Er dette en bra mann?

[Anonym bruker]

Vært sammen i mange år og samboere i 3 år. Jeg har ett barn fra før og vi fikk ett felles barn for 5 mnd siden. Fødselen var så dramatisk og både jeg og barnet holdt på å dø. Trodde dette ville føre oss enda nærmere men nei... han jobber mye og velger å jobbe mye overtid. Han jobber turnus 2-4, men kan velge å være borte i 4 uker. Han bytter bleier , og koser litt med barnet (ser at han er en stolt far) men det er det. Jeg gjør alt med babyen og inne(mat, handling, rydding etc, babyen er alltid med) må til og med ha med baby på trening. Han gjør mye ute, og hver kveld må han ut å lufte seg litt. Er mye hos en kompis som bor vegg i vegg nesten. Jeg legger baby, er stuptrøtt etter å ha fått eldtse i seng, så jeg er klar til å legge meg i halv elleve tiden. Han tar ALDRI pÅ meg lengre, jeg har tatt initiativ til sex men nei.. jeg føler meg fryktelig alene.. han ER en bra mann, men noe har skljedd. Blir så lei meg, for jeg føler på en salgs fluktfornæmmelse:-( 

Prøver å snakke med han men han sier bare at jeg er hårsår etc.. er det vanlig at menn endrer seg så mye etter ett barn er født  han forguder babyen, det ser jeg.

Anonymkode: 06bc3...5ac

[Anonym bruker]

Om det er en bra mann? Det er han du har valgt. Du har valgt å få barn med han, så du er nødt til å ha en relasjon til han de nærmeste 18 årene.

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

han ER en bra mann

Vel, da har du svart på ditt eget spørsmål i overskriften.

Det høres ikke ut som om han bryr seg om ansvar. Det høres ut som han vil være et dårlig forebilde for barna - selv om han jobber mye. Fordi han virker mer som en som leker mer enn han gjør det han må (som far må han bytte bleier, ta opp barnet når det skriker, trenger mat, både fordi det er hans plikt som forelder men også for å skape et bånd mellom han og barnet).

I og med at du kommer hit og spør så betyr det at du ikke har et nært nok forhold til han til at du kan ta opp disse tankene og problemene med han. Det sier meg at han ikke lytter så alt for mye til deg, ikke tar deg godt nok på alvor. Han tar deg for gitt?

Du ER tydeligvis glad i han! Ellers hadde du ikke skrevet at "han ER en bra mann". Så da gjenstår spørsmålet, klarer han å skjerpe seg? Hvis ikke betyr det at det kan være bedre for deg (og barna) å flytte fra han - men det betyr ikke at du slutter å være glad i han. Bare at det er det beste for dere begge to, i hvert fall til han har fått skjerpet seg og innsett at han må gjøre sin plikt som en del av familien, som en far.

Anonymkode: 34c75...ed7

[Anonym bruker]

Vet ikke hva han klarer.. han klaret det han vil, men jeg ser noen egoistiske sider nå som jeg ikke har sett tidligere. Har prøvd å snakke men han klarer å snakke det vekk. Kjenner at følelsene endrer seg når han er sånn.. 

Anonymkode: 06bc3...5ac

[Anonym bruker]

Få ham med deg til helsestasjonen og snakk sammen der, de kan snakke med ham om at han også må ta ansvar for det barnet dere har valgt å skape sammen.

Og i tillegg så bestiller du i morgen også en time til familievernkontoret.

Og videre så setter du deg ned med ham i kveld og sier til ham at slik dere fungerer nå ikke fungerer. Han må begynne å ta sin del og vel så det når han er hjemme - fordi du sitter med alt ansvar når han er borte. Hvis han ikke tar ansvar når han er hjemme, hvis han ikke gjør noe i hjemmet, om han er mer hos venner enn hos deg, og han heller ikke vil ha fysisk nærhet... da trenger du ham ikke, for du trenger ikke være hotell og tjener for en voksen mann nå når du må ta deg av baby også.

En mann som ikke tar ansvar for barn, hjem og forhold er ikke en god mann. Du påstår han er en god mann, og at han har forandret seg etter dere fikk barn. Er han virkelig en god mann, da tar han tak i hva nå enn som er hans problem.

Det finnes menn også som får depresjon når de får barn, ikke bare kvinner. Siden du hadde en så traumatisk fødsel kan det også være han har en form for ptsd-reaksjon etter det. Men om det er det som er årsak til at han trekker seg helt unna både ansvar og i forholdet, da må han ta ansvar for det og skaffe seg hjelp!

Ring helsestasjonen og familievernkontoret i morgen!

Anonymkode: d51b8...03e

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vet ikke hva han klarer.. han klaret det han vil, men jeg ser noen egoistiske sider nå som jeg ikke har sett tidligere. Har prøvd å snakke men han klarer å snakke det vekk. Kjenner at følelsene endrer seg når han er sånn.. 

Anonymkode: 06bc3...5ac

Han klarer å bytte bleie. Han klarer å mate et lite barn. Det klarer han. Du? Det klarer han.

Dette er viktig å ha klart for seg når en går inn i et parforhold - der er ikke et "du" og et "jeg", der er bare vi. Om han føler at han kan trekke seg vekk fra dette "vi" og overlate alt til deg, da føler han ikke for å være en del av "vi". Da ødelegger han dette "vi". Det er det han har gjort, det er han som ødelegger dette "vi" og det er det som du har lagt merke til, det er det som sårer og gjør vondt.

Som hun over skriver, ordne time på FVK og ta han med på helsestasjonen (eh, han er en voksen mann, han burde klare å dra dit selv - men tydeligvis klarer han ikke å ordne time). 

Anonymkode: 34c75...ed7

[Anonym bruker]

Han er kanskje en bra person ellers, men akkurat nå er han ikke en særlig god partner for deg. Som du sier klarer han det han vil. Du prøver å forklare han hvordan du føler det men han bagatelliserer det. Dette er jo ikke bra og som du sier så gjør det noe med følelsene å bli behandlet på den måten, om dere lar det fortsette så kan det hende at du plutselig kjenner at de gode følelsene er erstattet med bitterhet og avsmak for mannen. I en hektisk hverdag kommer disse følelsene snikende og når de først har satt seg er det kjempevanskelig å endre det tilbake.

Du må være brutalt ærlig - fortell han hva du trenger at han gjør for å ha det bra. Ikke prøv å legge det frem så veldig diplomatisk, bare si rett ut at du trenger at han er mer tilstede. Dere har fått barn sammen og han trekker seg unna. Spør han hvorfor han gjør som han gjør. Om han bagatelliserer det så får du si at han er ikke i dine sko, du føler det du føler og det er ikke noe han kan være enig eller uenig i. Om du ikke kommer noen vei med forsøkene dine på kommunikasjon må dere nok også få inn en tredjepart som kan hjelpe til å styre samtalen og hjelpe dere med å være konstruktive og finne løsninger.

Anonymkode: 5f7b5...4e6

[Evablaum]

Egoist