Lei meg fordi ingen tilbyr hjelp

[Anonym bruker]

Tryglet besteforeldre om de kunne passe ungene en natt, nei, det kunne de ikke. Det orket de ikke. Ingen tilbyr hjelp, jeg orker ikke å trygle mer heller. Sover lite/dårlig om natta, jeg sliter med sykdom og er sykemeldt, mannen min er nå også sykemeldt og klarer nesten ikke å røre på seg så han gjør NADA her hjemme. Ligger bare i senga/på sofaen i smerter. Alt faller på meg, jeg som ikke er frisk engang. Jeg må gjøre alt, og jeg orker ikke mer. Jeg rydder, vasker, ordner, leverer, henter. Jeg er svimmel og holder på å sovne overalt. Merker at kroppen min har null energi. Jeg prøver å spise endel for å få i meg mer energi, men det hjelper ikke stort. Ungene er i den, hittil, vanskeligste perioden synes jeg med trass hos begge to. Det er for mye å tenke på for meg, for mye å ordne. Glemmer alt og svimer. Selv hvis jeg setter meg rolig og skriver innlegg på anonymforum, så stresser jeg og er sliten. Vil egentlig bare sove, men det er rotete her, skrot overalt. Middagstallerkener fra i går, grillkrydder på bordet, poser i tøy som skal gis bort (men som jeg glemmer), yttertøy midt i stua. Jeg tenker: "NÅ MÅ JEG TA DET", men så kommer jeg på at klesvasken og oppvasken er viktigere. Så glemmer jeg det, eller så blir jeg for sliten. Jeg er ikke frisk, og merker at jeg ikke klarer dette godt nok. Og det er sårt at mine egne foreldre ikke engang tilbyr seg å ha barna 1 natt. De passer aldri, og bor 30 sekunder unna. De har hentet i barnehagen 1 gang på 3 år. Føler bare de svikter meg, jeg synes nemlig at familie skal stille opp for hverandre. Hvis mine foreldre var syke begge to, med smerter, hadde jeg faktisk tilbudt meg å lage middag til dem og støvsuge og vaske klær osv. Jeg synes det er trist og sårt at de ikke bryr seg om å stille opp for oss. Svigers kan du få gratis.

Anonymkode: b5ea6...e6c

[Anonym bruker]

Men hva feiler det dere da? Er det virkelig så ille som du beskriver, så kontakt helsesøster for videre hjelp i heimen. Kan ikke ha det slik, da dette går ut over ungene på sikt, om det ikke allerede har gjort det?

Når det er sagt så har jeg klart meg alene med 3 unger, selv med sykdom. Hjelper ikke deg akkurat nå, men søk hjelp!

Anonymkode: 9690f...a5c

[Anonym bruker]

Hvis ikke mannen din er MYE sykere enn deg selv, så må du jo få ham på banen før du maser på besteforeldre.

Anonymkode: 4ebf1...854

[Anonym bruker]

Skaff vaskehjelp? Da slipper du hvertfall den biten.

Anonymkode: ef37f...50a

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men hva feiler det dere da? Er det virkelig så ille som du beskriver, så kontakt helsesøster for videre hjelp i heimen. Kan ikke ha det slik, da dette går ut over ungene på sikt, om det ikke allerede har gjort det?

Når det er sagt så har jeg klart meg alene med 3 unger, selv med sykdom. Hjelper ikke deg akkurat nå, men søk hjelp!

Anonymkode: 9690f...a5c

Ingen vet hva som feiler meg, er under utredning. Men jeg får noen ganger anfall der jeg blir lam. Og har mye angst pga det. Men jeg presser jo meg selv til det ytterste. Barna har rene klær, bader dem annenhver dag (med mindre de er skitne etter bhg, da baader vi med en gang), de har pussede tenner, får ordentlig mat, får oppmerksomhet og vi leker med dem. Men alt dette gjør jo at jeg blir MER syk, og må presse meg mer. Er redd for å bli utbrent. 

Mannen vet vi hva som feiler, det er en skade som gjør ham sengeliggende. Mulig operasjon må til, det får vi svar på snart. Uansett kan han ikke bidra med noe som helst. 

Anonymkode: b5ea6...e6c

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis ikke mannen din er MYE sykere enn deg selv, så må du jo få ham på banen før du maser på besteforeldre.

Anonymkode: 4ebf1...854

Han er mye sykere enn meg, han klarer nesten ikke å gå. Han kan rett og slett ikke gjøre noenting, annet enn det helt enkle. Jeg har forsøkt å få hjelp fra ham, men har han klart å hjelpe meg har tilstanden hans forverret seg veldig slik at han har vært ekstremt mye dårligere de neste 4 dagene. Jeg har prøvd å tenke på ting han kan gjøre i sengen, f.eks brette klær. Men det er ikke så lett å gjøre ting når man ligger rett ut.

Anonymkode: b5ea6...e6c

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Han er mye sykere enn meg, han klarer nesten ikke å gå. Han kan rett og slett ikke gjøre noenting, annet enn det helt enkle. Jeg har forsøkt å få hjelp fra ham, men har han klart å hjelpe meg har tilstanden hans forverret seg veldig slik at han har vært ekstremt mye dårligere de neste 4 dagene. Jeg har prøvd å tenke på ting han kan gjøre i sengen, f.eks brette klær. Men det er ikke så lett å gjøre ting når man ligger rett ut.

Anonymkode: b5ea6...e6c

Da burde man få han innlagt om han er så syk. Så får du søke om avlastning grunnet sykdom hos dere begge. 

Anonymkode: 9690f...a5c

[Anonym bruker]

Dere trenger avlastning. 

Søk hjelp fra det offentlige, f eks mht avlastningshjem for barna, bestill vaskehjelp og senk lista for hva som er minimumskrav til renhold og rydding. 

Anonymkode: 4ebf1...854

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Da burde man få han innlagt om han er så syk. Så får du søke om avlastning grunnet sykdom hos dere begge. 

Anonymkode: 9690f...a5c

Ja, men legen er en knøl, det har vært slik som dette en måned nå... "Vi ser det an", duster. Jeg kan ikke gjøre noenting, og mannen gidder ikke å mase. Jeg synes han burde vært innlagt, men han er ikke syk nok. 

Anonymkode: b5ea6...e6c

[Miljøterrorpeuten]

Dette er nok ikke svaret du vil ha, men...

Jeg mener at om man velger å skaffe seg barn så har man det fulle og hele ansvaret for dem også. Om andre vil ha barna litt på overnatting eller passe så er det en veldig hyggelig bonus, men det er ikke noe man kan forvente, og jeg synes heller ikke man kan bli sur om folk ikke vil.... Det blir litt sånn "ok, jeg valgte å få 2 barn. Og nå er jeg pottesur og skuffet over at andre ikke vil ta hånd om de om jeg blir sliten". 

Slik du beskriver situasjonen tenker jeg at dere kanskje ikke er helt egnet som foreldre for tiden. Jeg synes dere bør ta kontakt med barnevernet slik at de kan hjelpe dere. Kanskje barna kan få et besøkshjem? For en ting er at DU trenger avlastning, men hva med ungene? De trenger å ha voksne som er blide og har overskudd, og som kan gjøre hyggelige og morsomme ting med dem, og det klarer dere ikke tilby nå. 

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Miljøterrorpeuten skrev:

Dette er nok ikke svaret du vil ha, men...

Jeg mener at om man velger å skaffe seg barn så har man det fulle og hele ansvaret for dem også. Om andre vil ha barna litt på overnatting eller passe så er det en veldig hyggelig bonus, men det er ikke noe man kan forvente, og jeg synes heller ikke man kan bli sur om folk ikke vil.... Det blir litt sånn "ok, jeg valgte å få 2 barn. Og nå er jeg pottesur og skuffet over at andre ikke vil ta hånd om de om jeg blir sliten". 

Slik du beskriver situasjonen tenker jeg at dere kanskje ikke er helt egnet som foreldre for tiden. Jeg synes dere bør ta kontakt med barnevernet slik at de kan hjelpe dere. Kanskje barna kan få et besøkshjem? For en ting er at DU trenger avlastning, men hva med ungene? De trenger å ha voksne som er blide og har overskudd, og som kan gjøre hyggelige og morsomme ting med dem, og det klarer dere ikke tilby nå. 

Jo. Jeg skriver jo at vi gjør nettopp det, det er derfor jeg er så sliten. Hadde jeg sittet pal i sofaen og ignorert dem, hadde jeg ikke vært sliten. Les hva jeg skriver.

Jeg mener at familie, uavhengig av barn som kommer inn i familien, har et ansvar for hverandre. JO, man har et ansvar for bestemor Olga som er på gamlehjem. Man skal besøke henne, det er din plikt (såfremt hun ikke har mishandlet deg eller er dømt morder osv). Du har et ansvar for øvrig familie, slik jeg har ansvar for mine barnebarn den dagen det, kanskje, skjer. Jeg vet i hvert fall at jeg aldri, aldri skal være sånn som disse såkalte besteforeldrene som bryr seg mer om nabohunden enn om barnebarna sine. De bare later seg hele dagen, ser på TV, sitter og trykker på en knapp på kontoret og får 60 000 kr utbetalt. DERES foreldre, dvs mine besteforeldre, var fantastiske. De var så snille, stilte opp, og mine foreldre var bortskjemte, for da de var syke kom mormor og passet oss. Mer enn gjerne. 

Dette stikker litt dypere enn dette innlegget, men de har en historie med å kun tenke på seg selv og når jeg ser det så tydelig så blir jeg provosert og deprimert. 

Anonymkode: b5ea6...e6c

[Anonym bruker]

For det første: sov når barna er i bhg eller på skolen. 

For det andre: finn en vaskehjelp

For det tredje: ta kontakt med barnevernet for å få avlastningshjem en helg eller to i mnd. 

For det fjerde: Senk kravene! Det trenger ikke være skinnende rent hele tiden, barna trenger ikke bade hver dag, slapp av når du kan og gjør det enkelt.  Mye tid og energi kunne vært spart. Du trenger ikke vaske klær,  hus og barn daglig. 

Anonymkode: eb140...56b

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jo. Jeg skriver jo at vi gjør nettopp det, det er derfor jeg er så sliten. Hadde jeg sittet pal i sofaen og ignorert dem, hadde jeg ikke vært sliten. Les hva jeg skriver.

Jeg mener at familie, uavhengig av barn som kommer inn i familien, har et ansvar for hverandre. JO, man har et ansvar for bestemor Olga som er på gamlehjem. Man skal besøke henne, det er din plikt (såfremt hun ikke har mishandlet deg eller er dømt morder osv). Du har et ansvar for øvrig familie, slik jeg har ansvar for mine barnebarn den dagen det, kanskje, skjer. Jeg vet i hvert fall at jeg aldri, aldri skal være sånn som disse såkalte besteforeldrene som bryr seg mer om nabohunden enn om barnebarna sine. De bare later seg hele dagen, ser på TV, sitter og trykker på en knapp på kontoret og får 60 000 kr utbetalt. DERES foreldre, dvs mine besteforeldre, var fantastiske. De var så snille, stilte opp, og mine foreldre var bortskjemte, for da de var syke kom mormor og passet oss. Mer enn gjerne. 

Dette stikker litt dypere enn dette innlegget, men de har en historie med å kun tenke på seg selv og når jeg ser det så tydelig så blir jeg provosert og deprimert. 

Anonymkode: b5ea6...e6c

Jeg skjønner det føles vanskelig at de ikke stiller opp, men det er faktisk ikke deres barn og du kan ikke forvente at familien stiller opp. 

Anonymkode: eb140...56b

[Miljøterrorpeuten]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jo. Jeg skriver jo at vi gjør nettopp det, det er derfor jeg er så sliten. Hadde jeg sittet pal i sofaen og ignorert dem, hadde jeg ikke vært sliten. Les hva jeg skriver.

Jeg mener at familie, uavhengig av barn som kommer inn i familien, har et ansvar for hverandre. JO, man har et ansvar for bestemor Olga som er på gamlehjem. Man skal besøke henne, det er din plikt (såfremt hun ikke har mishandlet deg eller er dømt morder osv). Du har et ansvar for øvrig familie, slik jeg har ansvar for mine barnebarn den dagen det, kanskje, skjer. Jeg vet i hvert fall at jeg aldri, aldri skal være sånn som disse såkalte besteforeldrene som bryr seg mer om nabohunden enn om barnebarna sine. De bare later seg hele dagen, ser på TV, sitter og trykker på en knapp på kontoret og får 60 000 kr utbetalt. DERES foreldre, dvs mine besteforeldre, var fantastiske. De var så snille, stilte opp, og mine foreldre var bortskjemte, for da de var syke kom mormor og passet oss. Mer enn gjerne. 

Dette stikker litt dypere enn dette innlegget, men de har en historie med å kun tenke på seg selv og når jeg ser det så tydelig så blir jeg provosert og deprimert. 

Anonymkode: b5ea6...e6c

Da har vi nok litt forskjellig mening om dette med familie og hvem som har ansvar for hvem... merker jeg blir litt svett av å tenke at jeg har ansvar og er forpliktet til å hjelpe alle i øvre familie.... når enkelte av mine familiemedlemmer velger å skaffe seg 4 barn på tross av at de har dårlig helse, dårlig økonomi og lite evne til å gi alle barna det de trenger så er det vel ikke mitt ansvar å ta av tiden og energien til mine barn og bruke på dem? Det er vel deres eget ansvar, og evt det offentlige? På samme måte kan du ikke forvente at dine foreldre skal stille opp og passe.... DE har ikke valgt å få barnebarn... det var et valg du tok. Og ja, det kan være DRIT slitsomt med barn... har selv perioder hvor jeg er supersliten og lei, men sånn er det. Barn er slitsomt. Jeg tror ikke egentlig det vil hjelpe deg noe særlig med EN natt barnefri heller, slik du beskriver at du har det..

[Iiiiik]

Det hender at besteforeldre er egoistiske sløvinger, men det hender også at besteforeldre når sitt smertepunkt og tenker "Nå må hun faktisk bli voksen, og ta ansvar for seg og sitt". Med et uavklart symptombilde hos både deg og mannen din, og "ingen" som tar dere på alvor, kan det vel hende at de rundt dere synes at dere må ta grep selv? Jeg er søster til en mann som har streve med mangt og meget siden han var tenåring. Han trenger så mye og krever så mye, at jeg oppmuntrer foreldrene mine til grensesetting. Han sier som deg at hvis dere hadde hatt det vanskelig, så ville jeg stilt opp. Det er det vanskelig å tro på, for nå er han 45 og har aldri hatt det sånn i livet at han kan gi noe til andre. Han selv ville protestert på min beskrivelse, hans selvbilde er at han yter mer enn han reelt sett orker, og at det ikke er hans feil at han er syk fysisk og psykisk. Jeg er enig - det er ikke han feil, men det er ikke våre foreldres feil heller. Nå er de nesten 70, og må få lov til å slippe hands on-foreldreskap på daglig og ukentlig basis. 

Lang avsporing her, men prøvde å belyse hvordan foreldrene dine kan oppleve situasjonen. 

[Heihånåerdetjuligjen]

Vet foreldrene dine at du kjenner det slik? Jeg er litt enig med deg, familie stiller opp for hverandre. Er de i jobb fremdeles, eller er de pensjonister nå?

Ellers tenker jeg også at du må senke kravene dine. Hvor gamle er barna?

[Anonym bruker]

49 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jo. Jeg skriver jo at vi gjør nettopp det, det er derfor jeg er så sliten. Hadde jeg sittet pal i sofaen og ignorert dem, hadde jeg ikke vært sliten. Les hva jeg skriver.

Anonymkode: b5ea6...e6c

Sett deg litt mer pal i sofaen da. Ikke ignorer dem, men la dem se litt mer barne-tv og underholde seg selv litt mer. Det er lov det, i perioder når man er syk. Det hadde jeg gjort.

Anonymkode: b144f...9cd

[Superdolly]

Hvor intet er å hente, har selv kongen tapt sin rett. Er det noe som heter.

Du må rett og slett innse at dine foreldre ikke kommer til å hjelpe deg/dere. Helt uavhengig av hva du mener familier bør gjøre og hva du tenker at du ville ha gjort hvis det var motsatt. De gjør det ikke. Punktum.

Og dermed blir du avhengig av å fikse situasjonen selv. Du har fått noen tips. Vaskehjelp, senk lista for ryddighet og renhold, slapp av litt mer. La ungene se på tv eller bruke iPad mens du tar en pause i sofaen. Ring barnevernet og hør om det er mulig å få avlastning, for eksempel annenhver helg. 

Hovedpoenget her er at du kommer ikke til å få hjelp, dermed må du selv ta tak og skaffe deg hjelpen fra andre steder. Årsakene til at du ikke får hjelp av dine foreldre vet ikke jeg, men resultatet er uansett det samme: Du må fikse dette selv.

[Anonym bruker]

Hvis besteforeldrene ikke ønsker å hjelpe dere så må du finne andre løsninger. 

Hvis mannen din er sengeliggende og ikke kan bidra med NOE så kan du kanskje ringe etter ambulanse?  Han MÅ bli skikkelig utredet.  

Du må også bli skikkelig utredet.  Du bør også være åpen for at du kanskje har en depresjon eller lignende og be legen om råd og hjelp. 

Undersøk om det finnes tiltak som f.eks. Home Start i din kommune.  Dere trenger hjelp. Selvfølgelig er det bra at ungene får det grunnleggende som mat og tannpuss, men det kan ikke være lett for dem å omgås to syke, slitne foreldre hele tiden.  

Hvis du er sykemeldt og har barn i barnehage/skole så har du MANGE timer hver dag til hvile/behandling.  Hvis ungene f.eks. blir levert klokken 8 og hentet klokken 15 så har du 7 timer for dagen tilgjengelig for deg selv.  Planlegg dagene.  F.eks. 3 timer hvile.  30 minutter husarbeid Lunsj og 1 time husarbeid.  Halvannen time hvile. 30 minutter til å planlegge middagen før henting av barn.  

Jeg har også vært i en situasjon der jeg var svært syk og hadde små barn.  Jeg prioriterte bare barn den perioden, men det var viktig for barna at jeg hadde noe å gi.  Det oppnådde jeg ved å strukturere dagene, prioritere hvile og prioritere hvordan jeg skulle utnytte den lille energien jeg hadde tilgjengelig.  

Anonymkode: a0b80...0f1