Jeg misunner dere som har funnet bra mannfolk, for jeg HATER menn.

[Anonym bruker]

Jeg har hatt 3 samboere totalt. Alle i 3 år ca. Og alle like jævla udugelige. 

Nå har jeg fått NOK! 

Jeg føler at alle vil at jeg skal være mora deres. Rydde, vaske, ordne med barn, planlegge middager, handle, planlegge hva vi skal gjøre i helgen (for han er nemlig sånn som liker å leve impulsivt. Han liker ikke å planlegge) WTF! 

I forigår rydda og vasket jeg i 5 timer. Underveis slang jeg fulle søpleposer ut på trappa, siden jeg ikke hadde så lyst til å kle på meg å gå ut mellom slaga. Jeg gjorde trossalt jobb for oss begge to. Når han kommer hjem og går tur med hunden sin, så tar han ikke en eneste pose til søpledunken. Selvom han går forbi. Heller ikke dagen etter. Så nå måtte jeg faen meg gjøre det også. 

All ryddingen har også ført til noen større søplesekker med dritt som står inne på et "roterom". Så klarer han å tørre å si at : "du får låne den store bilen til faren din en dag da- så du får kasta all søpla". KLIKK

Jeg klarer ikke mer. Jeg ELSKER han sååå masse, og vil at det skal fungere så utrolig mye at jeg bare finner meg i alt drittet hans. Og jeg vil så gjerne at han skal skjerpe seg så jeg også kan få det fint i dette forholdet. Jeg gjør ALT for at han skal ha det bra, og det virker ikke som om han er villig til å gjøre en jævla dritt for at jeg skal ha det fint. Utenom når jeg er sint. Da skal han smiske. 

I dag hadde jeg barnefri for første gang på over en måned. Og muligheten til å sove litt lenger. Da står han opp 40 minutter før han må, og bare bråker rundt meg. I 40 minutter, før han går ned. Uffer seg, ser på filmer på Facebook med lyd, snakker i telefonen (jobb), dusjer, bråker med dører. I 40 minutter!! Jeg holdte på å klikke! Fortjener jeg ikke å sove litt lenger 1 dag??? Han får sove ut hver eneste helg. Og han sier at han ikke har noe dårlig samvittighet for det, for han liker å sove lenge og sånn er det. (Ikke hans barn). 

For en umoden drittunge jeg klarte å finne meg. IGJEN. Verste er at jeg er kjempeforelska i han når han er alright. 

Og NEI, det er ikke lett å gå ifra han. Dette er tredje samboeren min. Hva får noen til å tro at jeg klarer bedre på fjerde forsøk? Og jeg har aldri vært forelsket så langt ut i et forhold. 

 

HVA KAN MAN GJØRE MED SÅNNE LATE, TAFATTE OG INITIATIVLØSE MANNFOLK?! Eller er det tapt sak? 

 

Anonymkode: dcf08...b21

[Anonym bruker]

Dørmatte?

Anonymkode: 0a47a...57f

[Anonym bruker]

Lurer på hvordan man ikke blir en dørmatte? Jeg prøver å stille krav, men det går aldri gjennom. 

Anonymkode: dcf08...b21

[skjotta]

Still krav. "Skal vi bo sammen må du bidra" 

"Gå ut med søppla" pleier å funke. Det fungerer jo for ham, så da fungerer det nok for deg og. Ikke noe "kan du tenke deg å" eller "gidder du å" bare en kort og grei kommando med innebygget forventning.

Om det ikke funker kan du prøve "Gå du ut med søpla så skal jeg vaske klærne dine"

Men ikke kom med tomme trusler. Menn er ikke så ulike barn der. De finner fort ut at du ikke kommer til å gjennomføre truslene uansett hva de gjør.

[Anonym bruker]

Jeg misliker kvinner. Sterkt.

Anonymkode: 191c1...80d

[Anonym bruker]

Alle har vel gode og dårlige sider.

Jeg har en mann som bidrar mye med husarbeid og gjør ting med ungene, reiser på turer med de og lignende. Han lager mat og har fast jobb.

De dårlige sidene hans er at han har null snøring på økonomi, forstår ikke prioriteringer, og foreslår gjerne å bytte ut bilen til en nyere selv om vi har lån på bilen, og mye utgifter ellers. Utrolig flink å argumentere for de prioriteringene han mener er bra.
Han har også et dårlig forhold til alkohol, og lyver gjerne om dette.
Han har mye gjeld, som vi betaler på.

Har ofte lurt på om jeg skal gå fra han, men tenker da på alternativet. En mann som ikke bidrar i huset... Å være alene med barna, både økonomisk og ellers.

Vi har det jo tross alt bra når vi har det bra.

Gresset er ikke alltid grønnere på andre siden.

Anonymkode: 9640b...bd2

[Anonym bruker]

Heldig jeg da, han og😉

Vi er ett godt team. Har begge forhold på 25 år bak oss. Ferdige med barn.

Så mine verdier i han tidlig. Klart det er ulemper også vi har to forskjellige tradisjoner. Vi har en veldig kronglete fortid fra de forholdene begge to.

Men, ingen av oss har elsket slik før. Vi prater myyyye sammen. 

Pleier å si at han blir bedre i norsk jeg dårligere😜

Åå som jeg savner han nå. Er i hjemlandet for 3 uker....

Anonymkode: 1ea7a...a7d

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Lurer på hvordan man ikke blir en dørmatte? Jeg prøver å stille krav, men det går aldri gjennom. 

Anonymkode: dcf08...b21

Du må slutte å prøve, blir ikke kravene dine møtt så må du jo gjennomføre konsekvensen. Om det er å gå eller om det er at du ikke lager mat på en uke kommer jo an på situasjon og hva du har sagt i forkant, men du kan ikke forsøke å kreve. Krav er krav.

Anonymkode: fc7c5...bcb

[Anonym bruker]

Jeg er samboer med en som hadde litt de samme tendensene i starten av forholdet. Han "så" aldri hva som måtte gjøres og kom fra et hjem der moren hans tar seg av alt av logistikk og det meste av husarbeidet. Svigerfar kan f.eks. gå i butikken, men han må bli bedt om det og få en handleliste, ellers bare antar alle at det er mor som gjør det. Det jeg tror hjalp med oss er at det aldri var noe alternativ å ha det sånn med meg, fra starten av sa jeg greit ifra. Jeg sorterer/vasker f.eks. ikke hans klær, og når det er noen husarbeidsoppgaver så gjør vi det sammen, f.eks. "vil du gå i butikken eller lage middag?", når vi vasker leiligheten gjør vi det også sammen, det er ikke sånn at en sitter og slapper av mens den andre styrer. Dette har blitt naturlig for oss og nå tar han initiativ til sånne ting like ofte som meg.

Det er kanskje vanskelig å endre når det allerede er et innarbeidet mønster i deres forhold, men det kan kanskje gå å endre det litt. Det første du må gjøre er å stille krav og slutte å ordne opp for han. Ha f.eks. separate skittentøyskurver, du vasker ditt og hans kan ligge å mugne om han ikke klarer å vaske de selv. Det er mye mindre jobb å bare slenge skitne klær i en kurv enn å sortere, sette på vask, henge opp, brette og legge vekk. Ikke gidd å bruke 5 timer på å rydde og vaske alene, vent til han kommer hjem og si "nå er det på tide å vaske litt her, vil du støvsuge stua eller vaske badet?". Om du vil at han skal ta søpla, så be han om det - ikke forvent at han gjør ting (uten å si noe) og så bli skuffet og sur når han ikke innfrir forventningene.

Om det er vanskelig å få han med på dette systemet så ville jeg sagt at det er dette som må til, eller så kan dere ikke bo sammen. Du har jobb, barn og dine egne greier og kan ikke dra lasset for en ekstra person i tillegg. Dere kan fortsatt være kjærester, bare at dere bor hver for dere. Hvis dere ikke har barn sammen så er det kanskje det beste, spesielt om han ikke er flink til å ta hensyn til deg, f.eks. det med å bråke når han står opp tidligere enn deg.

Anonymkode: ecab3...672