Gir opp menn.

[Anonym bruker]

Det er 9 år siden, jeg og barnefar gikk fra hverandre. Jeg har vært i 2 forhold på denne tiden, ene varte i 2 år, og det andre i 1 år. Så har jeg jo datet en del.

Første mannen jeg var sammen med, ble det slutt med, da han gjorde en annen gravid. Andre mannen, løy vel om det meste, og spilte så mye på følelser. Og det var ikke så pent brudd.

 

Flere av mennene jeg har datet, så har jeg på egenhånd funnet ut, at de har samboer og barn. Og ellers så er det utrolig hva menn gjør, for å få sex, sier alle de rette tingene, og dater deg ofte i 2 mnd. Bare for å få sex.

 

Og nå var det sist mann jeg egentlig dater nå, men jeg avslutter det nå og. Dette er en mann jeg har kjent i 4 år, han har alltid vært ærlig, om når han er i forhold, når han har datet andre osv. Vi har jo begge vært i forhold, og datet andre. Vi har alltid hatt en lett flørtende tone mellom oss. Men timingen har vært litt dårlig. Helt til nylig, da vi begge fant ut at vi hadde vært single en stund, og klare for noe nytt. Så vi startet å date, og begge klare på at vi ønsker noe seriøst. Så finner jeg ut, at han ble pappa for noen måneder siden, og jeg vet ikke om han er sammen med barnemoren. Vet de var sammen for 2 år siden. Vi har og pratet om, hvor viktig ærlighet er.

 

Kjenner jeg bare gir opp. Hvor er de seriøse, ærlige mennene?

Anonymous poster hash: 74e49...524

[Anonym bruker]

I den gruppen menn som er i en liga for lavt for din smak.

Anonymous poster hash: a1aa5...a8f

[Anonym bruker]

 

I den gruppen menn som er i en liga for lavt for din smak.

 

Anonymous poster hash: a1aa5...a8f

 

 

Sist mann er eldre enn meg, kraftig overvektig, og ikke spesielt kjekk, men morsom. Tro meg, jeg går ikke etter utseende.

 

Anonymous poster hash: 74e49...524

[Anonym bruker]

Bare nyskjerrig.. hvor i landet bor du? Har disse mennene noe felles? Yrke?

 

Anonymous poster hash: 6be2f...8a1

[Anonym bruker]

Sist mann er eldre enn meg, kraftig overvektig, og ikke spesielt kjekk, men morsom. Tro meg, jeg går ikke etter utseende.

Anonymous poster hash: 74e49...524

Få se her, status, penger, "han må være sånn og sånn, hvis han har en tallerken ståendes i oppvaskkummen en eneste gang så er han uaktuell, eller hvis...".

 

Liga for lav fon din smak. Der har du de. Du vet, de som er helt vanlige og normale, akkurat som oss kvinner, men har noen skavanker, noen feil, noen erfaringer her i livet som gjør at de ikke er de mest frempå og er litt skeptiske til å begynne med, akkurat som oss kvinner.

 

Anonymous poster hash: a1aa5...a8f

[Anonym bruker]

Jeg melder meg inn  å klubben for damer som har gitt opp menn!

Er bare så lei av falske menn som lyver,er utro og som oppfører seg som en drittsekk.

Anonymous poster hash: 86f28...b12

[Anonym bruker]

Samme her. Jeg kan ikke fatte og begripe hva galt i verden jeg har gjort for å ende opp med disse idiotene!

 

 

 

Anonymous poster hash: 18f77...239

[Anonym bruker]

Du er fellesnevneren her. Du tiltrekker deg feil type menn. Fiks deg selv.

 

Samme som de damene som alltid finner konemisshandlere. Klart mennene burde fengsles, men det hjelper ikke kvinnene som alltid finner nye konemishandlere. Enten må du:

A. Oppdra alle menn når det gjelder løgn, utroskap, konemishandling etc.

B. Date alle menn, til drittsekkene er i fengsel.(ikke løgnerne da)

C. Gi opp menn for alltid.

D. Innse at du kun kan endre deg selv, ingen andre og at du kan lære deg å finne riktig type menn.

 

Å være en som skylder på andre eller gir opp er ikke spesielt attraktive egenskaper. Å anta at alle menn er slik, eller at alle menn med riktige egenskaper er opptatt er ikke sant. Menn skiller seg fra damer som skylder på andre eller gir opp på daglig basis. 

Anonymous poster hash: 25e78...a47

[Anonym bruker]

 

Du er fellesnevneren her. Du tiltrekker deg feil type menn. Fiks deg selv.

 

Samme som de damene som alltid finner konemisshandlere. Klart mennene burde fengsles, men det hjelper ikke kvinnene som alltid finner nye konemishandlere. Enten må du:

A. Oppdra alle menn når det gjelder løgn, utroskap, konemishandling etc.

B. Date alle menn, til drittsekkene er i fengsel.(ikke løgnerne da)

C. Gi opp menn for alltid.

D. Innse at du kun kan endre deg selv, ingen andre og at du kan lære deg å finne riktig type menn.

 

Å være en som skylder på andre eller gir opp er ikke spesielt attraktive egenskaper. Å anta at alle menn er slik, eller at alle menn med riktige egenskaper er opptatt er ikke sant. Menn skiller seg fra damer som skylder på andre eller gir opp på daglig basis. 

 

Anonymous poster hash: 25e78...a47

 

 

 

 

Problemet er at man ofte ikke klarer å vite HVA konkret som er feil med deg og hvorfor du tiltrekker deg feil type menn. Jeg har bare vært med menn som er utro og tar meg for gitt. Selv om jeg endret meg kolossalt fra jeg var 18 til jeg nå er 35. Mennene har vært svært forskjellige i alder, yrke, intelligens, utseende, livssyn og så videre. Likevel er fellesnevneren at de puler rundt, slutter å ha sex med meg og behandler meg som hushjelp og barnevakt for dem. Jeg har gått til flere psykologer, snakket med venner, omgivelser og prøvd å lese meg opp på HVORFOR jeg tiltrekker meg den typen menn og hva konkret jeg kan endre ved meg selv. Foreløpig har ingen klart å finne svar på det, og da tror jeg at jeg kommer til å forbli singel, selv om jeg egentlig har stort behov for sex og er et "parmenneske". Orker ikke å oppleve samme dritten om igjen.

 

Og nei, jeg antar ikke at ALLE menn er slik. Jeg antar at alle som finner meg attraktiv slik jeg er i dag, er slik.

 

P.S. Selv om man lærer seg å finne riktig type menn, er det ikke gitt at man klarer å få en riktig type mann interessert i seg.

 

Anonymous poster hash: c640a...3e3

[Anonym bruker]

Problemet er at man ofte ikke klarer å vite HVA konkret som er feil med deg og hvorfor du tiltrekker deg feil type menn. Jeg har bare vært med menn som er utro og tar meg for gitt. Selv om jeg endret meg kolossalt fra jeg var 18 til jeg nå er 35. Mennene har vært svært forskjellige i alder, yrke, intelligens, utseende, livssyn og så videre. Likevel er fellesnevneren at de puler rundt, slutter å ha sex med meg og behandler meg som hushjelp og barnevakt for dem.

 

Mennene du nevner er veldig ulike og jeg mener at du er fellesnevneren. Du tillater dem å behandle deg som hushjelp og barnevakt. Du lar dem se på TV, jobbe overtid, dra på byen, dra på hyttetur uten at du krever at de gjør halvparten av arbeidet. Fellesnevneren er at du ikke setter grenser uansett om du er samme med mennesker som har forskjellig alder, yrke, intelligens, utseende, livssyn og så videre.

 

Jeg har gått til flere psykologer, snakket med venner, omgivelser og prøvd å lese meg opp på HVORFOR jeg tiltrekker meg den typen menn og hva konkret jeg kan endre ved meg selv. Foreløpig har ingen klart å finne svar på det, og da tror jeg at jeg kommer til å forbli singel, selv om jeg egentlig har stort behov for sex og er et "parmenneske". Orker ikke å oppleve samme dritten om igjen.

 

Jeg er ikke overbevist om at flere psykologer ikke har sagt til deg at du har problemer med å sette grenser. Du står ikke på kravene om likt bidrag til barnevakt og husarbeid som høres ut som dine verdier. Du blir ikke fornøyd når du ikke oppfører deg i tråd med dine verdier. Selvmordsbombere oppfører seg i tråd med sine verdier og er glade før de dør. Du er ikke det. Menn forstår at du kan behandles som en dørmatte og dessverre er det menn som da benytte seg av den muligheten. De tror kanskje at det ikke blir store konsekvenser av å "pule rundt" som du sier. Jeg tror du er et snilt, ettergivende ja-menneske, som aldri blir lykkelig til du setter foten ned og krever det du mener du kan kreve i stor og smått i hverdagen. Den gode nyheten er at alle ja-mennesker blir lei. Nesten INGEN mennesker går i graven som ja-mennesker. Jeg ville tatt opp det med grensesetting og det å være ja-menneske med en psykolog hvis jeg var deg. Desto tidligere du jobber med det, desto bedre.

 

Og nei, jeg antar ikke at ALLE menn er slik. Jeg antar at alle som finner meg attraktiv slik jeg er i dag, er slik.

 

P.S. Selv om man lærer seg å finne riktig type menn, er det ikke gitt at man klarer å få en riktig type mann interessert i seg.

Jeg tror det ordner seg når man har ordnet seg selv og gir seg litt tid etter det. 

 

"Sist mann er eldre enn meg, kraftig overvektig, og ikke spesielt kjekk, men morsom. Tro meg, jeg går ikke etter utseende."

Jeg vet ikke om dette var trådstarter eller ikke, men du går hverken etter utseende eller etter et snilt ja-menneske. Må jo gå dårlig da. Tror den personlighetstypen passer deg best. Så blir det største problemet at dere er i butikken og sier "Kinesisk eller Italiensk.. bestem du.. Nei bestem du." 

 

Anonymous poster hash: 25e78...a47

[Anonym bruker]

 

Problemet er at man ofte ikke klarer å vite HVA konkret som er feil med deg og hvorfor du tiltrekker deg feil type menn. Jeg har bare vært med menn som er utro og tar meg for gitt. Selv om jeg endret meg kolossalt fra jeg var 18 til jeg nå er 35. Mennene har vært svært forskjellige i alder, yrke, intelligens, utseende, livssyn og så videre. Likevel er fellesnevneren at de puler rundt, slutter å ha sex med meg og behandler meg som hushjelp og barnevakt for dem.

 

Mennene du nevner er veldig ulike og jeg mener at du er fellesnevneren. Du tillater dem å behandle deg som hushjelp og barnevakt. Du lar dem se på TV, jobbe overtid, dra på byen, dra på hyttetur uten at du krever at de gjør halvparten av arbeidet. Fellesnevneren er at du ikke setter grenser uansett om du er samme med mennesker som har forskjellig alder, yrke, intelligens, utseende, livssyn og så videre.

 

Jeg har gått til flere psykologer, snakket med venner, omgivelser og prøvd å lese meg opp på HVORFOR jeg tiltrekker meg den typen menn og hva konkret jeg kan endre ved meg selv. Foreløpig har ingen klart å finne svar på det, og da tror jeg at jeg kommer til å forbli singel, selv om jeg egentlig har stort behov for sex og er et "parmenneske". Orker ikke å oppleve samme dritten om igjen.

 

Jeg er ikke overbevist om at flere psykologer ikke har sagt til deg at du har problemer med å sette grenser. Du står ikke på kravene om likt bidrag til barnevakt og husarbeid som høres ut som dine verdier. Du blir ikke fornøyd når du ikke oppfører deg i tråd med dine verdier. Selvmordsbombere oppfører seg i tråd med sine verdier og er glade før de dør. Du er ikke det. Menn forstår at du kan behandles som en dørmatte og dessverre er det menn som da benytte seg av den muligheten. De tror kanskje at det ikke blir store konsekvenser av å "pule rundt" som du sier. Jeg tror du er et snilt, ettergivende ja-menneske, som aldri blir lykkelig til du setter foten ned og krever det du mener du kan kreve i stor og smått i hverdagen. Den gode nyheten er at alle ja-mennesker blir lei. Nesten INGEN mennesker går i graven som ja-mennesker. Jeg ville tatt opp det med grensesetting og det å være ja-menneske med en psykolog hvis jeg var deg. Desto tidligere du jobber med det, desto bedre.

 

Og nei, jeg antar ikke at ALLE menn er slik. Jeg antar at alle som finner meg attraktiv slik jeg er i dag, er slik.

 

P.S. Selv om man lærer seg å finne riktig type menn, er det ikke gitt at man klarer å få en riktig type mann interessert i seg.

Jeg tror det ordner seg når man har ordnet seg selv og gir seg litt tid etter det. 

 

"Sist mann er eldre enn meg, kraftig overvektig, og ikke spesielt kjekk, men morsom. Tro meg, jeg går ikke etter utseende."

Jeg vet ikke om dette var trådstarter eller ikke, men du går hverken etter utseende eller etter et snilt ja-menneske. Må jo gå dårlig da. Tror den personlighetstypen passer deg best. Så blir det største problemet at dere er i butikken og sier "Kinesisk eller Italiensk.. bestem du.. Nei bestem du." 

 

 

Anonymous poster hash: 25e78...a47

 

 

Å joda, jeg klarer å sette grenser. Utro drittsekk nr. 1 ble kastet ut etter at jeg fant ut av det, så jeg tilga ikke. Med nr. 2 kom det ikke frem i lyset før etter at det ble slutt, så jeg "aksepterte" ikke noe jeg ikke visste om. Utro drittsekk nr. 3 ble ikke kastet ut med en gang, da det var snakk om at gammel flamme blusset opp igjen, han innrømmet alt, jobbet knallhardt med forholdet sammen med meg. Likevel uteble sexen helt rett etter at jeg fant ut av utroskapen. Jeg har satt grenser for menn. Nr. 2 ble kastet ut fordi han etter gjentatte beskjeder om å dra sin del av lasset i forholdet ikke gadd å bry seg. Med nr. 3 er jeg på randen til samlivsbrudd nå - han har skjerpet seg kraftig i noen uker etter rolig, men streng samtale fra min side, men så sklir det ut igjen. Vi har små barn sammen, så da er terskelen for å hive noen ut høyere, enn når man ikke har små barn. Vi bor også i hans hjembygd, slik at jeg kommer til å miste så å si hele omgangskretsen hvis jeg går, og da blir jeg litt til. Man kan ikke tvinge en voksen mann til å vaske et gulv, henge opp klesvask eller vaske bilen. Man kan heller ikke tvinge en voksen mann til å finne seg en jobb etter endt studie når det faktisk ikke finnes jobber der vi bor nå, jeg har stilling med veldig høy lønn og boligpriser har falt betraktelig etter at vi kjøpte hus for 6 år siden. Og man kan ikke tvinge en voksen mann til å ha sex med seg hvis mannen ikke klarer det.

 

Jeg har flørtet og datet mye i mine singelperioder fordi jeg syntes det var gøy, uten at jeg alltid higet etter et forhold. Likevel er det kun disse tre som oppriktig var interessert i meg i løpet av mitt liv.

 

Og nei, ingen psykologer har fortalt meg at jeg har problemer med grensesetting. For grensesetting ift. husarbeid og helgeturer er noe man gjør overfor barn. Man kan gjerne si til en voksen mann at man ikke VIL at han skal dra på tur (og ifølge damene her inne er man da kjip bitch som leker mamma til mannen sin og er dømt til å bli bedratt eller forlatt). Stemningen og respekten for partneren blir ikke bedre fordi man nekter mannen ting. Forholdet blir likeverdig og stabilt kun hvis mannen selv innser at han ikke kan gjøre det og det, at han må bidra i huset og så videre. Så lenge man maser og forbyr, oppnår man bare at forholdet blir dårligere og dårligere.

 

Med samboer nr. 3 har jeg som sagt vært streng, han har flyttet ut en periode da jeg fikk nok i fjor, men tryglet og ba om å komme tilbake, jeg elsket ham jo enda veldig sterk, og gikk med på det. Det holdt i 4 måneder, så begynte han på'n igjen. Nå vurderer jeg å gjøre det slutt for godt, selv om det betyr å ikke se barna mine hver dag, ikke få noe avlastning i hverdagen og miste hele omgangskretsen slik at jeg blir mutters alene med barna. Og samtidig så tror jeg ikke at jeg noen gang tar sjansen på å involvere meg med en ny mann igjen. Jeg orker ikke å oppleve det samme en gang til.

 

Anonymous poster hash: c640a...3e3

[Anonym bruker]

Bare nyskjerrig.. hvor i landet bor du? Har disse mennene noe felles? Yrke?

 

Anonymous poster hash: 6be2f...8a1

 

De fleste mennene kommer fra Oslo, Asker og Drammen. De har jobbet innen IT, butikk, økonomi, ingeniør, hjelpepleier, sjåfør, elektriker og snekker. De har ikke så mye til felles, jeg dater forskjellige menn.

 

Anonymous poster hash: 74e49...524

[Anonym bruker]

 

Få se her, status, penger, "han må være sånn og sånn, hvis han har en tallerken ståendes i oppvaskkummen en eneste gang så er han uaktuell, eller hvis...".

 

Liga for lav fon din smak. Der har du de. Du vet, de som er helt vanlige og normale, akkurat som oss kvinner, men har noen skavanker, noen feil, noen erfaringer her i livet som gjør at de ikke er de mest frempå og er litt skeptiske til å begynne med, akkurat som oss kvinner.

 

Anonymous poster hash: a1aa5...a8f

 

 

Han må kunne forsørge seg selv, ellers spiller det ingen rolle om han er kirurg, eller ufør. Jeg finnes ikke materialistisk. Jeg er selv lett rotete av meg, så tallerken i vasken reagerer jeg overhodet ikke på. Jeg har faktisk ikke høye krav til en mann. Men han må være snill, ærlig, og behandle meg med respekt.

 

 

Anonymous poster hash: 74e49...524

[Anonym bruker]

Og nei, ingen psykologer har fortalt meg at jeg har problemer med grensesetting. For grensesetting ift. husarbeid og helgeturer er noe man gjør overfor barn. Man kan gjerne si til en voksen mann at man ikke VIL at han skal dra på tur (og ifølge damene her inne er man da kjip bitch som leker mamma til mannen sin og er dømt til å bli bedratt eller forlatt). Stemningen og respekten for partneren blir ikke bedre fordi man nekter mannen ting. Forholdet blir likeverdig og stabilt kun hvis mannen selv innser at han ikke kan gjøre det og det, at han må bidra i huset og så videre. Så lenge man maser og forbyr, oppnår man bare at forholdet blir dårligere og dårligere.

 

Du har helt rett at bare han kan fikse seg selv. Det blir som jeg velger venner. De som ikke holder mål, stiller nærgående personlige spørsmål, har politiske syn som er totalt motsatt av mine egne, er mennesker jeg bare velger å ikke omgås med. Jeg kan ikke forandre dem. Nå har ikke jeg barn med dem, så din situasjon er annerledes, men ikke i prinsippet. Jeg har også forkastet forhold der jeg mente hun ikke holdt mål. Man skal uttrykke sine krav og de er ikke krav, dersom de ikke får noen følger. Det vil si at du tar deg selv ut av ligningen. Jeg synes du stiller rimelige krav. Du er ikke kjip bitch. Dersom du setter grenser, kan det være at du kun har vært uheldig med partnere. Merkeligere ting har skjedd. Alternativt, sitter mennene med svaret på hvorfor de behandler deg som de gjør. Saken kan være ditt ansvar, men det kan også være dem. Forstår din motløshet bedre nå. Håper at forholdet enten bedrer seg eller at du finner en mer verdig mann som også liker deg i fremtiden. Tror du selv at du skiller deg veldig fra normalen på noen måter? Utseendet, klær, kropp, politikk og livssyn, innadvent / utadvent, fakter som gjør at du tror kun 3 har vist stor nok interesse for deg? 

Anonymous poster hash: 25e78...a47

[Anonym bruker]

 

Du er fellesnevneren her. Du tiltrekker deg feil type menn. Fiks deg selv.

 

Samme som de damene som alltid finner konemisshandlere. Klart mennene burde fengsles, men det hjelper ikke kvinnene som alltid finner nye konemishandlere. Enten må du:

A. Oppdra alle menn når det gjelder løgn, utroskap, konemishandling etc.

B. Date alle menn, til drittsekkene er i fengsel.(ikke løgnerne da)

C. Gi opp menn for alltid.

D. Innse at du kun kan endre deg selv, ingen andre og at du kan lære deg å finne riktig type menn.

 

Å være en som skylder på andre eller gir opp er ikke spesielt attraktive egenskaper. Å anta at alle menn er slik, eller at alle menn med riktige egenskaper er opptatt er ikke sant. Menn skiller seg fra damer som skylder på andre eller gir opp på daglig basis. 

 

Anonymous poster hash: 25e78...a47

 

 

Jeg tror ikke alle menn er sånn, tror det og finnes flotte menn der ute. Men tror de er kort tid på singelmarkedet, og ikke i flertall. Nå er jeg 39 år, og mange menn er nå skadeskutt, eller de skal bare nyte livet, og pule rundt. Jeg treffer ikke på menn i yrket mitt, og ellers så går mye tid med til barna. Så jeg treffer menn på nettdating, og der er det jo mye av den mennene som ikke er bra.

 

Jeg har veldig god selvinnsikt, og det er ikke meg det er noe galt med. Jeg kunne fått en strålende attest, fra alle mine siste 3 ekser. De sier selv at de kunne ikke fått bedre kjæreste. Men 2 av de var følelsesmessig ødelagt, og en bare tok meg for gitt, og trodde jeg aldri ville gå. Men jeg går blir jeg behandlet dårlig over tid.

 

Og jeg har aldri vært sammen med psykopater, eller voldelige menn. Jeg finner jo snille, smarte menn. Men noen av de lyver, noen sliter med seg selv. OSV.

 

Anonymous poster hash: 74e49...524

[Anonym bruker]

 

Og nei, ingen psykologer har fortalt meg at jeg har problemer med grensesetting. For grensesetting ift. husarbeid og helgeturer er noe man gjør overfor barn. Man kan gjerne si til en voksen mann at man ikke VIL at han skal dra på tur (og ifølge damene her inne er man da kjip bitch som leker mamma til mannen sin og er dømt til å bli bedratt eller forlatt). Stemningen og respekten for partneren blir ikke bedre fordi man nekter mannen ting. Forholdet blir likeverdig og stabilt kun hvis mannen selv innser at han ikke kan gjøre det og det, at han må bidra i huset og så videre. Så lenge man maser og forbyr, oppnår man bare at forholdet blir dårligere og dårligere.

 

Du har helt rett at bare han kan fikse seg selv. Det blir som jeg velger venner. De som ikke holder mål, stiller nærgående personlige spørsmål, har politiske syn som er totalt motsatt av mine egne, er mennesker jeg bare velger å ikke omgås med. Jeg kan ikke forandre dem. Nå har ikke jeg barn med dem, så din situasjon er annerledes, men ikke i prinsippet. Jeg har også forkastet forhold der jeg mente hun ikke holdt mål. Man skal uttrykke sine krav og de er ikke krav, dersom de ikke får noen følger. Det vil si at du tar deg selv ut av ligningen. Jeg synes du stiller rimelige krav. Du er ikke kjip bitch. Dersom du setter grenser, kan det være at du kun har vært uheldig med partnere. Merkeligere ting har skjedd. Alternativt, sitter mennene med svaret på hvorfor de behandler deg som de gjør. Saken kan være ditt ansvar, men det kan også være dem. Forstår din motløshet bedre nå. Håper at forholdet enten bedrer seg eller at du finner en mer verdig mann som også liker deg i fremtiden. Tror du selv at du skiller deg veldig fra normalen på noen måter? Utseendet, klær, kropp, politikk og livssyn, innadvent / utadvent, fakter som gjør at du tror kun 3 har vist stor nok interesse for deg? 

 

Anonymous poster hash: 25e78...a47

 

 

 

Nå er jeg ikke noe skjønnhet, og aldri vært det. Aldri vært populær på skolen, på universitetet eller på byen, blir så å si aldri sjekket opp. Men jeg stemmer på et av de største partiene i Norge, har OK kropp (etter flere barn så er jeg ingen fotomodell, men er ikke overvektig), fine klær, høye hæler ofte, ikke religiøs og er ganske utadvent, har humor. Så jeg vet faktisk ikke hva som er galt med meg. Og jeg tror ikke jeg får svar hvis jeg spør mine to ekser. Jeg spurte min nåværende samboer ved flere anledninger om hva som er galt med meg, men fikk ikke noe fornuftig svar der heller.

 

Anonymous poster hash: c640a...3e3

[mipsmaster]

 

Jeg tror ikke alle menn er sånn, tror det og finnes flotte menn der ute. Men tror de er kort tid på singelmarkedet, og ikke i flertall. Nå er jeg 39 år, og mange menn er nå skadeskutt, eller de skal bare nyte livet, og pule rundt. Jeg treffer ikke på menn i yrket mitt, og ellers så går mye tid med til barna. Så jeg treffer menn på nettdating, og der er det jo mye av den mennene som ikke er bra.

 

Jeg har veldig god selvinnsikt, og det er ikke meg det er noe galt med. Jeg kunne fått en strålende attest, fra alle mine siste 3 ekser. De sier selv at de kunne ikke fått bedre kjæreste. Men 2 av de var følelsesmessig ødelagt, og en bare tok meg for gitt, og trodde jeg aldri ville gå. Men jeg går blir jeg behandlet dårlig over tid.

 

Og jeg har aldri vært sammen med psykopater, eller voldelige menn. Jeg finner jo snille, smarte menn. Men noen av de lyver, noen sliter med seg selv. OSV.

 

Anonymous poster hash: 74e49...524

 

 

Tror du har rett i mye du skriver. Etter et lengre forhold kom jeg selv på kjøttmarkedet som 30-åring. Kamerater slo seg til ro og jeg var lei vanskelig forhold. Ble noen kortere forhold etter hverandre i håp om å finne en bedre match. Har møtt noen med for mye bagasje/diagnoser på nettdating og andre som har tatt dårlige valg, selv når forholdene lå til rette for bedre valg. 35, jobber og bruker alle pengene, på leiemarkedet sentralt i Oslo og de tenker lite på fremtiden. Morro nå jenter. Ble ikke "pule rundt" for meg, men sex når man dater er ikke uvanlig. Greit med frihet, men har alltid ville ha en som var litt mer lik meg selv. Spart penger, har bolig, utdannelse, utseendet, ok kropp, intelligent, humor etc. Siste jeg ikke ville date mer enn 3 mnd. var allmennpraktiserende lege. Jeg ønsker kjemien i tillegg. Det var det eneste som ikke stemte for min del. Jeg er kravstor og kan selvfølgelig spenne bein på meg selv der. Jeg har ikke funnet mange løgnere, men gullgravere med merkevesker uten stabil fremtid er det nok av der ute. 

[Anonym bruker]

 

Nå er jeg ikke noe skjønnhet, og aldri vært det. Aldri vært populær på skolen, på universitetet eller på byen, blir så å si aldri sjekket opp. Men jeg stemmer på et av de største partiene i Norge, har OK kropp (etter flere barn så er jeg ingen fotomodell, men er ikke overvektig), fine klær, høye hæler ofte, ikke religiøs og er ganske utadvent, har humor. Så jeg vet faktisk ikke hva som er galt med meg. Og jeg tror ikke jeg får svar hvis jeg spør mine to ekser. Jeg spurte min nåværende samboer ved flere anledninger om hva som er galt med meg, men fikk ikke noe fornuftig svar der heller.

 

Anonymous poster hash: c640a...3e3

Det er ikke noe galt med deg som partner eller person. Det "gale" skjer jo allerede idet man faller for en fyr. Det du faller for (ubevisst) er noe du gjenkjenner uten å vite det. En type, en måte å være på.

 

Tipset må være å gi en annen type mann sjansen en gang i blant, en type som ikke setter ditt hjerte i brann, men som har noen egenskaper du verdsetter.

 

Anonymous poster hash: 48f5e...dc6