Er så LEI av tafatte barn!!!!!

[Anonym bruker]

Har to barn på 8 og 12. 

Gutten på 11 er forsåvidt ganske selvgående, han styrer mye med sitt og leser, ser på film osv på rommet.

Gutten på 8 lever gjerne i spill-verden hele tiden om han hadde fått lov. Setter selvfølgelig grenser, men det er ikke så lett alltid. Jeg er alene med de men har kjæreste. og når de er hos sin far så er det fritt frem på dataspill, ingen grenser.

Jeg synes det er så vanskelig dette med aktivisering. De går på fotball begge to, men spiller aldri på fritida, kun de to gangene i uka det er trening. Jeg prøver å engasjere meg litt i denne fotballinteressen, men må jo innrømme at det kun er for å være litt i deres verden, jeg synes fotball er dødskjedelig.

Jeg synes ofte ettermiddagene og helgene kan bli lange når vi ikke "gjør noe". Jeg trives hjemme og er jo en veldig tilstedeværende mor. Er "alltid der" hvis man kan si det sånn.

Når jeg setter grenser for spilling så blir spes han yngste veldig "rastløs". Virrer bare rundt og gjør "ingenting". Klarer sjelden å finne på noe selv. Spør aldri om å ringe eller dra til skolekamerater selv om han tilsynelatende har det helt greit på skolen sosialt.

Jeg føler meg mer og mer som en slags servil husholderske på en måte! Alltid til tjeneste. Men likevel så blir det ofte "anstrengt" når jeg skal aktivisere dem. Oppfordrer jeg dem til å finne på noe samme  så ender det alltid i krangling etter kort tid. 

Sender jeg de ut for å leke så maser de om å komme inn etter veldig kort tid. Selv om det er snø. Spør alltid "hvor lenge må vi være ute daaa", og jeg blir sånn "herregud, SPØR dere om det! Når jeg var liten så var det hvor lenge KAN vi være ute!!".

Så kaster de snøball på vinduet og bare fjåser og finner liksom ikke på noe. 

Vi prøver å finne på litt i helgene selvfølgelig.Drar vi i svømmehallen så er det litt sånn "når skal vi opp" etter 30-40 min. 

Når vi drar så kan de spørre "hva skal vi nå daaa". Også sier jeg - vet dere hva, vi kunne vært lenger å bada, men dere går jo lei med en gang, nå skal vi hjem og så kan dere finne på noe selv. 

Da blir det seff spilling hvis de kan velge. Eller bare at de sitter med hver sin Ipad og ser på youtube. Dette er en verden jeg ikke klarer å engasjere meg i. 

Jeg vet ikke hva jeg prøver å si.  Jeg savner vel flere arenaer hvor jeg kan ha kvalitetstid med ungene mine (selv om jeg ikke liker det ordet så godt). Samtidig som jeg skulle ønske de kunne aktivisere seg selv mer, uten min hjelp.

Føler at alle ting er så "brukt opp". Jeg har en sykdom som gjør meg noe fysisk redusert, så jeg klarer desverre ikke å fly i skog og mark så mye. Vi kan gå noen turer, men de synes jo det er kjedelig stort sett. 

Føler at jeg prøver så godt jeg kan, men likevel så føles hverdagen litt tom og innholdsløs fra tid til annen. Men dette er kanskje normalt? 

Hva gjør folk tenker jeg noen ganger. Virker som de gjør mye av det samme som oss, jeg blir bare litt nedstemt av og til...føler liksom at jeg ikke helt får til dette mamma-greine. Føler vel at jeg må være litt pappa også, siden deres egen far er lite tilstedeværende.

Er vel mye det dataspillgreine som gjør ungene tafatte og tiltaksløse ellers...

Noen innspill?

Anonymkode: a0a69...5b2

[Anonym bruker]

Ingen som kjenner seg igjen eller har noen synspunkter...?

Anonymkode: a0a69...5b2

[Anonym bruker]

Har de ingen kompiser som de er sammen med på fritiden? Skolegården, fotballbane etc?

Det høres i overkant enkelt ut å bare sende dem ut døren.. dra på tur med barn i samme alder, få dem til å spikke grillspyd, grill mat på bålet. Ha med div til det, feks deig som kan tas rundt pølser etc.

 

Anonymkode: eef58...67f

[suseduse]

Har en av hver her.. Yngste vil helst være ute/med venner fra morra til kveld, eldste må pushes ut.. 

Han eldste må opparbeide seg spilletid/pctid ved å være sosial/finne på noe.. Men han er usikker, og liker ikke å ringe på etc hos andre. Men de gangene han gjør det, vil jo alltid folk være med. Men etter en lang skoledag og lekser etc er han sliten ( har akkurat fått diagnosen dysleksi), så vi ser alltid ann formen litt.

Det hjalp for oss å ha et familiråd. Han fikk komme med forslag og vi kom med vært. Kom til en enighet. 

Spilling er ikke bare negativt, men det må ikke ta all din fritid! Men heller spilling enn tv/film.

[Anonym bruker]

Kjenner meg (dessverre) godt igjen...har to barn på 9 og 5. Mye mas om hvor lenge de må være ute og leke, hvor lenge det er til vi skal dra hjem hvis vi er noen plass, osv, osv. I helgene er vi stort sett alltid sammen med vennefamilier eller tar med andre barn på aktiviteter, det funker ganske bra. Aktiviserer også barna med annet enn spilling på konsoll når de har venner på besøk, f.eks spiller brettspill sammen med dem, leker gjemsel e.l. Men i blant blir jeg altså så lei av klaging og masing og sender de på rommene sine for å kjede seg. Det går som regel ikke 5 min engang før de har funnet noe å leke med (men også her gjelder det at det relativt raskt mases om hvor lenge de må være på rommet, hva de skal gjøre etterpå osv).

Anonymkode: ab72e...d10

[Anonym bruker]

Avtal med dem at på fredag ber de med seg en kompis hjem. Da klarer de som regel å finne på noe selv.

Anonymkode: c6f11...744

[sug lut]

Det er sunt å kjede seg. Han som bare virrer får virre til han finner på noe. Klaging og mas om hva vi gjør og hvor vi er kan du enkelt kvele i fødselen.