Oppmerksomhetssyke barn.

[Anonym bruker]

Herregud det er så slitsomt.

Er foreldrene bare vane med det (ja, litt generalisering) eller er de blinde for sine egne barns oppførsel??

 

Har et par vennepar med slike unger. De skal danse, synge, showe, fortelle, stupe kråke, ha oppvisning, avbryte, snakke hele tiden.

Mine egne er stikk motsatt, men de får selvsagt masse oppmerksomhet hjemme i form av at vi prater sammen, hører på hverandre, spiller, lager mat sammen etc etc likevel. Men, de har respekt for voksne og forstår koder som at dette ikke er normalt.

Vi er helt øre i hodet når disse ungene er reist hjem.

 

Anonymous poster hash: 4ee6f...080

[Anonym bruker]

Hvor gammel er ungene det er snakk om da?

 

Anonymous poster hash: e43d2...257

[Anonym bruker]

Hvor gammel er ungene det er snakk om da?

 

Anonymous poster hash: e43d2...257

Det er alt fra 3-12 år. Det er varierende hvordan de søker oppmerksomheten utifra alder, men når treåringen har dansa en dans, sunget en sang og hatt oppvisning er det Ok å gå bort til de andre barna og leke. Problemet her er jo også at foreldrene tror det er like gøy for alle oss andre at "Sofie" har lært bli-med-dansen i bhg, noe det selvsagt ikke er! Det blir bare for mye!

 

Anonymous poster hash: 4ee6f...080

[Anonym bruker]

å herregud, jeg også kjenner noen i den kategorien. Jeg orker rett og slett ikke omgåes de lenger. Besøk bestod i : joda, god mat og hygge. Men det ble null voksensnakk. Ungene brøt inn hele tiden, se her, se her, hør her osv. Og foreldrene lar de holde på. Like mye hjemme hos de, som hos oss. 

Nå gidder jeg ikke invitere, og drar til de kun i ukedager. Vi har jevnaldrende unger i tillegg, så mine unger satt å så på at de andre var mer opptatt av de voksne.

Og ja, vi har sagt ifra, men de skjønner det ikke

Anonymous poster hash: 738f7...a36

[Elisun]

Høres ut som min 7åring. Hun er helt ekstrem... men vi foreldre er veldig klar på at ikke hun skal få dominere besøket. 1 sang kan vi tillate men vi er jo fullstendig klar over at det ikke er like sjarmerende for gjestene 😂 Så det begrenses og vi oppmuntrer til lek alene. Gir hun jo drøss av oppmerksomhet ellers men når vi har besøk kan hun bli veldig intens!

[Anonym bruker]

 

å herregud, jeg også kjenner noen i den kategorien. Jeg orker rett og slett ikke omgåes de lenger. Besøk bestod i : joda, god mat og hygge. Men det ble null voksensnakk. Ungene brøt inn hele tiden, se her, se her, hør her osv. Og foreldrene lar de holde på. Like mye hjemme hos de, som hos oss.

Nå gidder jeg ikke invitere, og drar til de kun i ukedager. Vi har jevnaldrende unger i tillegg, så mine unger satt å så på at de andre var mer opptatt av de voksne.

Og ja, vi har sagt ifra, men de skjønner det ikke

 

Anonymous poster hash: 738f7...a36

"Godt" å høre at det er flere...

Det er sånn det blir her også.

Vi orker ikke be de med hytta selv om foreldrene er supre. Vi ønsker å ha det litt rolig rundt oss også. Synd ikke foreldrene klarer å temme de, men virker som om de synes d er gøy🙄

 

 

Anonymous poster hash: 4ee6f...080

[Heihånåerdetjuligjen]

De som har slike barn, er nok så vant til det at de ikke tenker over at det kan bli i overkant for andre. Jeg kjenner også ei slik ei ;-) Hun er nå blitt så stor at det er gått over, men gud så mange ganger jeg måtte ta meg sammen for å smile og klappe. Det var rett og slett slitsomt ja :-D

[Anonym bruker]

Jeg har en på 3,5. Og hvordan sier man ifra da? Kan ikke akkurat kjefte høylytt og be henne holde kjeft foran besøket.

 

Hun er veldig se på meg, hvorfor gjør du sånn. Hun får oppmerksomhet av oss så det står ikke på det, men hun har ikke lært seg de sosiale kodene og tror at alle voksne er fritt frem.

 

Anonymous poster hash: d443c...9f5

[Anonym bruker]

Herregud det er så slitsomt.

Er foreldrene bare vane med det (ja, litt generalisering) eller er de blinde for sine egne barns oppførsel??

 

Har et par vennepar med slike unger. De skal danse, synge, showe, fortelle, stupe kråke, ha oppvisning, avbryte, snakke hele tiden.

Mine egne er stikk motsatt, men de får selvsagt masse oppmerksomhet hjemme i form av at vi prater sammen, hører på hverandre, spiller, lager mat sammen etc etc likevel. Men, de har respekt for voksne og forstår koder som at dette ikke er normalt.

Vi er helt øre i hodet når disse ungene er reist hjem.

 

Anonymous poster hash: 4ee6f...080

 

Barn er forskjellige, og de som er utadvendte kan bli preget av feststemning med voksne og barn, og ville delta i "moroa". Helt naturlig det .

 

Men kan dere ikke be barna om å være i en annen etasje deler av tiden?

 

 

Anonymous poster hash: fc38a...7ae

[Anonym bruker]

Anonym bruker, on 14 Mar 2017 - 15:19, said:

Jeg har en på 3,5. Og hvordan sier man ifra da? Kan ikke akkurat kjefte høylytt og be henne holde kjeft foran besøket.

 

Hun er veldig se på meg, hvorfor gjør du sånn. Hun får oppmerksomhet av oss så det står ikke på det, men hun har ikke lært seg de sosiale kodene og tror at alle voksne er fritt frem.

 

Anonymous poster hash: d443c...9f5

Hun er enda så liten at det er litt sjarmerende. Men det går jo an å si rett ut at hun ikke må mase så f.eks? Vis henne oppmerksomhet innimellom, men samtidig lære henne at hun må vente på tur når hun skal snakke og sånt. Avled henne innimellom. Anonymous poster hash: 1502c...9c5

[Magia]

Jeg har en på 3,5. Og hvordan sier man ifra da? Kan ikke akkurat kjefte høylytt og be henne holde kjeft foran besøket.

 

Hun er veldig se på meg, hvorfor gjør du sånn. Hun får oppmerksomhet av oss så det står ikke på det, men hun har ikke lært seg de sosiale kodene og tror at alle voksne er fritt frem.

 

Anonymous poster hash: d443c...9f5

 

Men hvordan mener du hun skal lære seg de sosiale kodene og at ikke alle voksne er fritt frem, hvis du ikke irettesetter oppførselen? Hun er sikkert søt altså, men det er slitsomt. Man kan jo si fra litt pent f.eks. at "Vent litt, nå snakker mamma med Turid", eller "Du kan heller vise dansen din etterpå, nå er vi midt i en samtale". 

[Anonym bruker]

Det er alt fra 3-12 år. Det er varierende hvordan de søker oppmerksomheten utifra alder, men når treåringen har dansa en dans, sunget en sang og hatt oppvisning er det Ok å gå bort til de andre barna og leke. Problemet her er jo også at foreldrene tror det er like gøy for alle oss andre at "Sofie" har lært bli-med-dansen i bhg, noe det selvsagt ikke er! Det blir bare for mye!

 

Anonymous poster hash: 4ee6f...080

 

Treåringen fremfører en kort dans for alle, og går så og leker, og du synes det er alt for mye? Her vil jeg si at det du som tåler for lite altså...

Og hvorfor tror du at foreldrene tror at det er like moro for dere voksne, det gjør de kanskje ikke. Men de skjønner sikkert at det tar maks fem minutter og at det er veldig stort for barnet. 

 

 

Anonymous poster hash: fc38a...7ae

[Anonym bruker]

Anonym bruker, on 14 Mar 2017 - 15:27, said:

Treåringen fremfører en kort dans for alle, og går så og leker, og du synes det er alt for mye? Her vil jeg si at det du som tåler for lite altså...

Og hvorfor tror du at foreldrene tror at det er like moro for dere voksne, det gjør de kanskje ikke. Men de skjønner sikkert at det tar maks fem minutter og at det er veldig stort for barnet.

 

 

 

Anonymous poster hash: fc38a...7ae

Det er jo ikke bare en dans, men også sang. Det er greit at de tenker det er stort for barnet, men det går også an å øve barnet på å ikke være i sentrum hele tiden. Anonymous poster hash: 1502c...9c5

[Anonym bruker]

Jeg liker barn som viser seg frem og heier på dem som krever oppmerksomhet.

Alt for mange voksne er redde for å dumme seg ut hvis de skal opptre eller fremføre noe viktig. Det er ikke rart hvis de har vokst opp med å bli sendt vekk og lært at det de har å komme med ikke er viktig eller interessant for andre.

 

Anonymous poster hash: 197fa...a70

[Anonym bruker]

Det er jo ikke bare en dans, men også sang. Det er greit at de tenker det er stort for barnet, men det går også an å øve barnet på å ikke være i sentrum hele tiden. Anonymous poster hash: 1502c...9c5

Tåler dere ikke 1 dans og sang? Trasig

 

Anonymous poster hash: e106c...98f

[Anonym bruker]

Anonym bruker, on 14 Mar 2017 - 16:02, said:

Tåler dere ikke 1 dans og sang? Trasig

 

 

Anonymous poster hash: e106c...98f

Tåler det gjør vi jo, det er jo derfor vi klapper og smiler. Men når det er hver gang, og alltid dette barnet, så blir vi litt lei. Hun kommer også og avbryter i ett sett. Anonymous poster hash: 1502c...9c5

[Anonym bruker]

Jeg snakker selvsagt ikke om de ungene som vil vise en dans eller sang, trodde d var nokså innlysende. Vi er jo glad i barn. De ungene jeg snakker om er ekstreme, som: "Se på meg, hallo!!! -Mamma!!?!? -Mamma!! -Hvorfor ler dere?! -Nå skal jeg danse!! -Vræææææl *har slått seg*.

Og det er alltid så "mye" med dem... Var på fornøyelsespark med de, en slo seg, den andre hadde bæsja, så var første tørst, så hadde nestemann vondt et sted, så var det kjedelig å stå i kø, så skulle de ha is og brus og orket ikke å gå osv osv.

For et kaos det må være å leve i!! Vi blir utslitte etter bare en dag.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 4ee6f...080

[Anonym bruker]

Jeg har en på 3,5. Og hvordan sier man ifra da? Kan ikke akkurat kjefte høylytt og be henne holde kjeft foran besøket.

 

Hun er veldig se på meg, hvorfor gjør du sånn. Hun får oppmerksomhet av oss så det står ikke på det, men hun har ikke lært seg de sosiale kodene og tror at alle voksne er fritt frem.

 

Anonymous poster hash: d443c...9f5

Så lenge du ikke har verktøyene til å korrigere henne, vil hun jo fortsette. Tafatte foreldre får masete barn. Det er en naturlov.

 

Anonymous poster hash: 26fc5...574

[Anonym bruker]

Jeg liker barn som viser seg frem og heier på dem som krever oppmerksomhet.

Alt for mange voksne er redde for å dumme seg ut hvis de skal opptre eller fremføre noe viktig. Det er ikke rart hvis de har vokst opp med å bli sendt vekk og lært at det de har å komme med ikke er viktig eller interessant for andre.

 

Anonymous poster hash: 197fa...a70

Det viktigste å lære er vel at du ikke skal kreve andres oppmerksomhet før du faktisk har noe å vise fram. Har de øvd og vil framføre det, flott. Vil de bare stå og vrikke for å sikre seg at alles øyne hviler på dem, da kan de godt få beskjed om at nå er det tid for ro og fred, for nå vil de voksne prate.

 

Man gjør ungene en bjørnetjeneste hvis man innbiller dem at de har fortjent en masse gratis fokus, eller lar dem tro de er såååå dyktige og musikalske (hvis det ikke stemmer.)

 

Anonymous poster hash: 26fc5...574