tydelig at far prøver å "lure" meg til å tro at de gjør mer enn de  faktisk gjør. 

 

3 timer siden, Love my kidz skrev:

Kan det være en løsning at samværet reduseres til en helg pr mnd? Istedet for lang pause.

Jeg tror far kommer til å respondere veldig dårlig på at samværet reduseres, selv om det burde ha blitt noe redusert. 

Det jeg faktisk syns er mest trist pr nå, er at guttungen skal ha 3 uker (hvor 2 uker er sammenhengende) sommerferie hos far...

 

Anonymkode: f48c1...830