Min svigerinne er så selvsentrert!

[Anonym bruker]

Har noen andre kjennskap til dette, for jeg begynner å bli lei :-/

Min svigerinne er ei oppegående dame, men er så navlebeskuende at det er ei mare. Når vi treffes eller er sammen i familietreff og slikt, så prater vi jo om løst og fast. Men det går liksom alltid på hennes premisser. Hun får alltid styrt samtalene inn på det som hun er opptatt av, seg og sine. Jeg har to store barn, som går ungdomsskolen. Ikke en eneste gang har hun spurt dem om hvordan det går på skolen, eller hvordan de har det. Jeg har aldri hørt hun har spurt dem om noe, selv om de sitter der sammen med oss, og hun forteller om studiet sitt.

 

Hun har selv små barn, og jeg spør jo henne hvordan barna har det og hvordan det går i barnehagen og slikt. Jeg er oppriktig interessert i å høre hvordan de trives der. Men ALDRI har hun spurt meg om mine barn, aldri på noen arenaer. Jeg kan gjerne si at hun eldste har vært på skoleball, hvorpå hun sier å, så gøy.....Og så sier hun ikke mer. Hun begynner bare å prate om seg selv og sitt igjen.

 

Bare et lite hjertesukk, for jeg må rett og slett trekke pusten dypt noenganger før vi treffes.....

Anonymkode: a668e...99e

[Anonym bruker]

Må dere treffes og snakkes da? Dere kan da være i samme rom uten å være venninner... Ikke alle har interesse av andres barn, jeg er en av dem. Men jeg triver heller ikke og tyter i det uendelige om mine barn uten å bli spurt.

Anonymkode: de922...973

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Må dere treffes og snakkes da? Dere kan da være i samme rom uten å være venninner... Ikke alle har interesse av andres barn, jeg er en av dem. Men jeg triver heller ikke og tyter i det uendelige om mine barn uten å bli spurt.

Anonymkode: de922...973

Nei, vi er ikke venninner.

 

Mener du at du ikke har interesse av dine egne tantebarn??

Anonymkode: a668e...99e

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei, vi er ikke venninner.

 

Mener du at du ikke har interesse av dine egne tantebarn??

Anonymkode: a668e...99e

Nå har jeg ikke noen tantebarn selv, men mannen har onkelbarn. Nei, jeg har ingen interesse i å høre om hva de har tegnet i barnehagen, hvordan det gikk på matteprøven deres eller hva de har spist til middag. Dessverre. FYI: de fleste stiller disse spørsmålene ikke fordi de er oppriktig interessert, men fordi det er kutyme å spørre om sånt. Mitt problem er at jeg har dårlig hukommelse og glemmer fort ting jeg ikke er interessert i. Har flere ganger opplevd at jeg har stilt "pliktspørsmål" flere ganger, og da ble folk irritert, for det har de svart på før. Så jeg sluttet å spørre.

Anonymkode: de922...973

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Nå har jeg ikke noen tantebarn selv, men mannen har onkelbarn. Nei, jeg har ingen interesse i å høre om hva de har tegnet i barnehagen, hvordan det gikk på matteprøven deres eller hva de har spist til middag. Dessverre. FYI: de fleste stiller disse spørsmålene ikke fordi de er oppriktig interessert, men fordi det er kutyme å spørre om sånt. Mitt problem er at jeg har dårlig hukommelse og glemmer fort ting jeg ikke er interessert i. Har flere ganger opplevd at jeg har stilt "pliktspørsmål" flere ganger, og da ble folk irritert, for det har de svart på før. Så jeg sluttet å spørre.

Anonymkode: de922...973

Kan hende du ser det litt annerledes når du får egne tantebarn. Jeg synes det er trist at du overhode ikke har noen som helst interesse av hva dine tantebarn (jo de er jo det, selv om det er på din manns side) gjør. Det er jo familie, og det bør være noe verdt å investere litt i dem.

Anonymkode: a668e...99e

[Surogvanskelig]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kan hende du ser det litt annerledes når du får egne tantebarn. Jeg synes det er trist at du overhode ikke har noen som helst interesse av hva dine tantebarn (jo de er jo det, selv om det er på din manns side) gjør. Det er jo familie, og det bør være noe verdt å investere litt i dem.

Anonymkode: a668e...99e

Alle har ikke samme verdiene som deg, det må du lære deg å aspektene. Du kan ikke forandre andre mennesker. 

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kan hende du ser det litt annerledes når du får egne tantebarn. Jeg synes det er trist at du overhode ikke har noen som helst interesse av hva dine tantebarn (jo de er jo det, selv om det er på din manns side) gjør. Det er jo familie, og det bør være noe verdt å investere litt i dem.

Anonymkode: a668e...99e

 

 

Vel, hans familie har heller ingen interesse i mine særkullsbarn. Så det er ganske gjensidig. Selv om særkullsbarna ikke har biologisk familie på farsiden i det hele tatt (og heller ikke far) og mine foreldre bor på annen kant av landet.

Anonymkode: de922...973

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Surogvanskelig skrev:

Alle har ikke samme verdiene som deg, det må du lære deg å aspektene. Du kan ikke forandre andre mennesker.

Det skjønner jeg jo. Men jeg synes bare det er veldig trist. Jeg forstår jo at enkelte ikke har andre verdier enn seg selv og sitt.

Anonymkode: a668e...99e

[Surogvanskelig]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det skjønner jeg jo. Men jeg synes bare det er veldig trist. Jeg forstår jo at enkelte ikke har andre verdier enn seg selv og sitt.

Anonymkode: a668e...99e

Sånn er det bare. Ikke bruk så mye energi på det. 

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det skjønner jeg jo. Men jeg synes bare det er veldig trist. Jeg forstår jo at enkelte ikke har andre verdier enn seg selv og sitt.

Anonymkode: a668e...99e

 

Etter å ha gått gjennom 1/3 av livet uten at noen bryr seg om meg og mitt, må nesten JEG få lov til å bry meg om meg og mitt. Ellers er det ingen som gjør det. Bruker du å alltid sette alle andre foran deg selv og dine barn? Det gjør ikke jeg. Har prøvd å bry meg om andre, men får ingenting tilbake. Da gidder jeg rett og slett ikke, jeg har flere barn, kronisk sykdom og har egentlig nok med meg og mitt. Hadde folk brydd seg om meg, ville jeg ha hatt overskudd til å bry meg om dem.

Anonymkode: de922...973

[Anonym bruker]

Jeg er veldig dårlig på å spørre selv. Ikke fordi jeg er uhøflig, men fordi jeg ikke kommer på å spørre. Eller blir litt sosialt ukompetent og sliter med å følge opp spørsmålene jeg stiller. Så jeg opplever at det blir litt "kleint". I tillegg har ejg en svigerfamile hvor jeg nesten må dra igang enhver samtale, de byr aldri på seg selv og forteller av egen fri vilje. Noe jeg er vant til i min familie. feks, har det skjedd noe forteller vi om det, og vi bringer noe hendelser opp på bordet selv. Når jeg kommer i selskap til min familie, forteller vi uoppfordret hva som har skjedd i livene våre, og da er det mye lettere å stille ett oppfølgingsspørsmål også.

Så jeg kan nok fort oppleves som hun som bare "rabler" ivei, ikke fordi jeg er selvsentrert, men fordi det er slik jeg er oppdratt og vandt til det. Vi forteller om det vi har på hjertet, både store og små, og merkelig nok så fungerer det og alle får sagt det de har på hjertet.

Anonymkode: 4b6cf...6c2